Den vinteren det var så kaldt
●●Vi visste at det var mange som var uten strøm. Som hadde vaert det lenge. Vi hørte om kaotiske tilstander etter denne snørike helga i februar.
Jeg var rusten i form og skriving, etter lang foreldrepermisjon, og en lang influensa. Men vi måtte dra til Finsland. Der var det ille. Jeg meldte meg, og fikk med min danske fotografkollega.
Da vi kjørte oppover mot Finsland, var det som å tre inn i en annen verden. Snøen lå tung på traerne. Mange brøt sammen av tyngden, gjerne over kraftlinjene. Vi vasset til livet i snø da vi forsøkte å ta oss utenfor veien.
Vi møtte en hvit verden med uvanlige lyder. Lyden av aggregatet utenfor butikken i Finsland. Helikopteret fra Agder Energi, som forsøkte å finne feil på kraftlinjene. Folk som samlet seg og pratet sammen. Uten mobildekning.
Som i en helt annen tid, men likevel ikke. Det skal jeg huske: Vi er sårbare i hverdagen vår. Det skal bare et strømbrudd til, før verden slik vi kjenner den forandrer seg helt.