SWEDISH MATCH

Kris­ti­na Lindhe sa opp la­erer­job­ben for å sat­se på hjem og in­te­ri­ør. 20 år se­ne­re er Lexington blitt nord­menns kjaele­deg­ge. Nå skal nord­menn kles opp i stars and stri­pes.

Finansavisen - Fashion - - INNHOLD - TORGEIR KVEIM STI

En tid­li­ge­re la­erer ren­dyr­ket drøm­men om Ame­ri­ka til å bli Lexington.

-Helt si­den jeg star­tet opp var ide­en å bli et in­ter­na­sjo­nalt brand, sier Kris­ti­na Lindhe.

Lindhe sit­ter blant årets jule­de­ko­ra­sjon i show­roo­met i Oslo, om­gitt av pu­ter, hånd­kla­er og bord­pynt. Stjer­ner og stri­per kjenne­teg­ner mer­ket med det erke­ame­ri­kans­ke nav­net og ut­tryk­ket, men som egent­lig er helt svensk. Det har gått 20 år si­den hun star­tet i det små. I dag er Lexington etab­lert i 20 land, gått på børs og om­set­ter for 280 mil­lio­ner svens­ke kro­ner.

Men Lindhe, som kal­ler seg selv en­tre­pre­nør, har slett ikke fått nok, og nor­ges­be­sø­ket kom­mer som et ledd i Lind­hes nye stor­sat­sing. Først bygget hun et im­pe­ri­um på ame­ri­kansk hjemme­kos. Nå vil hun gjø­re det sam­me med kla­er.

– Mote er en mye stør­re bran­sje enn in­te­ri­ør, og med den må­ten vi har dre­vet på til nå, er det et na­tur­lig sat­sings­om­rå­de for frem­ti­den. Det hand­ler bare om å gjø­re det rik­tig, sier Lindhe.

Der­for lan­se­rer hun nå bre­de mote­kol­lek­sjo­ner i alle ka­te­go­ri­er – vin­ter, høst, som­mer og vår – men like fullt med sam­me ka­rak­te­ris­tis­ke ut­trykk.

Skal man for­stå grunn­la­get for hen­nes nye sat­sing, må man spo­le til­ba­ke i tid.

Til å be­gyn­ne med var Lindhe i ut­gangs­punk­tet re­li­gions- og svens­kla­erer i den svens­ke vi­dere­gå­en­de sko­len.

Men hen­nes mang­len­de en­ga­sje­ment for job­ben før­te til at hun sa opp og flyt­tet til den svens­ke øst­kys­ten for å dri­ve som­mer­bu­tik­ker. Det star­tet med eks­port av ull, men Lindhe fikk det ikke helt til.

Bu­si­nes­sen gikk dår­lig, og etter­hvert fant hun ut at hun vil­le gjø­re noe som lå na­er­me­re hen­nes in­ter­esse­felt.

– I bunn har jeg all­tid va­ert en en­tre­pre­nør, og jeg måt­te få ut­løp for de krea­ti­ve be­ho­ve­ne jeg had­de, noe jeg ikke fikk i mine tid­li­ge­re job­ber, sier hun.

På rei­se til USA, i byen som mer­ket har sitt navn fra, fikk hun ide­en til Lexington. Der falt hun pla­dask for New Eng­land-sti­len og men­te den måt­te va­ere salg­bar også i Skan­di­na­via, om ikke hele ver­den. I 1997 star­tet hun sel­ska­pet, og selv om hun i dag ser til­ba­ke på drøm­men som naiv, fikk hun li­ke­vel rett.

– Da vi star­tet, had­de bran­sjen stått na­er­mest stil­le år etter år. Vi var blant de førs­te som bruk­te skjorte­stoff i senge­tøy, og lan­ser­te i se­son­ger på lik lin­je med mote­in­du­stri­en. Det vi gjor­de var vel­dig in­ter­na­sjo­nalt, selv om vi på in­gen måte var det, sier hun.

Til tross for at mer­ket for­bin­des med det gode liv og di­gre hus i Hamp­tons, på­står Lindhe at sti­len egent­lig er litt re­belsk.

His­to­risk er Lexington føde­byen til den opp­rin-

ne­li­ge Tea Par­ty-be­ve­gel­sen, som se­ne­re le­det til The Bos­ton Tea Par­ty, som igjen skul­le ut­ar­te til den ame­ri­kans­ke uav­hen­gig­hets­kri­gen.

– Hvor­for er Lexington po­pu­la­ert over hele ver­den?

– Jeg tror vi har et kon­sept som i grun­nen er ame­ri­kansk, men som er in­ter­na­sjo­nalt og fun­ker na­er­mest over­alt. Sam­ti­dig har vi va­ert ty­de­li­ge i hva vi er. Det er noe trygt og sik­kert med det vi gjør, og vi har si­den dag én va­ert opp­tatt av å le­ve­re kva­li­tets­va­rer. Rent for­ret­nings­mes­sig har det også va­ert bra, sier hun. Da hun star­tet, var hun den enes­te an­sat­te. Etter­hvert voks­te sel­ska­pet og fle­re kom til. I 2003 ble også hen­nes mann med i rek­ke­ne.

En­dog noe mot­vil­lig.

– Jeg syn­tes det var kult at han ble med, men jeg tror ikke han ble like for­nøyd. Spe­si­elt ikke i be­gyn­nel­sen da åp­net lønns­kon­to­en, sier hun.

Lindhe had­de li­ke­vel stor tro på sel­ska­pet, og de nes­te åre­ne voks­te Lexington med mange­gan­ge­ren.

I 2015 gikk Lexington på børs, og i fjor om­sat­te sel­ska­pet for 280 mil­lio­ner svens­ke kro­ner. Ett av de førs­te og vik­tigs­te mar­ke­de­ne i be­gyn­nel­sen, og Lexing­tons and­re land i eks­pan­sjo­nen, var Nor­ge.

– Hvor­for ap­pel­le­rer den ame­ri­kans­ke sti­len til nord­menn?

– Jeg tror det har noe å gjø­re med at det blir en livs­stil, noe per­son­lig, fa­mi­lia­ert og venn­ska­pe­lig. Et po­si­tivt verdi­grunn­lag som vi tar til oss. Det tror jeg er en stor for­kla­ring. Det blir ikke bare en inn­red­nings­stil el­ler mote­stil, men noe som folk fø­ler

seg hjem­me i, en­kelt og greit.

Til tross for at man­ge opp­fat­ter Lexington, og sti­len, som re­la­tivt sta­tisk, sier hun at for­ny­ing må til hele ti­den.

– Det har va­ert en ut­talt stra­te­gi si­den star­ten at vi hele ti­den skal for­nye oss. Folk sier ofte at det all­tid har va­ert blå­hvi­te stri­per, men går man til­ba­ke og ser på sta­ti­stik­ken over hva vi har solgt, har det va­ert vel­dig mye bei­ge-hvitt og grå-hvitt.

Der hun me­ner in­te­ri­ør­bran­sjen ge­ne­relt har ope­rert med års­ny­he­ter, har hun job­bet ut fra de fire års­ti­de­ne. Ho­me-kol­lek­sjo­ne­ne pre­ges av hva som er po­pu­la­ert her og nå.

– Vi har all­tid va­ert et klas­sisk kon­sept, og lagt til far­ger og tren­der som lig­ger i ti­den. Det klas­sis­ke kjen­nes mer le­ven­de, uten at man egent­lig ten­ker over det, sier hun og leg­ger til:

– In­tet tre vokser om du ikke van­n­er det, der­for har vi hele ti­den hatt mote­in­du­stri­en som in­spi­ra­sjon.

Ak­ku­rat nå er det grønt som er i vin­den, noe kla­er og senge­tøy­et rundt hen­ne ba­erer preg av.

I dag er Lindhe adm. di­rek­tør, men står fort­satt ved ro­ret for alt det krea­ti­ve sel­ska­pet fore­tar seg hva gjel­der pro­dukt­ut­vik­ling. Med børs­no­te­rin­gen ble sel­ska­pets stab ut­vi­det be­trak­te­lig, og som føl­ge av veks­ten er ar­beids­opp­ga­ve­ne hen­nes end­ret.

– Min rol­le i dag er på man­ge må­ter å hol­de alt sam­men, noe som er blitt vik­ti­ge­re med åre­ne. Du må kun­ne for­kla­re like bra for en bu­tikk­sjef i Hong Kong som en bu­tikk i Hamp­tons hva Lexington skal va­ere. Det kan va­ere ut­ford­ren­de, sier hun.

I dis­se da­ger er hun i gang med å di­ver­si­fi­se­re bran­det. Iføl­ge Lindhe er det ikke fort­satt vekst som er det vik­tigs­te, men vare­mer­ket.

– Vi øns­ker å fort­set­te å ha fle­re ben å stå på og vare­mer­kets syn­lig­het, der­for er mote­sat­sin­gen vik­tig. Med et styr­ket vare­mer­ke føl­ger veks­ten etter.

FOTO: EI­VIND YG­GESETH

– Mote er en mye stør­re bran­sje enn in­te­ri­ør, og med den må­ten vi har dre­vet på til nå, er det et na­tur­lig sat­sings­om­rå­de for frem­ti­den. Det hand­ler bare om å gjø­re det rik­tig.

Lindhe me­ner den ame­ri­kans­ke sti­len egent­lig er litt re­belsk. Lexington var føde­ste­det til det som skul­le bli den ame­ri­kans­ke uav­hen­gig­hets­kri­gen.

FOTO: EI­VIND YG­GESETH

Etter 20 år i in­te­ri­ør­bran­sjen er Kris­ti­na Lindhe klar for nye even­tyr. Nå sat­ser hun for fullt på Lexing­tons mote­kol­lek­sjo­ner og ak­ter å gjen­ta suk­ses­sen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.