Tro og meninger

Preben Aavitsland tillegger meg en mening jeg ikke har (12/1) - at «kommunen har ansvar for å rekruttere skolebarn til gudstjenester i Den norske kirke» (Dnk).

●●Jeg skrev (8/1) at det fortsatt er naturlig at skolen legger til rette for at skolegudstjenester lar seg gjennomføre. Det er noe annet.

Fra en forgangen enhetskul- tur har Dnk en historisk begrunnet saerstilling – med 7 av 10 som sine medlemmer. Og fortsatt med ansvar for noen av fellesskapets religiøse tradisjoner som oppleves viktige for mange. Til dette har Dnk behov for det offentliges praktiske bistand.

Men idag må det forutsettes at skolen har sin egen juleavslutning. Så blir det opp til elever, foreldre og laerere som ønsker det, å ta turen til kirken etterpå. Det viser seg altså at mange ønsker nettopp det. Og en gudstjeneste etter en felles avslutning på skolen er ingen undergraving av fellesskolen.

Foreldre som av ulike grunner ikke vil la sine barn delta, har krav på respekt. Til gjengjeld bør de selv respektere at andre foreldre ønsker deltakelse for sine barn. Og alle barn og unge bør hjelpes til å forstå at en gudstjeneste for dem som ønsker det, hører hjemme i et flerkulturelt samfunn. Dette krever også gjensidig toleranse.

Fallende statistikk for hvor mange som tror på Gud, må tas på alvor. Det var på denne bakgrunn jeg skrev at overraskende mange gir uttrykk for at kristen tro er viktig for dem. Men en hver form for tro er både vár og personlig, og statistikk fanger ikke opp riktig alt.

Det gjør nok heller ikke hverken jeg eller Preben Aavitsland.