DYPDYKKET

Dyk­ker­klok­ken - den ul­ti­mate klok­ken for land, strand – el­ler 3.900 me­ter ned.

Finansavisen - Fashion - - INNHOLD - JON HEN­RIK HARALDSEN Grunn­leg­ger og an­svar­lig re­dak­tør for Tids­so­nen, Skan­di­na­vias størs­te nett­sted for klokke­en­tu­si­as­ter. Han skri­ver om ur­ver­de­nen for Finansavisen Fashion.

Dyk­ker­klok­ken er fa­vo­rit­ten til ujå­le­te menn, men hvor­dan ble det slik?

En fers­king i gamet, eks­hi­bi­sjo­nis­tisk på­fugl, el­ler kan­skje en fein­schmecker med dype lom­mer – spe­si­elt én type klok­ker, har en ap­pell som går på tvers av sosial stand, fi­nan­si­ell og kul­tu­rell ka­pi­tal. Den så­kal­te «dyk­ker­klok­ken» er fast in­ven­tar i de fles­te re­spek­tab­le klokke­sam­lin­ger, el­ler i det mins­te på ønske­lis­ten til de med in­ter­es­se for det tik­ken­de.

Uten­for­stå­en­de om­ta­ler ofte klok­ken som «man­nens smyk­ke». Er man blant de som ikke fø­ler seg helt kom­for­ta­bel når tryk­ket lig­ger på «smyk­ke», er dyk­ker­klok­ken kan­skje det enes­te val­get. Klok­ke­ne ble tross alt ut­vik­let som prak­tis­ke verk­tøy til bruk i pro­fe­sjo­nel­le mil­jø­er – ikke et smyk­ke for jåle­buk­ker med et mar­ke­rings­be­hov. Pluss på en rik his­to­risk arv og pro­fi­ler­te bru­ke­re, og dyk­ker­klok­ke­nes po­pu­la­ri­tet bør ikke va­ere så vans­ke­lig å for­stå.

Det er stan­dar­den ISO 6425, som de­fi­ne­rer de kon­kre­te kri­te­ri­ene for hva en pro­fe­sjo­nell dyk­ker­klok­ke fak­tisk er – og hvor mye juling den skal tåle. Mens pu­ris­te­ne står fast ved den­ne de­fi­ni­sjo­nen, be­nyt­tes ter­men langt lø­se­re i prak­sis. En dyk­ker­klok­ke for­stås først og fremst som ro­bus­te og mas­ku­li­ne ur med god les­bar­het, minst 100 me­ters vann­re­sis­tens, og ofte med ut­ven­dig el­ler inn­ven­dig ro­ter­bar dyk­ker­krans.

Al­le­re­de rundt år­hundre­skif­tet flør­tet frem­syn­te klokke­de­sig­ne­re med idé­en om vann­re­sis­ten­te ur. Men det var tys­ke­ren Hans Wils­dorf, med det for­holds­vis fers­ke sel­ska­pet Ro­lex, som for al­vor kom­mer­sia­li­ser­te kon­sep­tet på 20-tal­let. Og det skul­le gå yt­ter­li­ge­re tre ti­år, før det mo­der­ne dyk­ker­uret ble født.

Pe­rio­den fra 50- til 70-tal­let er langt på vei den mest be­tyd­nings­ful­le for dyk­ker­klok­ke­nes his­to­rie, og en gyl­den pe­rio­de for vin­ta­ge-en­tu­si­as­ter. Det var Blanc­pain Fifty Fat­homs (1953) og Ro­lex Sub­ma­ri­ner (1954), som for al­vor de­fi­ner­te den mo­der­ne dyk-

ker­klok­ken. De­sig­ne­ne var en di­rek­te kon­se­kvens av kra­ve­ne om les­bar­het, tak­ti­li­tet og vann­re­sis­tens – klas­sis­ke ek­semp­ler på form føl­ger funk­sjon. Fifty Fat­homs ble unn­fan­get som føl­ge av mi­li­ta­ere be­hov, til­knyt­tet de frans­ke kamp­dyk­ker­ne.

Ro­lex Sub­ma­ri­ner er en suk­sess­his­to­rie i seg selv, som en av ver­dens mest gjen­kjen­ne­li­ge og ko­pier­te ur-de­sign. Mo­del­len var også ut­gangs­punk­tet for de­ri­va­tet «Sea-dwel­ler», som ble ut­vik­let i sam­ar­beid med frans­ke COMEX som var fra slut­ten av 60-tal­let og frem til 2004. Sel­ska­pet er et nok­så kjent navn

også her til lands, gjen­nom sine dyp­vanns­ope­ra­sjo­ner og test­dykk i Nord­sjø­en.

50-tal­let så også in­tro­duk­sjo­nen av førs­te dyk­ker­va­ri­an­te­ne av Omega Seam­as­ter, som i mer mo­der­ne ite­ra­sjo­ner er kjent som «Bond-klok­ken». Man skal hel­ler ikke glem­me ita­li­ens­ke Pa­ne­rai sine mi­li­ta­ere dyk­ker­ur fra midt­en av 30-tal­let, selv om sti­len er ve­sent­lig ulik. Samt­li­ge av dis­se urene er imid­ler­tid å reg­ne som iko­ner in­nen ur­ver­de­nen, og de tid­li­ge ek­semp­la­re­ne er de al­ler mest etter­trak­te­de. Litt uten­for all­far­vei, mø­ter man brått på kult­klas­si­ke­re som Doxa Sub, IWC Aqua­ti­mer, Tu­dor Sub­ma­ri­ner, Omega Plo­prof, Sei­ko 62MAS, samt Ja­eger­lecoult­re De­ep Sea og Po­la­ris. Distink­tivt uten å va­ere kramp­ak­tig, og stil­sik­kert uten å va­ere for­fen­ge­lig.

Da­gens mo­der­ne dyk­ker­klok­ker byg­ger vi­de­re på ar­ven fra for­ti­den, hvor noen av de bes­te har va­ert gjen­stand for en grad­vis evo­lu­sjon av ori­gi­na­le­ne – selv mo­dell­nav­ne­ne er å fin­ne i da­gens merke­ka­ta­lo­ger. Re­sul­ta­tet er ur som er tek­nisk over­leg­ne sine for­gjen­ge­re, men sam­ti­dig lett gjen­kjen­ne­li­ge. En­kel­te mer­ker har gått så langt som til­by na­er­mest re­pro­duk­sjo­ner av sine his­to­ris­ke dyk­ker-ur, som gjer­ne blir re­vet bort fra hyl­le­ne av de mest de­di­ker­te en­tu­si­as­te­ne.

Sy­nes man at re­troin­spi­ra­sjo­nen blir litt for al­min­ne­lig, el­ler kan­skje man er blant de som an­ser dyk­ker­klok­ke­ne for å va­ere den per­fek­te match­en med som­mer­li­ge ti­der, er det in­gen grunn til å for­tvi­le. Selv un­der for­ut­set­nin­ge­ne om god ytel­se og funk­sjo­na­li­tet, er dyk­ker­klok­ker en used­van­lig kon­trast­fylt sjan­ger. Her hu­ses både noen av de mest kon­ser­va­ti­ve, og noen av de mest pro­gres­si­ve de­sig­ne­ne som er å opp­dri­ve. Det eks­pe­ri­men­te­res med høy­tek­no­lo­gis­ke ma­te­ria­ler, far­ger, sa­ere de­sign, og tek­nis­ke ny­vin­nin­ger.

«Desk di­ving» bak data­skjer­men, er nok det na­er­mes­te de fles­te dyk­ker­klok­ker kom­mer dy­pe­ne de er kon­stru­ert for å hånd­te­re. Al­li­ke­vel fort­set­ter dyk­ker­klok­ke­ne å ap­pel­le­re til et bredt pub­li­kum, med sine so­li­de spe­si­fi­ka­sjo­ner, tid­løse de­sign og his­to­ris­ke arv.

FOTO: EON

Sean Conne­ry gjor­de for al­vor dyk­ker­klok­ken, og sa­er­lig Ro­lex Sub­ma­ri­ner og Omega Seam­as­ter, po­pu­la­er i de førs­te Bond-fil­me­ne.

Aude­mars Pi­gu­et Royal Oak Off­shore Di­ver.

Omega Pla­net Ocean Big Blue.

IWC Aqua­ti­mer De­ep Three.

Blanc­pain Tri­bute To Fifty Fat­homs MIL-SPEC.

Richard Mil­le RM028.

Ro­lex Sea-dwel­ler (2017-mo­dell).

Omega Plo­prof.

Tu­dor He­ri­ta­ge Black Bay Bron­ze Blue.

Ja­e­ger-lecoult­re Memovox Tri­bute to De­ep Sea.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.