Din ind­re klok­ke

Slik hol­der bio­kje­mis­ke pro­ses­ser deg syn­kro­ni­sert.

Fantastisk vitenskap - - Biologi -

Krop­pen sty­res etter en in­ne­byg­get 24- ti­mers klok­ke in­te­grert i en del av hjer­nen kalt den su­pra­ki­as­ma­tis­ke kjer­ne ( SCN). Det­te er 20 000 nerve­cel­ler som sit­ter midt i hjer­nen over en struk­tur kalt hy­po­ta­lamus. Det­te er krop­pens sjefs­klok­ke, og den be­stem­mer ryt­men for søvn, gå­ing, spi­sing og fri­gjø­ring av hor­mo­ner.

Selv i et prøve­rør hol­der cel­le­ne fra SCN ti­den. De er stapp­ful­le av mo­le­ky­ler kalt tran­skrip­sjons­fak­to­rer, som end­rer pro­duk­sjons­ni­vå­et til and­re mo­le­ky­ler i en 24- ti­mers­syk­lus. Hoved­re­gu­la­to­re­ne kal­les BMAL og CLOCK. Sam­men ak­ti­ve­rer dis­se to mo­le­ky­le­ne pro­duk­sjo­nen av mo­le­ky­ler kalt pe­rio­der og krypto­kro­mer. Når ni­vå­ene av pe­rio­der og krypto­kro­mer sti­ger, ma­ter de til­ba­ke til BMAL og CLOCK, som slår pro­duk­sjo­nen av igjen. Det­te gjør at meng­den av dis­se mo­le­ky­le­ne går opp og ned i syk­lu­ser og dan­ner grunn­la­get for en pre­sis tid­ta­ker.

Ak­ku­rat som and­re klok­ker kan SCN gå fort el­ler lang­somt, så ti­den null­stil­les hver dag ved dag­gry. Det­te gjø­res av noen lys­føl­som­me cel­ler bak i øyet, kalt IpRGC- cel­ler. De pro­du­se­rer ikke bil­der når de opp­da­ger lys, men de sen­der sig­na­ler til SCN via en bunt nerve­vev kalt den re­ti­no- hy­po­ta­l­a­mis­ke sti­en. Da syn­kro­ni­se­res ho­ved­klok­ka, som igjen gir res­ten av krop­pen be­skjed om hva klok­ka er.

Blått lys fra mo­bil- og nett­brett­skjer­mer kan for­vir­re krop­pen om kvel­den.

Den kje­mis­ke struk­tu­ren for me­l­a­to­nin, et søvn­hor­mon som pro­du­se­res i pineal­kjer­te­len. i

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.