LESEHESTEN

Kjen­te, krea­ti­ve men­nes­ker kan ha hem­me­li­ge egen­ska­per som ver­den først får vite om etter de­res bort­gang. Ut­stil­lin­gen La Don­na Che Leg­ge– kvin­nen som le­ser – vi­ser le­gen­da­ris­ke Ma­de­moi­sel­le Cha­nels bok­sam­ling og av­slø­rer at lit­te­ra­tur var hen­nes sto­re in

Finansavisen - Fashion - - INNHOLD - GUNNHILD BJØRNSTI

Coco Cha­nel sat­te mote­bran­sjen på hode. Pri­vat var hun li­den­ska­pe­lig opp­tatt av det skrev­ne.

Gab­ri­el­le Cha­nel, gjer­ne kalt Coco, grunn­leg­ge­ren av ver­dens mest pre­sti­sje­fyl­te mote­hus. Den in­no­va­ti­ve de­sig­ne­ren som kas­tet kor­set­ter over­bord og skap­te løse plagg for kvin­ner i jer­sey med be­ha­ge­lig snitt. Coco, som ble kjent for «den lil­le sorte», vide buk­ser, twe­ed-drak­ter, perle­kje­der og vat­ter­te skinn­ves­ker med gullen­ke. Coco, som skap­te sym­bo­le­ne som fort­satt er hy­per­po­pu­la­ere og hvis stil le­ver i bes­te vel­gå­en­de.

Men Cha­nel had­de også skjul­te si­der.

Mote­hu­set Cha­nel har en suk­sess som man­ge ser opp til. Det sat­ses lang­sik­tig, mer­ket er pri­vat­eid som ett av de få igjen, og le­del­sen ver­ner nøye om sin mest dy­re­ba­re skatt - ar­ven fra Gab­ri­el­le «Coco» Cha­nel.

For å sik­re ar­ven fun­da­men­tet er bygget på, har mote­hu­set en ikke-kom­mer­si­ell av­de­ling som tar vare på Gab­ri­el­le Cha­nels his­to­rie, med ut­stil­lin­ger for å for­mid­le grunn­leg­ge­rens liv og vir­ke. Sist ut er ut­stil­lin­gen «La Don­na Che Leg­ge», som be­tyr «kvin­nen som le­ser» på ita­li­ensk.

Kvin­nen er selv­føl­ge­lig Coco Cha­nel. Fra hen­nes sto­re sam­ling av bøker, kunst og per­son­li­ge ob­jek­ter er rundt 350 gjen­stan­der ut­stilt i Ca’ Pe­sa­ro In­ter­na­tio­nal Galle­ry of Mo­dern Art i Ve­ne­zia.

Bøker, no­ta­ter, hånd­skrev­ne hil­se­ner, teg­nin­ger og bil­der vi­ser et inn­blikk i hvor­dan hen­nes sto­re in­ter­es­se for lit­te­ra­tur og kul­tur skul­le på­vir­ke hen­nes eget kunst­ne­ris­ke ut­trykk, med kla­er som skul­le fri­gjø­re kvin­ner.

Gab­ri­el­le Cha­nel var ikke bare en mote-

de­sig­ner opp­tatt av det ytre, hun var dypt en­ga­sjert i sam­funns­spørs­mål og del­tok ak­tivt i sin tids kunst­ner­mil­jø, epo­ken kalt da­da­is­men. Hen­nes venne­krets be­sto av for­fat­te­re, poe­ter, kunst­ne­re, mu­si­ke­re og dan­se­re. Jean Cocteau og Sal­va­dor Da­li var blant de inn­vid­de, og på ut­stil­lin­gen kan man se fle­re av de­res hånd­skrev­ne hil­se­ner og teg­nin­ger til hen­ne.

– Det var sva­ert in­timt å gå igjen­nom brev, no­ta­ter og bil­der da vi plan­la ut­stil­lin­gen. Få har inn­blikk i hvor glad hun var i å lese bøker og at hen­nes in­ter­es­ser lå like mye på det per­son­li­ge, ind­re pla­net som i det ytre, for­tel­ler ku­ra­tor Jean-louis Fro­ment. Cha­nel les­te alt fra an­tik­kens Ho­mer, Pla­ton, Vergil, So­fok­les og Lucre­ti­us til klas­si­ke­re av Dan­te, Mon­taig­ne, Cer­van­tes og Ma­dame de Sé­vig­né samt for­fat­ter­ven­ner som Pier­re Re­ver­dy, Max Ja­cob og Jean Cocteau. Den sto­re lese­lys­ten på­vir­ket hen­nes ut­vik­ling, og hun fant sin egen til­na­er­ming in­nen mo­der­ne kvinne­syn og kles­kunst. Gab­ri­el­le søk­te en mo­der­ne skjønn­het skapt ut fra klas­sis­ke idea­ler. Da hun ble rik og be­rømt, støt­tet hun også ukjen­te kunst­ne­re og var en me­sen i sin tid. En av dem hun ga pen­ger til var Sergej Dja­gi­lev, som grunn­la Bal­lets Rus­ses.

– Kvin­ner som blir an­er­kjent og hus­ket, er de som tar skjeb­nen i egne hen­der. De til­la­ter ikke at and­re over­tar de­res liv. Gab­ri­el­le Cha­nel var en sterk kvin­ne som ikke tenk­te hva i li­vet som skjer med hen­ne, men hva hun selv kun­ne få til å skje. Den styr­ken bruk­te hun i sitt eget vir­ke og til å hjel­pe and­re kunst­ne­re, for­tel­ler An­ne Be­rest, for­fat­ter og barne­barn av kunst­ner Fran­cis Pi­ca­bia - som var ak­tiv un­der da­da­is­men.

Be­rest for­kla­rer at den ti­den da Cha­nel og hen­nes beste­far voks­te opp i Pa­ris, kan kal­les en stil­le re­vo­lu­sjon, hvor end­rin­ger skjed­de gjen­nom or­de­ne. Hvor­dan man kledde seg - «la sil­houet­te» - var også en del

av mil­jø­et og på­vir­ket ut fra be­viss­te tan­ker.

Det er lett å ten­ke seg fa­sci­na­sjo­nen som opp­sto da Coco Cha­nel an­kom Ve­ne­zia for førs­te gang. Hun var i hjerte­sorg etter at hen­nes kja­ere Boy Ca­pel døde i en bil­ulyk­ke to da­ger før jul­af­ten i 1919. Ca­pel var mer enn en kja­eres­te, han var også man­nen som trod­de på hen­nes ta­lent, in­ves­ter­te så hun fikk åp­net sin førs­te for­ret­ning og lot hen­ne leve ut sin drøm om å job­be selv­sten­dig.

Hun ble over­talt av gode ven­ner til å bli med til Ve­ne­zia, vand­ret sak­te langs ka­na­le­ne og tok til seg atmos­fa­eren. Skjønn­he­ten, far­ge­ne og ly­set in­spi­rer­te og ga hen­ne etter hvert ro. Den by­san­tins­ke ar­ki­tek­tu­ren, rød­far­ge­ne og alt gul­let på kirke­de­ko­ra­sjo­ne­ne på­vir­ket hen­nes krea­ti­vi­tet på en måte som lev­de med hen­ne for res­ten av li­vet. Hun så lø­ven i by­ens vå­pen­skjold, og si­den hun selv var født un­der lø­vens tegn tok hun det sym­bo­let som et godt tegn for frem­ti­den. Ve­ne­zia ga hen­ne for­ny­et styr­ke og livs­kraft i en av­gjø­ren­de fase, der­for har Cul­tu­re Cha­nel lan­sert ut­stil­lin­gen nett­opp i den his­to­ris­ke ka­nal­byen.

Gab­ri­el­le Cha­nel voks­te opp på barne­hjem un­der fat­ti­ge kår i Au­ba­zi­ne i Frank­ri­ke. Hun var tid­lig be­stemt på å gjø­re det bes­te ut av li­vet, og ble glad i å lese for å sti­mu­le­re fan­ta­si­en og å la­ere. Boy Ca­pel in­spi­rer­te hen­ne til å lese mer fi­lo­so­fi og dy­pe­re teks­ter, og han vis­te hen­ne vik­ti­ge bøker og for­fat­te­re. Sam­men del­te de lese­gle­den og var opp­tatt av li­vets sto­re spørs­mål. Gab­ri­el­le Cha­nel ble ver­dens­be­rømt, hen­nes ide­er le­ver fort­satt, og ut­stil­lin­gen min­ner om at det er men­nes­kers tan­ker som ut­gjør bak­grun­nen for ska­per­kraf­ten.

ALLE FOTO: GUNNHILD BJØRNSTI OG CHA­NEL

Gab­ri­el­le Cha­nel i sitt pri­va­te bi­blio­tek i Pa­ris, fo­to­gra­fert i 1962. (Bil­det er fra Douglas Kir­kland Col­lection, Los An­ge­les).

Mote­de­sig­ner Gab­ri­el­le Cha­nel had­de stor kja­er­lig­het til bøker. Lit­te­ra­tur og kunst var hen­nes in­spi­ra­sjons­kil­de.

Mote­hu­set Cha­nel har tatt vare på Gab­ri­el­les skisser teg­net av kjen­te kunst­ne­re. Her er Jean Cocteau for­evi­get av Fran­cis Pi­ca­bia (1921). Beg­ge var hen­nes kunst­ner­ven­ner.

For­fat­ter An­ne Be­rest var til­ste­de på åp­nin­gen av ut­stil­lin­gen La Don­na che Leg­ge. – Kvin­ner som blir an­er­kjent og hus­ket, er de som tar skjeb­nen i egne hen­der, sa hun.

Cha­nel sti­len tol­kes i det uen­de­li­ge av mote­hu­sets nå­va­eren­de krea­ti­ve le­der Karl La­ger­feld. Cha­nel le­ver i bes­te vel­gå­en­de!

FOTO: COL­LECTION PATRIMOINE DE CHA­NEL

Den in­tel­lek­tu­el­le Coco Cha­nel lik­te å om­gi seg med kunst­ne­re un­der Da­da­is­men. Her er venn­in­ne­ne Mi­sia og Ger­mai­ne Ever­ling (med blomst i håret). Bak hen­ne står ma­le­ren Fran­cis Pi­ca­bia.

Gab­ri­el­le Cha­nel var født i Lø­vens tegn (19. au­gust 1883) og var opp­tatt av mys­tik­ken rundt stjerne­teg­net. Hun bruk­te gjer­ne lø­ven som sym­bol og til de­ko­ra­sjon.

Gab­ri­el­le Cha­nels var dypt en­ga­sjert i sam­funns­spørs­mål og del­tok ak­tivt i sin tids kunst­ner­mil­jø. Hen­nes venne­krets be­stod av for­fat­te­re, poe­ter, kunst­ne­re, mu­si­ke­re og dan­se­re.

Kunst­ner­sje­len Gab­ri­el­le Cha­nel fant ro og in­spi­ra­sjon i ka­nal­byen Ve­ne­zia. Hun ble fa­sci­nert av by­san­tinsk ar­ki­tek­tur, med mo­sa­ikk, gull, og ster­ke far­ger. Eks­tra be­tatt var hun av ‘Pa­la d’oro’, et 3 me­ter langt al­ter med po­ler­te ste­ner i kir­ken på Mar­kus­plas­sen.

Gab­ri­el­le Cha­nel bod­de gjer­ne på Li­do di Ve­ne­zia sam­men med sine kunst­ner­ven­ner. Der var det strand­liv og sol, og kun en kort båt­tur inn til Mar­kus­plas­sen og Café Flo­ri­an.

Le­gen­da­ris­ke Gab­ri­el­le Cha­nel i den lil­le sorte og med lan­ge per­le­ra­der fo­to­gra­fert av Man Ray i 1937

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.