De sta­bi­le edel­gas­se­ne

Hva er det som gjør den­ne ut­valg­te grup­pen kje­mis­ke ele­men­ter så « edle » ?

Fantastisk vitenskap - - Kjemi -

Det fin­nes seks na­tur­lig fore­kom­men­de edel­gas­ser rundt vår ver­den og borten­for. Det er he­li­um ( He), ne­on ( Ne), ar­gon ( Ar), kryp­ton ( Kr), xenon ( Xe) og ra­don ( Rn). Sam­men dan­ner de grup­pe 18 i det pe­rio­dis­ke sys­te­met og ka­rak­te­ri­se­res ved man­ge­len på far­ge, lukt, smak og brenn­bar­het i sin na­tur­li­ge form.

Selv om de his­to­risk sett blir kalt sjeld­ne og in­ak­ti­ve – og fikk til­nav­net « edel­gas­ser » på grunn av sin til­syne­la­ten­de mot­vil­je mot å gjen­nom­gå en kje­misk re­ak­sjon – så er de over­ho­det ikke det. Alle dis­se gas­se­ne fin­nes fak­tisk i Jor­das atmo­sfæ­re, og alle kan være kje­misk ak­ti­ve og dan­ne for­bin­del­ser.

Fler­tal­let av edel­gas­se­ne, dvs. ar­gon, kryp­ton, ne­on og xenon, dan­nes via kon­den­sa­sjon og frak­sjo­ner­te de­stil­le­rings­tek­nik­ker. He­li­um, der­imot, dan­nes ved å se­pa­re­re den fra na­tur­gass, og ra­don dan­nes ved å iso­le­re den fra den ra­dio­ak­ti­ve opp­løs­nin­gen av ra­dium­for­bin­del­ser.

Si­den edel­gas­ser vi­ser eks­tremt lav re­ak­ti­vi­tet, sam­ti­dig som de ikke er in­ak­ti­ve ( iner­te), er det per dags dato bare dan­net noen få hund­re edel­gass­for­bin­del­ser. Uli­ke va­ri­an­ter av xenon ut­gjør største­de­len. I teori­en er ra­don der­imot mer re­ak­tiv enn xenon, så den bur­de være mer vil­lig til å dan­ne kje­mis­ke for­bin­del­ser. Det er imid­ler­tid den høye ra­dio­ak­ti­vi­te­ten og kor­te hal­ve­rings­ti­den som hind­rer det­te.

Det er man­ge bruks­om­rå­der for edel­gas­ser ( se fakta­boks un­der). Det mest nær­lig­gen­de og syn­li­ge bruks­om­rå­det er lys­re­kla­me, lys­pæ­rer og lam­per. Xenon, ar­gon og ne­on er mest brukt på grunn av de­res man­gel på kje­misk re­ak­ti­vi­tet. Dis­se gas­se­ne be­va­rer gløde­trå­de­ne i lys­pæ­rer og dan­ner ka­rak­te­ris­tis­ke far­ger når de bru­kes i gass­ut­lad­nings­lam­per – slik ho­ved­bil­det på den­ne si­den vi­ser.

Hva bru­kes edel­gas­se­ne til?

En bue­lam­pe er en spe­si­al la­get gass­ut­lad­nings­lam­pe som fø­rer strøm gjen­nom en lys­pære full av io­ni­sert gass, som for ek­sem­pel xenon el­ler ar­gon. De bru­kes blant an­net i IMAX- ki­no­er. I dag er de fles­te luft­bal­lon­ger fylt med he­li­um for­di den er lett og ikke an­ten­ne­lig. Opp­rin­ne­lig ble det brukt hydro­gen, men den ble fa­set ut for­di den var svært lett­an­ten­ne­lig.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.