PROFIL: MORTEN OLESTAD NYBRÅTEN

Michael Olestad Nybråten sav­net bred­den i norsk mote­bran­sje. – Vi tren­ger mer kon­kur­ran­se og folk som pusher gren­se­ne.

Finansavisen - Fashion - - INNHOLD - ALEXANDRA SAETRAN IDA BJØRVIK (FOTO)

Fra sik­ker­het i Ac­ne til pri­vat re­vo­lu­sjon.

Det er juni. Michael Olestad Nybråten har nett­opp flyt­tet hjem fra Stock­holm. Han har sagt opp de­sig­ner­job­ben hos kles­gi­gan­ten Ac­ne Stu­dios for å fin­ne ut hva han vil. Pen­ger el­ler lyk­ke? El­ler beg­ge de­ler, noe som kan­skje er vans­ke­lig å kom­bi­ne­re i mote­bran­sjen om man vil sty­re unna det kom­mer­si­el­le.

Nybråten ten­ner en røyk på ve­ran­da­en og ser tvers over ga­ten. Fruk­ten i inn­vand­rer­bu­tik­ken er stab­let opp mot en blå mur­vegg. Over gang­fel­tet lø­per en mann. Nybråten er rask på av­trek­ke­ren, og for­evi­ger øye­blik­ket med ka­me­ra­et til rom­ka­me­ra­ten. Noen uker se­ne­re er fo­to­gra­fi­et tryk­ket på en lår­kort kjo­le, og hen­ger over krop­pen på en mo­dell i de­sig­ne­rens al­ler førs­te kles­kol­lek­sjon. Kol­lek­sjo­nen vi­ses i et lo­ka­le på Tøy­en Torg.

– Jeg kjen­te på at i ste­det for å kri­ti­se­re den nors­ke mote­bran­sjen vil­le jeg hel­ler va­ere med å gjø­re noe med den.

Over­skrif­te­ne har va­ert man­ge, men all­tid ret­tet mot det øko­no­mis­ke, det pro­ble­ma­tis­ke. «Har Nor­ge råd til en egen mote­uke?», «Slut­ten for Oslo Run­way», «Mote­uken hen­ger i en tynn tråd».

Til tross for skum­le over­skrif­ter vis­te Michael Olestad Nybråten sin førs­te kol­lek­sjon i fjor. De­sig­net var ny­ska­pen­de, had­de en ori­gi­nal ånd over seg og var full av ele­men­ter man ikke had­de sett tid­li­ge­re. Tøy­en-trykk, Swarov­ski-krys­tal­ler i øre­ne, ba­na­le møns­ter­kon­struk­sjo­ner - og stå­en­de ap­plaus. Det var noe nytt. Noe blot­tet for det tra­di­sjo­nel­le man ofte for­bin­der med norsk mote.

Michael Olestad Nybråten drar fin­ge­ren mel­lom de sorte knap­pe­ne på Mac’en og fjer­ner stø­vet som har sam­let seg. Han slen­ger fo­ten med Dr Mar­tins­boot­sen over den and­re, og suk­ker. Det er ty­de­lig at han har snak­ket om te­ma­et før, men gjen­tar.

– Hvor­for skal man sam­men­lig­ne seg med Dan­mark og Sve­ri­ge. Kan man ikke bare ska­pe noe som er spen­nen­de. Nabo­lan­de­ne har på man­ge må­ter stag­nert, noe som gjør at vi ikke har noe å stre­be etter leng­re. Det be­tyr at vi kan vi va­ere oss selv i ste­det for å sam­men­lig­ne hele ti­den.

Hans selv­ti­tu­ler­te kles­mer­ke Michael Olestad har vridd seg unna noe av det de fles­te nord­menn ser mot, våre na­bo­er.

– Jeg tren­ger ikke føl­ge mar­ke­det, noe som er vel­dig be­fri­en­de. Jeg vil gjø­re mitt eget, sier han.

I rom­met på knap­pe 15 kvad­rat­me­ter hen­ger det som er star­ten på livs­pro­sjek­tet, som Nybråten kal­ler det. Kles­sta­ti­ver med to uli­ke kol­lek­sjo­ner, solbriller fra hans førs­te kol­lek­sjon, man­ne­ken­ger, tøy­prø­ver og et ar­beids­bord dan­ner rom­met. Stu­dio­et hans i fjer­de eta­sje på Tøy­en slip­per inn dags­ly­set slik at det tref­fer ar­beids­pul­ten. Nybråten kom­mer raskt inn på iden­ti­tet, noe han me­ner alt for man­ge de­sig­ne­re glem­mer.

– For meg er det vik­tig å ska­pe en iden­ti­tet. Hvis man grei­er det, kan man all­tid byg­ge vi­de­re på det man har. Ten­ker man pro­dukt før iden­ti­tet, er man fuck­ed. Hvis man bare la­ger base­kla­er, så kom­mer man ofte til et punkt der alt stop­per. Jeg vil lage noe med iden­ti­tet før jeg må ten­ke på at klaer­ne skal sel­ge.

Nybråten tak­ket nei til den pre­sti­sje­fyl­te plas­sen på de­sign­sko­len Cen­tral Saint Mar­tin i Lon­don, til for­del for en mind­re og mer in­tim klas­se på Mid­del­sex Uni­ver­sity. Etter seks år i Lon­don, fikk han en av de mest etter­spur­te job­be­ne for unge de­sig­ne­re. Job­be un­der Jon­ny Jo­han­son, man­nen som star­tet med don­geri­buk­ser, og som i dag vi­ser un­der Pa­ris Fashion We­ek. De sis­te se­son­ge­ne har Jo­han­son solgt ull­skjerf til nord­menn for fle­re mil­lio­ner kro­ner, med mer­ket Ac­ne Stu­dios. Nybråten de­sig­net damek­la­er.

– Jeg var sli­ten av å stres­se for and­res vi­sjon. Når man job­ber for et så­pass kom­mer­si­elt mote­hus

Jeg tren­ger ikke føl­ge mar­ke­det, noe som er vel­dig be­fri­en­de. Jeg vil gjø­re mitt eget

MICHAEL OLESTAD NYBRÅTEN

er det lett å hav­ne i en slags bob­le. En auto­pi­lot det er vans­ke­lig å kom­me ut av.

Nybråten sat­te seg på en fly hjem til Oslo. Han måt­te ten­ke.

– Selv­føl­ge­lig vil jeg tje­ne pen­ger, men om det var ho­ved­fo­ku­set had­de jeg nok valgt noe an­net. Det­te er et livs­pro­sjekt som skal vare len­ge. Da er det vik­tig å ta et steg av gan­gen. Jeg må byg­ge det opp etter som jeg ut­vik­ler meg selv. Det å kun­ne va­ere en ni­sje sy­nes jeg fø­les tryg­ge­re og fi­ne­re enn å va­ere et kom­mer­si­elt power­house.

Mer­ket Michael Olestad er fort­satt ungt og un­der opp­byg­ging. De­sig­ne­ren tar frem et skjerf fra hans and­re kol­lek­sjon. Han inn­røm­mer at han også har noen enk­le plagg i kol­lek­sjo­nen sin, som hel­ler mer mot det kom­mer­si­el­le.

– De enk­le plag­ge­ne kan fort­satt ha en iden­ti­tet. Som det­te skjer­fet, som i grunn er vel­dig en­kelt. Det er de små de­tal­je­ne gjør det til min merke­vare. Jeg fø­ler de­sig­net mitt er en­kelt, men bru­ker man alt sam­men får det en helt an­nen iden­ti­tet. Det er det som gjør ting in­ter­es­sant.

Dra­per­te kjo­ler, fuske­pels i alle regn­bu­ens far­ger, ves­ker i gull og fe­mi­ni­ne snitt. Av en el­ler an­nen grunn aspi­re­rer her­re­de­sig­ne­re etter å de­sig­ne kla­er til kvin­nen. Nybråten er in­tet unn­tak.

– Herre­k­la­er har som re­gel ret­te kan­ter og ret­te snitt. Det er enk­le kla­er. Kvinne­krop­pen har en an­nen be­ve­gel­se, en slags rund­het som er mer spen­nen­de å job­be med. Hvis man ser på herre­k­laer­nes his­to­rie er det lite som har skjedd. Jeg har all­tid va­ert me­re in­ter­es­sert i damek­la­er, hvor det tra­di­sjo­nel­le ikke nød­ven­dig­vis tren­ger å va­ere ho­ved­in­gre­di­en­sen. Krea­ti­vi­te­ten har stør­re spille­rom. Kvin­ner er ge­ne­relt me­re es­te­tisk kom­plek­se enn menn, noe som gjør at jeg som mann­lig de­sig­ner blir mer ut­ford­ret. Som de­sig­ner vil jeg ska­pe noe som kvin­ner vil gå med, men sam­ti­dig gir en fø­lel­se av å ha på seg noe unikt. Noe in­gen and­re kan gi dem.

For­ri­ge uke ble det kunn­gjort at den nors­ke mote­uken fort­set­ter i au­gust, tross øko­no­misk mot­gang. Oslo Run­way har fått stor opp­merk­som­het, både her til lands og in­ter­na­sjo­nalt, noe som tid­li­ge­re ikke har ek­sis­tert. Men er det plass til fle­re de­sig­ne­re i lil­le Nor­ge?

– Tenk så man­ge per­son­lig­he­ter det ek­sis­te­rer, da må det jo også fin­nes et ut­rykk for alle. Vi tren­ger kon­kur­ran­se, som igjen fø­rer til at folk pusher gren­se­ne, me­ner Nybråten, og fort­set­ter:

– I Nor­ge er mote­his­to­ri­en kort. Vi har va­ert gjen­nom kunst­hånd­verk til for­del for cou­tu­re og kon­fek­sjon, noe som er en del av in­du­stri­en til and­re vest­li­ge land. Det­te har re­sul­tert til at den nors­ke kun­den ikke er vant til valg­mu­lig­he­ter, og har der­for gått for merke­va­ren man kjen­ner til. I dag har vi so­sia­le medi­er, som vi­ser fle­re inn­trykk og im­pul­ser som man tid­li­ge­re fikk ved å rei­se. Ung­dom­mer i dag vi­ser seg å va­ere sva­ert opp­da­ter­te. Det er et nytt rom som har åp­net seg, og en ny kun­de un­der ut­vik­ling. – Hva gjør det med din rol­le i bran­sjen?

– Nå er det mu­lig for meg som de­sig­ner i Nor­ge å lage noe an­net enn base­pro­duk­ter. Når man ikke leng­re er ale­ne om det­te, åp­ner det opp for fle­re med sam­me tanke­sett. Det er bred­den jeg har sav­net, som nå be­gyn­ner å ta form, sier Nybråten.

De­sig­ner Michael Olestad Nybråten.

Michael Olestad Nybråten har base i Oslo, men det be­tyr ikke at kunde­grup­pen er norsk.

By­de­len Tøy­en har va­ert mye av in­spi­ra­sjo­nen til den førs­te kol­lek­sjo­nen.

Øre­dob­ber med Swarov­ski-krys­tal­ler, signert Michael Olestad Nybråten.

De­sig­ne­ren li­ker å eks­pe­ri­men­te­re med plas­tikk, fuske­pels, la­serk­ut­ting og 3D-print.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.