SSUUPPEERRSSAANNSSNNIINNGG

En fire­del av be­folk­nin­gen kan kjen­ne sma­ker and­re ikke mer­ker.

Fantastisk vitenskap - - Biologi -

Tun­gen er dek­ket av klum­per som feil­ak­tig kal­les smaks­lø­ker. De er egent­lig små for høy­nin­ger av vev, som kal­les pa­pil­ler, og de fin­nes i fi­re uli­ke for­mer. En av dem kan ikke sma­ke i det hele tatt, men de and­re inne­hol­der smaks­lø­ker i hundre­talls, ja tu­sen talls. Dis­se smaks­lø­ke­ne gjør at vi kan kjen­ne de fem sma­ke­ne: søtt, surt, salt, bit­tert og uma­mi.

Så­kal­te « su­persma­ke­re » kan kjen­ne bit­re mo­le­ky­ler bed­re enn alle and­re. Det fin­nes også ikke- sma­ke­re som ikke en­ser en­kel­te bit­re for­bin­del­ser over­ho­det, og nor­malsma­ke­re, som be­fin­ner seg mel­lom dis­se to.

Va­ria­sjo­nen an­tas å stam­me fra et par mu­ta­sjo­ner i nøk­kel­ge­ner for tun­gen. Det førs­te er TAS2R38, som ko­der en re­sep­tor for bit­ter smak ( et mo­le­kyl som fan­ger opp bit­ter smak og igang­set­ter pro­ses­sen med å sen­de sig­na­ler til hjer­nen). Det and­re er gus­tin, som ko­der et en­zym som fin­nes i mun­nen. Tak­ket være ge­ne­ne har su­persma­ke­re fle­re re­sep­to­rer for en­kel­te bit­re for­bin­del­ser, og der­med bed­re smaks­sans.

Den bes­te må­ten å fin­ne ut om du er en su­per­sma­ker på, er å sma­ke på en pa­pir­strim­mel dek­ket av en kje­misk for­bin­del­se kalt n- Pro­pylt­hiou­racil, el­ler PROP. For en su­per­sma­ker vil strim­me­len sma­ke in­tenst bit­tert, men for en ikke- sma­ker sma­ker den in­gen­ting. En an­nen lav­tek­no­lo­gisk måte å fin­ne ut det­te på er å dek­ke tun­gen med mat­far­ge og tel­le pa­pil­le­ne. Su­pers ma­ke­re har ofte fle­re enn nor­malt.

« Su­persma­ke­re kan kjen­ne bit­re mo­le­ky­ler bed­re enn alle and­re »

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.