Kristen G. Taraldsen til minne
●● Journalist i Fa ed re landsvennen gjennom naermere 30 år, Kristen G. Taraldsen, er død 82 år gammel. Taraldsen var på juleferie i Telemark da han brått ble syk, men han hadde også slitt med sykdom gjennom høsten. Noen få dager før jul presenterte han imidlertid sin siste bok, bind 2 av historien om Aust-agders krigsseilere i utenriksfart, «Frihetens seilas». Denne gangen skrev han om styrmenn og telegrafister, mens bind 1 tok for seg kapteinene som seilte under krigen. Til sammen er dette bøker på over 800 sider om sjøfolks innsats under krigen.
Taraldsen hadde dessuten nettopp levert ferdig ennå en bok, en maritim historie om O.B. Sørensens rederi, som kommer ut etter hans død.
De to siste bøkene forteller om hans to store interesser, andre verdenskrig og maritim historie. Det er naturlig å anta at ingen hadde større kunnskap om Aust-agders krigshistorie eller maritime historie enn ham. Hans første bok kom ut i 1984, «Da krigen kom til Lillesand», og var den dramatiske historien om det tyske troppetransportskipet« Ri ode Janeiro », som ble torpedert av en polsk ubåt utenfor Lillesand den 8. april 1940. Siden har han skrevet et tjuetalls bøker om krigen på Sørlandet, rederihistorier, historien til Arendals Sjømandsforening, bankhistorie og vaert medforfatter av en bok om pressefolk på Agder gjennom tidene. Selv var han spesielt stolt av at boka om «Rio de Janeiro» var pensum på Sjøkrigsskolen. I 1994 kom hans kanskje mestkjente bok, om motstandsbevegelsen på Sørlandet ,« Frihetens flamme – major Laudal og hans menn».
Taraldsen var født i Solør, men kom til Arendal i tiårsalderen. Han bodde det aller meste av livet på Hisøy.
I 1958 begynte han som journalist i avisen Vestlandske Tidende i Arendal. Deretter jobbet han 15 år i Agderposten, før han begynt ei F a ed re landsvenne ni 1976. Hos oss var han journalist og senere bestyrer ved avdelingskontoret i Torvgata i Arendal og på kontoret i Grimstad, fram til han ble pensjonist. Kris, som han het blant kolleger, var alltid klar til å rykke ut og gjøre en jobb når det gjaldt. Nødvendig utstyr for alle forhold lå alltid klart i bilen, og han var alltid en av de første journalistene som var på plass når noe skjedde.
Den gangen sendte journalistene på lokalkontorene tekst og filmer med bussen. I hovedredaksjonen i Kristiansand så vi Kris oftest når han selv måtte kjøre til Kristiansand med filmene fordi siste buss var gått.
Kris var en hedersmann, alltid høflig og korrekt og opptatt av å representere avisen på en god måte. Vi husker hans blide vesen, alltid med snadda på plass i munnviken.
Som journalist på lokalkontor skrev han om det meste, og avisen fikk også glede av hans store interesse for krigshistorie. Sine første bøker gav han ut mens han fortsatt var aktiv journalist, men den store produksjonen kom etter at han ble en usedvanlig aktiv pensjonist.
Kristen engasjerte seg også i de lokale presseorganisasjonene. Han var formann i Aust-agder Journalistlag fra 1967 til 1972 og i Aust-agder Presselag fra 1974 til 1977. Som pensjonist var han aktiv i Presseveteranene i Agder, der han satt som sekretaer inntil for få år siden.
I mange år var Krisen fastgjest på 12-kaffen på Strand café, der en stamme av godt voksne mannfolk møtes jevnlig for å snakke om alt fra lokale samfunnsspørsmål og internasjonal politikk til hvor man best får tak i ved eller merkverdigheter med mobiltelefonen.
De seinere årene tok Taraldsen initiativet til å få reist bautaer over de 117 personene fra Arendal som omkom under andre verdenskrig. Den høytidelige innvielsen av minnesmerkene i minnelunden ved Trefoldighetskirken ble foretatt den 8. mai 2015.
Kristen Taraldsen var også et svaert aktivt medlem av Arendals Sjømandsforening, der han var aeresmedlem. Både hans tippoldefar, oldefar og bestefar hadde vaert seilskuteskippere, og K ris seilte selv ute i flere perioder som ung mann, også etter at han begynte å jobbe som journalist.
Kristen G. Taraldsen etterlater seg kona Wenche, en sønn, Audun og ett barnebarn. Han vil bli husket som et usedvanlig varmt og godt menneske.