Vi gikk inn i det nye året med et smell.

Jeg tok ansvaret for fyrverkeri og kjøpte et voksent rakettbatteri. De skal jo vaere så trygge.

Et par av barna som var til stede var skeptiske til å bli med ut, men med mild overtalelse ble de med. Jeg tente på og trakk meg bort. Så smalt det rundt ørene på oss. Og rundt beina. Ungene løp i hver sin retning. Tante og onkel fikk med seg de minste bak huset. Naboene spurtet opp bakken og forsvant. Rundt meg var det bare røyk og lyd. Da panikken roet seg måtte jeg sjekke. Hadde jeg plassert fyrverkeriet feil? Nei, alt sto riktig. Like fullt gikk «kulene» i alle retninger. Så brant hele greia opp, som et lite sankthansbål et halvår før tiden. Nesten som to feiringer i ett. Neste år sparer denne familien penger på fyrverkeri.