Han er årets idrettsnavn på Sørlandet

Skøyteløperen Simen Spieler Nilsen (25) er kåret til årets idrettsnavn på Sørlandet av Faedrelandsvennen.

– Jeg trodde gullsjansen vår røyk der, sier Simen Spieler Nilsen.

Faedrelandsvennen møter 25-åringen på Myra kunstisbane i Arendal. Det er her han har lagt ned tusenvis av treningstimer, og 21. februar i fjor under OL i Pyeongchang fikk han full valuta for innsatsen da Norge gikk inn til Ol-gull i lagtempo etter to naermest perfekte løp.

– Det var dagen da alt stemte, sier arendalitten.

RESERVEN SPRAKK HALVVEIS

Men bak Ol-gullet, var det dramatikk. Selv visste Spieler Nilsen at han var i kalasform. Det kjente han på trening, og da han gikk den individuelle øvelsen 5000 meter i Sør-korea, gikk han inn til en sterk 13. plass – og smadret sin gamle personlige rekord på lavlandsbane.

– Jeg var i kanonform under hele OL, og på 5000 meteren fikk jeg en god bekreftelse på det. Da var jeg bare to sekunder bak sølvet, sier landslagsløperen.

Men lagtempo består av fire utøvere, Håvard Bøkko, Sverre Lunde Pedersen og Sindre Henriksen i tillegg til Spieler Nilsen, selv om det bare er tre som går hvert løp. Men da Bøkko slet med en vond fot, valgte landslagstrener Sondre Skarli å sette inn Sindre Henriksen i kvalifiseringen, og det var da det holdt på å gå galt.

– Sindre gikk veldig godt i fire runder, sier Spieler Nilsen.

Men lagtempo er 3000 meter – eller 7,5 runder – og det ideelle er å ha en harmonisk trio som bytter på å ta føringer. Men i andre halvdel av løpet slet Henriksen mer og mer med å holde følge.

– Det er den verste dagen min på skøytebanen noen gang. Jeg slet hele veien. Det er min feil at vi ikke hadde bestetid. Det gikk i svart da jeg skulle dra og da var det tre runder igjen. Det føltes ut som jeg gikk på klister, mens de andre gikk med det langrennsgutta gikk med, forklarte Henriksen til NTB.

– SOM å SVEVE På EN SKY

Likevel holdt det til plass i semifinalen, men med bare tredje beste tid i kvalifiseringen, måtte Norge møte regjerende Ol-mestere Nederland i semifinalen. Der stilte stormakten med Jan Blokhuijsen, Patrick Roest og ikke minst Sven Kramer, som har dominert internasjonal skøytesport i mer enn ti år. Men hele laget hadde individuelle Ol-medaljer på Cv’en.

Norge svarte med å sette Henriksen ut og Bøkko inn, og dermed stilte Norge med trioen som har en rekke gode opplevelser sammen. Det ga selvtillit.

– Vi visste at vi måtte levere et bortimot maksløp, men vi visste også at vi hadde masse å gå på fra kvalifiseringen.

Enden på visa ble at Norge leverte til terningkast seks, og i tillegg til å slå ut Nederland, satte de også olympisk rekord.

– Det var en utrolig deilig følelse, og selv om det høres rart ut, var følelsen faktisk enda deiligere der enn da vi vant finalen. Så mye betydde det, sier austegden.

Det var to timer mellom semifinalen og finalen, og Spieler Nilsen beskriver ventetiden som en lykkerus.

– Først følte vi bare på en vanvittig lykkerus. Deretter måtte vi prøve å lande litt og sykle syra ut av beina. Så gikk vi i garderoben for å fyre hverandre opp. Stemningen var helt vanvittig. Det var som å sveve på en sky. Uansett utfall i finalen var vi jo sikret sølv, men alle var klare for å fighte for gull.

– BRØYT EN BARRIERE

I finalen sto Sør-korea for tur, og selv om hjemmehåpet var så vidt foran rundt halvveis, var Norge anført av «lokomotivet» Sverre Lunde Pedersen et sterkere lag når finalen skulle avgjøres.

Da Norge gikk over målstreken, var Spieler Nilsen historisk. Aldri før hadde en sørlending vunnet gull i vinter-ol.

– Det er veldig kult å ha brutt en barriere, og kunne si at jeg var først.

Gullet har hatt enorm betydning for Spieler Nilsen. Fortsatt ligger det i en skuff hjemme i Arendal, men som et symbol er det svaert viktig.

– Jeg tar en titt på medaljen hvis jeg føler at jeg trenger det. Jeg føler meg ikke dårlig når jeg ser på den, gliser han.

Gullet har også hatt stor betydning økonomisk. Det var mange dører som åpnet seg etter 21. februar 2018.

– Jeg har både fått flere og større sponsoravtaler og flere og større stipender. Å vaere landslagsløper på skøyter er ikke som å vaere for eksempel landslagsløper i skiskyting, hvor man får fast inntekt fra forbundet. Jeg har ikke lenger de samme økonomiske bekymringene som før.

I kampen om å bli «Årets idrettsnavn» på Sørlandet, en kåring som avløser tradisjonsrike Bragdstatuetten, og som sportsredaksjonen i Faedrelandsvennen fortsatt står bak, danket han ut blant annet Marte Olsbu Røiseland, som vant individuelt OLsølv i Pyeongchang, og Vipers som vant alle tre titler i Norge samt ble nummer to i Ehf-cupen.

– Det er en stor aere å vinne i konkurranse med de tøffe navnene, sier Simen Spieler Nilsen.