Hvor­dan skal vi KU­RE­RE KREFT?

NÅR VI FOR­STÅR MENNESKEHETENS ELDSTE FIEN­DE, ER DET LET­TE­RE Å FIN­NE EN KUR.

Fantastisk vitenskap - - Mbieodliocginie -

Kreft har ek­sis­tert len­ger enn men­nes­ket. Det er fun­net spor av kreft i 70 mil­lio­ner år gam­le di­no­saurk­nok­ler, i ribbei­na til en 120 000 år gam­mel ne­an­der­ta­ler og i et men­neske­skje­lett da­tert til­ba­ke til 1200 f. Kr. Og nes­ten alle dyr, til og med hai­er og na­ken­rot­ter, kan få syk­dom­men.

En gang var den umu­lig å be­hand­le. Den ro­mers­ke le­gen Cel­si­us skrev: « Etter ek­si­sjon ( bort­skjæ­ring), selv når det har dan­net seg et arr, kom­mer syk­dom­men li­ke­vel til­ba­ke. » Selv om svuls­te­ne ble fjer­net, kom de sta­dig til­ba­ke, men i eld­re ti­der for­sto vi ikke fullt og helt hva vi kjem­pet mot.

På 1600- tal­let pek­te le­ge­ne mot en strå­far­get væs­ke kalt lymfe­væs­ke, som går gjen­nom krop­pen i årer ved si­den av blod­åre­ne. Og ikke før midt­en av 1800- tal­let ble det klart at kreft fak­tisk ble dan­net av cel­ler.

Da man inn­så at kreft spred­te seg ut fra den opp­rin­ne­li­ge svuls­ten, be­gyn­te ki­rur­ge­ne på 1800- tal­let, med god hjelp fra nye be­dø­vel­ses­me­to­der, å fjer­ne mer vev og nær­lig­gen­de lymfe­kjert­ler. Der­et­ter ble stråle­be­hand­ling tid­lig på 1900- tal­let til­gjen­ge­lig for kreft som ikke kun­ne ope­re­res. Etter førs­te ver­dens­krig ble ni­tro­gen­sen­neps­gass den førs­te celle­gif­ten som ble til­gjen­ge­lig.

Så kom et mas­sivt gjen­nom­brudd. I 1953 klar­te Ja­mes Wat­son og Fran­cis Crick å tol­ke struk­tu­ren i DNA, noe som åp­net dø­re­ne for en ny epo­ke med gen­forsk­ning. I dag vet vi at svuls­te­ne dan­nes av våre egne cel­ler, med ge­ner som er på av­veie. De end­rer seg hele ti­den, de ut­vik­ler seg så de kan unn­gå be­hand­ling, og de gjem­mer seg og sprer seg i det skjul­te. Jo mer vi læ­rer, jo mer av­slø­rer vi om svak­he­te­ne de­res.

For hund­re år si­den vil­le en kur for kreft vært uten­ke­lig, men over­le­vel­sen øker etter hvert som forsk­nin­gen gjør fram­skritt, og det er man­ge fle­re opp­da­gel­ser som ven­ter.

Det byg­ger seg opp ska­der i DNA- et over tid, og der­for er kreft mer van­lig hos eld­re men­nes­ker. Lunge­kreft er den van­ligs­te kreft­ty­pen i hele ver­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.