Pro­fi­len: Jus­tis­mi­nis­ter Per-wil­ly Amund­sen

Finansavisen - JUS - - Innhold - OLIVER ORSKAUG

Da jus­tis­mi­nis­ter Per-wil­ly Amund­sen (46) var med­dom­mer, gikk in­gen fri. Han prak­ti­ser­te Frps lov- og or­den­po­li­tikk i prak­sis med så stren­ge straf­fer som mu­lig. Når han le­ser for søn­nen på seks om kvel­den, tyr han der­imot til folk og rø­ve­re og Kar­de­momme­lo­ven.

For 18 år si­den ble jus­tis­mi­nis­ter Per-wil­ly Amund­sen (46) inn­kalt for å gjø­re sin bor­ger­plikt som med­dom­mer i Trond­nes ting­rett i hjem­byen Har­stad. Han måt­te vur­de­re be­vis og av­gjø­re både skyld­spørs­mål og ut­må­le straff for de til­tal­te.

Det ble en del opp­tre­de­ner i ting­ret­ten, men et­ter at han kom inn på Stor­tin­get ble det slutt på å tje­neste­gjø­re som med­dom­mer og han fikk fri­tak for to sa­ker han egent­lig skul­le ha dømt i.

– Jeg bi­dro nok til at ble litt høy­ere straffe­ut­må­ling i de sa­ke­ne jeg døm­te i. Jeg har all­tid ment at vi har lig­get litt lavt i å straf­fe al­vor­li­ge for­bry­tel­ser, sier Amund­sen når Fi­nans­avi­sen Jus mø­ter ham.

Som med­dom­mer hus­ker han spe­si­elt én sak med en gjen­gan­ger i retts­sys­te­met som had­de brutt seg inn hos folk gang på gang, ja så­gar ut­øvd vold un­der et inn­brudd.

– Å bry­te seg inn i no­ens hjem er en sva­ert kren­ken­de hand­ling som jeg ser sva­ert al­vor­lig på. Ak­tor fikk min ful­le støt­te for sin på­stand, og det var der vi også end­te opp et­ter at jeg snak­ket med de and­re dom­mer­ne.

Selv om man­ge som mø­ter i ret­ten kan ha hatt en tøff opp­vekst, sli­ter med rus, mang­ler ut­dan­nel­se, er ar­beids­le­di­ge og kan­skje ikke all­tid har så man­ge al­ter­na­tiv enn å begå kri­mi­na­li­tet, så sy­nes ikke

Amund­sen at man skal be­hand­le dem med silke­hans­ker.

– Det kan lett bli litt po­li­tisk ideo­lo­gisk, men grunn­leg­gen­de sett me­ner jeg at et­hvert men­nes­ke er an­svar­lig for sine hand­lin­ger. Det me­ner jeg er fun­da­men­talt og må lig­ge i bunn. Der­nest kan det fin­nes for­mil­den­de om­sten­dig­he­ter, og det vil det også va­ere mu­lig å gjø­re noe med i for­bin­del­se med straffe­ut­må­lin­gen, sier stats­rå­den.

Retts­ak­tø­rer un­der press

Med­dom­mer-ord­nin­gen er han med and­re ord vel­dig po­si­tiv til, blant an­net for­di den er med på å byg­ge re­spekt for retts­ve­se­net i sam­fun­net og det styr­ker retts­sik­ker­he­ten.

Men i fjor ble det stor of­fent­lig de­batt om med­dom­mer­nes rol­le og jury­ord­nin­gen. Bak­grun­nen var fol­ke­lig en­ga­sje­ment og pro­tes­ter mot ut­fal­let i Hem­se­dal-sa­ken. Tre menn ble fri­fun­net for vold­tekt av en kvin­ne. Lek­fol­ke­ne som døm­te og de tre fri­kjen­te men­ne­ne, ble ut­satt for hets og navn­gitt med bil­der på net­tet. De gikk i skjul for en pe­rio­de.

And­re med­dom­me­re ut­tryk­te engstel­se og kvi­et seg for å ut­fø­re sitt sam­funns­opp­drag i frem­ti­den, om det var of­fent­lig gape­stokk de ri­si­ker­te. Det gikk så langt at Høy­este­rett nek­tet pres­sen å ta bil­der av jury­en i en an­nen pro­fi­lert straffe­sak, selv om sli­ke bil­der har va­ert van­lig å pub­li­se­re i alle år.

– Jeg vil ikke kom­men­te­re selve retts­av­gjø­rel­sen, men jeg me­ner vi har et pro­blem som sam­funn, og retts­sta­ten har en ut­ford­ring, om man over tid opp­le­ver at av­kla­ring av skyld­spørs­mål og straffe­ut­må­ling og at dom­mer­gjer­nin­gen ikke er i tråd med folks retts­fø­lel­se, sier Amund­sen.

– Hvor­dan kan det va­ere et pro­blem?

– Det er vik­tig at man tar oppi seg de ar­gu­men­te­ne som kom­mer frem og de pro­blem­stil­lin­ge­ne som blir reist, men at det i seg selv skal va­ere et ar­gu­ment mot med­dom­me­re og at man i størst mu­lig grad skal la det­te av­gjø­res av pro­fe­sjo­nel­le fag­dom­me­re, det tror jeg man skal va­ere

sva­ert for­sik­tig med å trek­ke slut­nin­gen av, sier Amund­sen.

Over­tar på re­gje­rings­tam­pen

Til som­mer­en end­res uan­sett jury­ord­nin­gen. Si­den 1887 har ti bor­ge­re sam­men av­gjort skyld­spørs­må­let for til­tal­te i lag­manns­ret­ten. Re­gje­rin­gen og et stor­tings­fler­tall er­stat­ter ord­nin­gen med en ny sam­men­set­ning som skal be­stå av fem lek­folk og to fag­dom­me­re.

– Jeg sy­nes 5-2-ord­nin­gen, hvor et fler­tall av de syv dom­mer­ne som er­stat­ter da­gens jury­ord­ning be­står av lek­folk, iva­re­tar prin­sip­pe­ne i retts­sys­te­met vårt. Det blir en for­enk­ling, men fort­satt er det fler­talls­prin­sip­pet som gjel­der, sier Amund­sen.

Han har ikke hatt så mye å gjø­re med ut­for­min­gen av det sis­te for­sla­get, rett og slett for­di det ble igang­satt av hans for­gjen­ger An­ders Anund­sen.

Rek­ker du å set­te din po­li­tis­ke sig­na­tur på noen sa­ker før val­get. Det som kom­mer av sa­ker frem­over har man jo al­le­re­de job­bet med en stund før du ble stats­råd?

- Nå tror jeg at vi kom­mer til å vin­ne valg­te. Jeg fø­ler meg gans­ke sik­ker på det. Litt av det som er vik­tig i den­ne job­ben er å få gjen­nom­ført ting., Man­ge sa­ker er i pro­sess al­le­re­de, men de skal tas i mål. Re­gje­rin­gens platt­form er den sam­me, og po­li­tik­ken jeg fø­rer er den sam­me som min for­gjen­ger før­te.

– Så du blir ikke bare en ad­mi­ni­stra­tor frem til val­get er over?

– Jeg tror i høy­es­te grad jeg blir nødt til å va­ere po­li­ti­ker når vi ser de­bat­ten rundt naer­po­litire­for­men. Jeg opp­fat­ter den som dels vel­dig mis­le­den­de i en del sam­men­hen­ger, sier Amund­sen.

Klar for du­el­ler mot Sp

Han sik­ter spe­si­elt til Sen­ter­par­ti­et, som sco­rer bra på me­nings­må­lin­ge­ne om da­gen. Med po­li­tisk med­vind i ryg­gen bru­ker Sp-le­der Tryg­ve Slags­vold Ve­dum en­hver an­led­ning til å snak­ke om lens­manns­kon­to­rer som leg­ges ned og på­står at re­spons­tid blir dår­li­ge­re når po­li­ti-nor­ge sen­tra­li­se­res.

Selv har Ve­dum rast på for­si­den av Stange­avi­sa i hjem­kom­mu­nen sin for­di lens­manns­kon­to­ret er ned­leg­gings­tru­et. Det til tross for at det tar ni mi­nut­ter med tog sen­trum av Stan­ge til sen­trum av Ha­mar. Det tar hel­ler ikke mer enn mel­lom 10 og 20 mi­nut­ter med bil til po­liti­sta­sjo­nen på Ha­mar fra de mest folke­tet­te om­rå­de­ne i Stan­ge, og da hol­der man farts­gren­sen, noe ut­ryk­ning­s­kjøre­tøy ikke be­hø­ver å gjø­re. Inn­byg­ger­ne i kom­mu­nen kjø­rer uan­sett til nabo­byen ved Mjø­sa sta­dig vekk når de skal hand­le på kjøpe­sen­te­ret.

Stan­ge lens­manns­kon­tor sto den opp­rin­ne­li­ge for­slags­lis­ten for å bli ned­lagt, men har fått leve inn­til vi­de­re. Jus­tis­mi­nis­te­ren be­dy­rer at han ikke har på­vir­ket lis­te­ne som nå of­fent­li­gjort for å slip­pe let­te­re unna i de­bat­ter med Sp-le­de­ren.

– Jeg skal ikke mene noe om Stan­ge el­ler and­re lens­manns­kon­tor, men når Sen­ter­par­ti­et ska­per et inn­trykk av at det er lens­manns­kon­to­ret som tar vare på din sik­ker­het når du tren­ger po­liti­tje­nes­ter, så er det di­rek­te feil. Det er den na­er­mes­te pa­trul­jen som skal kom­me deg til unn­set­ning. Da hjel­per ikke byg­nin­ge­ne hvor lens­manns­kon­to­re­ne er deg i det hele tatt. 70 av dis­se kon­to­re­ne har åpent tre el­ler faer­re da­ger i uken, fra 9 til 14. Alle skjøn­ner at det ikke kom­mer mye po­liti­kraft ut av det. Den da­gen du tren­ger po­li­ti­et, hand­ler det om re­spons­tid fra na­er­mest pa­trul­je, sier Amund­sen.

For­sva­rer po­litire­for­men inn­bitt

Naer­po­litire­for­men blir en sva­ert vik­tig kamp­sak for ham i valg­kam­pen.

– Ser man på opp­byg­gin­gen vi har gjort res­surs­mes­sig med po­li­ti- og lens­manns- eta­ten, med alle nye stil­lin­ger som er til­ført, så er ikke det­te snakk om noen spare­re­form. Det er en re­form for å set­te po­li­ti­et i stand til å hånd­te­re ut­ford­rin­ger man har i det 21. år­hund­re. Vi tren­ger mer kom­pe­tan­se for å be­kjem­pe langt mer kom­pli­sert kri­mi­na­li­tet som vi ikke had­de tid­li­ge­re.

Han me­ner mye av de­bat­ten be­står av uopp­lyst mot­stand ba­sert på my­ter, og trek­ker igjen frem på­stan­der fra Sen­ter­par­ti­et.

– Jeg sy­nes par­ti­et opp­trer eks­tremt ure­de­lig. De ska­per inn­trykk at det blir dår­li­ge­re rett­sik­ker­het og dår­li­ge­re po­liti­res­sur­ser ute i dis­trik­te­ne, noe jeg me­ner er helt feil. Da er det min opp­ga­ve som po-

Jeg bi­dro nok til at det ble litt høy­ere straffe­ut­må­ling i de sa­ke­ne jeg døm­te i

li­ti­ker å dri­ve folke­opp­lys­ning.

– Re­for­men vir­ker som en gave­pak­ke til dine po­li­tis­ke mot­stan­de­re nå rett før val­get?

– Vi har hatt en struk­tur som ikke har va­ert til­pas­set be­ho­vet. At vi slår sam­men noen fle­re lens­manns­kon­tor som Po­liti­di­rek­to­ra­tet har lagt til grunn, be­rø­rer bare tre pro­sent av de an­sat­te.

– Så in­gen mis­ter job­ben?

– Nei, vi tren­ger alle po­liti­res­sur­ser vi har i det­te lan­det. Vi skal byg­ge opp po­liti­res­sur­se­ne. Må­let er at vi i 2020 skal ha 2 an­sat­te pr. 1000 inn­byg­ge­re. I dag er det tal­let la­ve­re, sier Amund­sen.

– Tror du Nor­ge er rus­tet for en stør­re hen­del­se uten­for de sto­re by­ene?

– Et­ter naer­po­litire­for­men, når den er full­ført, så er vi åpen­bart bed­re i stand til å hånd­te­re hen­del­ser ute i lan­det enn vi har va­ert tid­li­ge­re. Det me­ner jeg ab­so­lutt.

– Men om en hen­del­se inn­tref­fer, og media i etter­tid skri­ver ar­tik­ler hvor folk for­tel­ler om hvor lang tid det tok før den førs­te po­liti­bi­len kom, så er det du som må stå i rampe­ly­set og for­sva­re det?

– Nå har jo re­spons­ti­den gått ned, og den skal vi­de­re ned. Det er mål­set­nin­gen vår. Det har all­tid va­ert, og det for­tel­ler po­li­ti­et om du spør dem, slik at når det har hendt ulyk­ker så er det ikke be­stan­dig at po­li­ti­et er først på plet­ten. Det som er vik­tig nå, er at po­li­ti­et i stør­re grad skal

va­ere den førs­te på plass når det skjer en hen­del­se.

– Og hvor­dan skal de det, når dere leg­ger ned lo­ka­le lens­manns­kon­tor?

– Over­ord­net skal vi ha fle­re ope­ra­ti­ve po­liti­folk på hjul i pa­trul­je som kan kom­me ut når du har be­hov for det. Det sik­rer trygg­het for folk. Lens­manns­kon­to­ret som for det mes­te av ti­den står tomt uan­sett, ska­per ikke trygg­het.

Ad­vo­ka­ter er dyre

Of­fent­lig opp­nevn­te for­sva­re­re kla­ger over at sa­laer­sat­se­nes er for lave. Men Amund­sen kan ikke love mer pen­ger.

– Det vil all­tid va­ere uli­ke me­nin­ger om det, og det har jeg for­stå­el­se for at det er, men jeg har ikke lyst å leg­ge noen po­li­tis­ke fø­rin­ger for det nå. Det er ny­lig ved­tatt nye sat­ser som gjel­der nå, sier Amund­sen.

Selv har han prikk­fritt rulle­blad og har ald­ri hatt bruk for en for­sva­rer, men Amund­sen har hy­ret ad­vo­kat i for­ret­nings­sam­men­heng da han drev fir­ma før han ble hel­tids­po­li­ti­ker.

– Sy­nes du det var dyrt?

– Ja, det sy­nes jeg. Så­pass aer­lig skal jeg va­ere å si at det sy­nes jeg.

– Er det et pro­blem at det er dyrt å bru­ke ad­vo­kat?

– Det er vel­dig vik­tig at vi er be­visst den pro­blem­stil­lin­gen. Det hand­ler til syv­en­de og sist om rett­sik­ker­het. Lo­ven skal va­ere lik, uav­hen­gig av folks tyk­kel­se på lomme­bo­ken. Jeg er sam­ti­dig litt usik­ker på om frem­gangs­må­ten som det nå ser ut til å av­teg­ne seg fler­tall for på Stor­tin­get, at man vel­ger seg ut en grup­pe som skal få fri til­gang til retts­hjelp, er rik­tig. Det er vik­tig at man har en over­ord­net til­na­er­ming til pro­blem­stil­lin­gen.

Tab­lo­id i sti­len

Før han ble jus­tis­mi­nis­ter var han stats­sek­reta­er i et an­net de­par­te­ment. Før det var han inn­vand­rings­po­li­tisk tals­mann for Frem­skritts­par­ti­et. Ting han sa den gang, har for­fulgt ham fra dag én som stats­råd. Også et­ter at han inn­tok stats­råd­s­to­len har det blitt bråk, for­di han kal­te fyl­kes­avi­sen Nord­lys for Pr­av­da og snak­ket om boi­kott.

Selv er han lei alle spørs­mål om sine tid­li­ge­re ut­ta­lel­ser.

– Jeg kom­mer ikke til å unn­skyl­de dem. De var ut­talt litt tab­lo­id, det er greit, men det var for å for­mid­le et po­li­tisk bud­skap i op­po­si­sjon.

Han sy­nes det ord­skif­tet, hvor po­li­ti­ke­re ofte skyl­der på mot­stan­der­nes po­li­tikk som har va­ert ført og tid­li­ge­re ut­ta­lel­ser som har falt, dess­ver­re fø­rer til at vel­ger­ne fal­ler litt av.

– Jeg tror det er en sa­er­de­les uin­ter­es­sant de­batt for Ka­ri og Ola, som kan­skje er mid­dels in­ter­es­sert i po­li­tikk, å høre om hvem som gjor­de hva i 2007 og hvor­for.

– Så hva kan du gjø­re for å få den po­li­tis­ke de­bat­ten inn på et an­net spor?

– Jeg skal blant an­net snak­ke om hva po­litire­for­men vil bety for Nor­ge og den en­kel­te frem­over mot val­get.

Drøm­te om Er­nas jobb

Å pra­te po­li­tikk og på­vir­ke folk til å få de­res stem­me, har han nes­ten all­tid gjort. For­gjen­ge­ren hans, An­ders Anund­sen, val­get å få ut sitt bud­skap med en på­kos­tet skryte­vi­deo pro­du­sert med skatte­be­ta­ler­nes pen­ger og med seg selv i ho­ved­rol­len.

– Anund­sen fikk mye pep­per for det og jeg har ikke tenkt å lage til­sva­ren­de vi­deo­er. Kan­skje med unn­tak at vi la­ger en in­tern­vi­deo til jule­bor­det, men den fi­nan­sie­rer vi i så fall helt selv, sier Amund­sen.

Men, po­li­tikk har all­tid in­ter­es­sert ham. På midt­en av 80-tal­let had­de ikke Frem­skritts­par­ti­et noe ung­doms­lag i Har­stad. Da var det bare å stif­te et lo­kal­lag selv.

– Jeg var for­mann og vel­dig god til å ver­ve and­re. På de mes­te tal­te vi over 100 med­lem­mer, noe som var sva­ert bra. Men alle ble kan­skje ikke med­lem­mer bare på grunn av den po­li­tis­ke ak­ti­vi­te­ten, sier han.

At han al­le­re­de som 14-åring var po­li­tisk ak­tiv, over­ras­ket der­imot ikke hans egne om­gi­vel­ser.

– Da jeg gikk i 4. klas­se på barne­sko­len sa jeg en gang at jeg skal bli stats­mi­nis­ter i Nor­ge.

Han blir nok nep­pe det, men han sit­ter i dag i det mins­te rundt sam­me bor­det som stats­mi­nis­te­ren når han er på jobb.

Han av­brøt si­vil­øko­nomi­stu­die­ne sine i sin tid og sat­set hel­ler som grün­der med egen be­drift. Det sy­nes han fle­re bur­de gjø­re. Mot slut­ten av 90-tal­let for­sto han at po­li­tik­ken kun­ne bli en full­tids­jobb. Først var han vara til Stor­tin­get i fire år, før han i 2005 fikk fast plass på Troms-ben­ken.

Lese­løf­te til søn­nen

Året et­ter traff amors pi­ler ham på par­ti­ets lands­møte på Gar­der­moen. Gry-anet­te Re­ka­nes Amund­sen (42) er odel­jen­te og nest­le­der i fyl­kes­la­get til Frp i Tele­mark. De gif­tet seg tre år et­ter lands­mø­tet og har i dag en seks år gam­mel sønn sam­men.

Han har ikke helt for­stått hva pap­pas jobb går ut på, men han har al­le­re­de ruk­ket å møte man­ge stats­rå­der. Han har

Anund­sen fikk mye pep­per for det og jeg har ikke tenkt å lage til­sva­ren­de vi­deo­er

også for­stått at en av dem er vik­ti­ge­re enn and­re, nem­lig fi­nans­mi­nis­ter Siv Jen­sen. Ikke for­di hun er sjef i pap­pas par­ti og sty­rer penge­sek­ken han er av­hen­gig av for å styr­ke jus­tis­sek­to­ren, men for­di hun som sjef for pen­ge­ne her i lan­det, også er sje­fen til tann­fe­en.

– Han mis­tet ny­lig sin and­re tann og er vel­dig opp­tatt av det med tann­fe­en om da­gen, og hva han kan få for tan­nen, sier Amund­sen.

Ko­na er vara­re­pre­sen­tant til Stor­tin­get og har al­le­re­de tje­neste­gjort 46 da­ger i na­sjo­nal­for­sam­lin­gen. Det er en ut­ford­ring for to hek­tis­ke po­li­ti­ker­for­eld­re å få time­pla­nen til å gå i hop, selv om han har til­gang på sort re­gje­rings­bil med egen sjå­før og et helt de­par­te­ment som støtte­ap­pa­rat.

Som stats­råd er da­ge­ne smekk­ful­le av gjøre­mål and­re be­stem­mer for ham. Sam­ti­dig fø­ler han teo­re­tisk sett at han har mer kon­troll over ka­len­de­ren sin nå, enn hva han had­de som stats­sek­reta­er.

– Stats­rå­der over­la­ter ofte mye ar­beid til dem. Men til syv­en­de og sist så er det vel ko­na som be­stem­mer.

Hun og han er eni­ge om et ting: Så sant det er fy­sisk mu­lig, så skal han lese en god­natt­his­to­rie for søn­nen hver kveld.

– Vi har be­gynt å lese litt Har­ry Pot­ter nå, men vi går også for de gode gam­le nors­ke klas­si­ker­ne som Dy­re­ne i Hakke­bakke­sko­gen og Folk og rø­ve­re i Kar­de­mom­me by, sier Amund­sen.

Når pap­pa kan ti­tu­le­re seg som jus­tis­mi­nis­ter og han re­pre­sen­te­rer det mest frem­tre­den­de lov- og or­den­par­ti­et i norsk po­li­tikk, så er det kan­skje ikke så una­tur­lig at seks­årin­gen hans sov­ner til stro­fe­ne fra Eg­ner om at man ikke skal pla­ge and­re, men va­ere grei og snill, og for øv­rig kan man gjø­re hva man vil.

FOTO: IVÀN KVERME

NY SJEF I DE­PAR­TE­MEN­TET: Per-wil­ly Amund­sen må set­te seg inn i man­ge po­li­tis­ke sa­ker på kort tid, slik at han er rus­tet for å ar­gu­men­te­ne for Frps jus­tis­po­li­tikk frem mot val­get i høst. Naer­po­litire­for­men reg­ner han med at det blir mye de­batt om, spe­si­elt fra Sen­ter­par­ti­et som sei­ler i po­li­tisk med­vind om da­gen.

NES­TEN OPP­FYLT: I 4. klas­se på barne­sko­len sa Per-wil­ly Amund­sen at han en dag skul­le bli stats­mi­nis­ter. Han kom vel­dig na­er og ble jus­tis­mi­nis­ter, men Er­na Sol­berg (H) har job­ben han som li­ten selv sa han vil­le ha.

VAKTSKIFTE: 20. de­sem­ber 2016 tak­ket jus­tis­mi­nis­ter Anund­sen (t.v.) for seg og over­lot kon­to­ret og nøk­le­ne sine

FOTO: NTB SCANPIX

til jus­tis­mi­nis­ter Amund­sen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.