Fram­ti­dens kreft­be­hand­ling

Jo mer vi læ­rer om kreft, jo bed­re kan vi kla­re å an­gri­pe svak­he­te­ne ved syk­dom­men.

Fantastisk vitenskap - - Biologi -

I Stor­bri­tan­nia er den sam­le­de over­le­vel­ses­ra­ten uan­sett kreft­type på rundt 50 pro­sent, og ti års over­le­vel­se ved te­stik­kel­kreft er oppe i im­po­ne­ren­de 98 pro­sent. Men vi har langt igjen. Det fin­nes hundre­vis av kreft­ty­per, og selv pa­si­en­ter med sam­me kreft­type har hår­fine for­skjel­ler i svuls­te­ne som kan end­re de­res re­ak­sjon på be­hand­ling. Kref­ten kan bli re­sis­tent mot celle­gift og stråle­be­hand­ling, og man­ge be­hand­lin­ger kan også ska­de fris­ke cel­ler og gi bi­virk­nin­ger som be­gren­ser ef­fek­ten.

Inn­til gans­ke ny­lig had­de de fles­te ty­per kreft­be­hand­ling søke­lys på én ting: celle­de­ling. Bå­de stråle­be­hand­ling og celle­gift an­gri­per cel­ler som de­ler seg raskt, og ska­der DNA- et de­res slik at de dør når de prø­ver å ko­piere seg selv. Men kreft­cel­le­ne har man­ge and­re svak­he­ter, og fors­ker­ne an­gri­per fra alle kan­ter med den ny­es­te tek­no­lo­gi­en for å av­slø­re de gen­etis­ke og mo­le­ky­læ­re for­skjel­le­ne.

En tak­tikk er å kut­te kref­tens for­sy­nings­lin­jer. Når svuls­te­ne vokser og cel­le­ne stab­les oppå hver­and­re, fal­ler ok­sy­gen­ni­vå­et. Da opp­mun­t­rer kreft­cel­le­ne nye blod­årer til å bry­te ned vev og flyt­te inn. Hvis den­ne pro­ses­sen kan stop­pes, kan den vok­sen­de svuls­ten stop­pes.

En an­nen mu­lig­het er å bru­ke im­mun­sys­te­met og hjel­pe våre egne cel­ler til å opp­da­ge kreft­cel­ler og øde­leg­ge dem. Sli­ke tek­nik­ker er un­der ut­prø­ving, blant an­net ved å bru­ke mo­le­ky­ler som blok­ke­rer sam­spill mel­lom kreft­cel­ler og im­muncel­ler. Da hind­res svuls­ten i å slå av im­mun­sys­te­met, og im­muncel­le­ne blir gene­tisk kon­stru­ert slik at de kan opp­søke og øde­leg­ge kreft­cel­ler.

Im­mun­mo­le­ky­ler kalt anti­stof­fer kan også om­dan­nes til svært mål­ret­te­de kreft­be­hand­lin­ger som ikke ska­der de fris­ke cel­le­ne. De kan pro­gram­me­res til å kle­be seg til ett be­stemt mo­le­kyl, og der­med blok­ke­re de kje­mis­ke sig­na­le­ne svuls­te­ne tren­ger for å over­le­ve. De kan også fes­te seg di­rek­te på kreft­cel­le­ne. De kan til og med kob­les til celle­gif­tel­ler stråle­mo­le­ky­ler, og der­med dob­le ef­fek­ten av et gift­stoff el­ler et im­mun­an­grep.

Fors­ker­ne job­ber også med å mo­di­fi­se­re vi­rus gene­tisk så de kan in­fi­se­re og dre­pe kreft­cel­ler. Me­di­si­nen sen­des inn i kreft­cel­le­ne ved hjelp av nan­o­par­tik­ler, og små spe­sia­li­ser­te mo­le­ky­ler for­styr­rer det vik­ti­ge mo­le­kyl­ma­ski­ne­ri­et som kreft­cel­le­ne må bru­ke for å over­le­ve.

Det er svært usann­syn­lig at det noen gang vil kom­me én en­kelt kreft­kur, men jo mer vi læ­rer, jo mer mål­ret­tet vil be­hand­lin­ge­ne bli. Da kan kreft­cel­le­ne dre­pes mer ef­fek­tivt uten at de fris­ke cel­le­ne ska­des.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.