Skyttergraver i ulveskogen
Frontene står steilt mot hverandre i ulvespørsmålet. Men regjering og storting har funnet et fornuftig kompromiss.
Det kan virke lettvint å sitte her i Agder og mene noe om forvaltningen av norsk ulv. Her har vi bare en gang i mellom eksotiske besøk av streifdyr, som stort sett gjør lite skade. Men overordnet handler norsk rovdyrforvaltning om hva slags natur og utmark vi skal ha, og forvaltning av natur er et stort og allmenngyldig spørsmål.
Vi ser at det kan vaere knyttet ubehag og store utfordringer i å leve tett på ulv. Det kan gå utover livskvalitet og livsutfoldelse. Det utfordrer naeringsinteresser og beitebehov. Det kan forringe friluftsliv og ellers utfoldelse og bruk av utmark. Men – Norge har som alle andre land i verden et ansvar for å ta vare på naturmangfoldet. I det ligger også å ta vare på rovdyr som naturlig hører hjemme i vår fauna.
Det har aldri vaert skutt så mange ulv i norsk
Ulveforliket som ble inngått i 2011, virker som et fornuftig kompromiss i en altfor opphetet debatt med veldig polariserte argumenter.
moderne historie som i fjor. 40 dyr ble tatt ut, holder rovdyrvernerne fram. Interessene i distriktene svarer med at det heller aldri har vaert så mange ulv i Norge i nyere tid, som det er nettopp nå.
i rovdyrforliket 2011 ble hele Stortinget enige, med unntak av Sp og Frp. Men i presiseringen av bestandsmålet, som ble utsatt til 2016, ble debatten enda heftigere. Der landet man på et bestandsmål på mellom fire og seks ynglinger (ulvekull) hvorav tre skulle vaere norske.
Det var et mål det var vanskelig å komme fram til, bare Høyre, Ap, Frp og KRF stilte seg bak. Venstre valgte å stå utenfor. Nå er det paradoksalt nok blitt Venstres egen miljøvernminister Ola Elvestuen som skal forvalte politikken.
også i Høyre er dette en betent sak. Sterke Høyre-krefter i distriktene mener at partiet underkjenner og nedprioriterer naeringsinteresser og eiendomsretten. De advarer mot at Høyre-velgere i distriktene vil velge seg andre partier på grunn av ulvespørsmålet. I mange lokalsamfunn er dette en viktig sak, og til høsten er det nettopp lokalvalg.
Ulveforliket som ble inngått i 2011, med påfølgende bestandsmål i 2016, virker som et fornuftig kompromiss i en altfor opphetet debatt med veldig polariserte argumenter. Forliket tar vare på både genetikk og bestand av ulv, samtidig som den tar hensyn til at mennesker skal leve gode liv i distriktene.