Histo­ri­en: Da Klu­ge slo en kom­mu­ne kon­kurs

Finansavisen - JUS - - Innhold - OLIVER ORSKAUG

Kris­to­fer Klu­ge skap­te his­to­rie, pa­nikk og et nytt lov­verk ved å slå en kom­mu­ne kon­kurs. Han ble Mil­org-sjef, fengs­let av Ges­ta­po og Klu­ge var med fra olje­even­ty­rets be­gyn­nel­se.

1923 var et spe­si­elt år i Kris­to­fer Nor­dahl Klu­ges 31 år gam­le liv. Fa­ren Ma­tias døde i april det året, ad­vo­kat Klu­ge fikk møte i Høy­este­rett, han ble med­lem av Stav­an­ger by­sty­re og han skil­te lag ad­vo­kat Ja­cob Vik som had­de va­ert hans la­ere­mes­ter gjen­nom syv år. Klu­ge vil­le stå på egne ben og star­tet sin egen ad­vo­kat­prak­sis det året.

Én ens­lig ad­vo­kat ved sin skrive­pult har si­den den gang ut­vik­let seg til en av lan­dets størs­te ad­vo­kat­sel­ska­per med kon­tor i fire byer, over 160 an­sat­te og sa­la­er­inn­tek­ter på 347 mil­lio­ner kro­ner i fjor.

Ut­dan­nel­se åp­net dø­rer

Unge Klu­ge ble født en kald fe­bruar­dag i So­l­ør i Hed­mark i 1892, tre-fire mil fra svenske­gren­sen. Al­le­re­de året et­ter var fa­mi­li­en etab­lert på Helg­øya på Nes i Hed­mark. Fa­ren var skole­hjem­be­sty­rer og ut­dan­nel­se var høyt prio­ri­tert. Kris­to­fer var eldst av en rek­ke søs­ken, og i 1910 had­de han og noen av hans brød­re og søst­re flyt­tet sam­men med de­res tan­te til Schwei­gaards gate 94 i Gam­le­byen i Kris­tia­nia. For­eld­re­ne had­de for­latt Hed­mark og bo­satt seg i Vå­ler i Øst­fold, hvor de opp­dro res­ten av søs­ken­flok­ken og drev en sko­le for unge gut­ter.

I 1911, bare 19 år gam­mel, tok Klu­ge fatt på jus­ut­dan­nel­se sin. Han avla og be­sto em­bets­ek­sa­me­nen i 1915. Da had­de han fylt 23 år. Selv om stu­die­ne tok mye av ti­den hans, had­de han en jobb på si. Høs­ten 1913 fikk han en as­sis­tent­stil­ling i det ny­opp­ret­te­de Stifts­ar­ki­vet i Kris­tia­nia. Han var én av tre ju­ris­ter som job­bet der, men Klu­ge had­de in­gen pla­ner om å sor­te­re, re­gist­re­re og ar­ki­ve­re fal­men­de his­to­ris­ke do­ku­men­ter i all evig­het. Am­bi­sjo­ne­ne var stør­re og i 1916 sik­tet han seg inn på en stil­ling som ama­nu­en­sis i Riks­ar­ki­vet. Til sin sto­re skuf­fel­se fikk noen and­re job­ben.

Dro vest­over

Klu­ge føl­te seg forbi­gått, skrev sin opp­si­gel­se, pak­ket kof­fer­ten og flyt­tet til Stav­an­ger. Der fikk han jobb som full­mek­tig hos ad­vo­kat Vik og i 1920 ble de to kom­pan­jon­ger. Part­ner­ska­pet var­te i tre år. Da gikk Klu­ge solo, men han dro ikke langt. Han lei­de seg et kon­tor i sam­me bygg hvor Vik og en tred­je ad­vo­kat holdt hus. Der ble han frem til 1929 da Klu­ge flyt­tet fra Kongs­gata 34 i Stav­an­ger til et nytt kon­tor fem mi­nut­ters gan­ge unna. Han slo seg sam­men med en an­nen av by­ens ju­ris­ter, og sam­men ble de kjent som Ad­vo­ka­te­ne Klu­ge & Parr.

Det var for­ret­nings­jus som først og fremst in­ter­es­ser­te Klu­ge. Han fikk ban­ker, skips­re­de­re, verft og in­du­stri­be­drif­ter som kli­en­ter. Han bi­sto også man­ge grunn­ei­ere rundt sto­re kraft­ut­byg­gings­pro­sjek­ter. Og det var nett­opp in­ves­te­rin­ger i kraft­an­legg og led­nings­nett som gjor­de Klu­ges navn kjent na­sjo­nalt førs­te gang.

Vok­sen­de gjelds­berg

På sen­som­mer­en 1927 falt en dom i Høy­este­rett som ble lagt mer­ke til. For førs­te og enes­te gang i histo­ri­en ble en kom­mu­ne i Nor­ge slått kon­kurs, og det var Klu­ge som sto bak kon­kurs­be­g­ja­e­rin­gen. Ut­fal­let skap­te po­li­tisk uro blant folke­valg­te, ikke bare i lan­dets nes­ten 750 kom­mu­ner, men også på Stor­tin­get.

Klu­ge re­pre­sen­ter­te Høy­lands Spare­bank som had­de lånt Stan­ga­land kom­mu­ne ved Karm­øy 100.000 kro­ner. Pen­ge­ne ble brukt til å byg­ge et elek­trisk led­nings­nett.

Men mel­lom­krigs­åre­ne var tøf­fe og øko­no­mi­en un­der et sterkt de­fla­sjons­press. Kom­mune­gjel­den øk­te vold­somt i takt med sen­tra­le fi­nans­po­li­tis­ke ved­tak. I 1925 var den sam­le­de gjel­den på 1,5 mil­li­ar­der kro­ner, 13 gan­ger høy­ere enn ved år­hundre­skif­tet. I da­gens krone­ver­di til­sva­rer det over 34 mil­li­ar­der. Halv­par­ten av lå­ne­ne var knyt­tet til ut­byg­ging av elek­tri­si­tets­nett og kraft­an­legg.

Sam­me år som Klu­ges ad­vo­kat­virk­som­het så da­gens lys, ved­tok Stor­tin­get at re­gje­rin­gen kun­ne set­te øko­no­misk vans­ke­lig­stil­te kom­mu­ner un­der ad­mi­ni­stra­sjon. Abe­ret med lo­ven, var at kre­di­to­rer ikke had­de noen rett til å kre­ve at en kom­mu­ne som ikke gjor­de opp for seg, kun­ne set­tes un­der ad­mi­ni­stra­sjon og lo­ven ble ikke be­nyt­tet. Det­te ir­ri­ter­te Klu­ge

Ut­ford­ret fat­tig kom­mu­ne

Som man­ge and­re, slet også Stan­ga­land kom­mu­ne. De be­tal­te ikke ren­ter og av­drag på sine lån. De få mid­le­ne de råd­de over, ble bruk­te til å hjel­pe fat­ti­ge, til på­lag­te helse­opp­ga­ver og sko­le – alle gode til­tak. Ord­fø­rer Sund tryg­let Klu­ge om et puste­rom. Han fikk det, sam­ti­dig som Klu­ge kon­tak­tet Stor­tin­get i håp om å fin­ne en løs­ning hvor sen­tra­le myn­dig­he­ter hjalp Stan­ga­land på en el­ler an­nen måte. Klu­ge gjor­de det sam­ti­dig klart at hvis sta­ten ikke bi­dro til en løs­ning, vil­le han råde sin kli­ent til å fore­ta seg noe. Si­tua­sjo­nen var nem­lig uhold­bar.

Sta­ten stil­te ikke opp, og da en an­nen kre­di­tor iverk­sat­te en tvangs­full­byr­del­ses­pro­sess mot Stange­land kom­mu­ne for et langt la­ve­re krav, og krev­de ut­leggs­pant i kom­mu­nens elek­tris­ke led­nings­nett­verk og frem­ti­di­ge skat­ter, så ikke Klu­ge noen

an­nen ut­vei enn å be­g­ja­ere kom­mu­nen kon­kurs. Klu­ge fant seg ikke i at hans kli­ent ble sit­ten­de igjen med svarte­per og null opp­gjør, bare for­di en an­nen kre­di­tor had­de sik­ret seg første­rett på ver­di­er i den in­sol­ven­te kom­mu­nen.

Histo­risk kon­kurs­åp­ning

11. au­gust 1926 sig­ner­te der­for Klu­ge kon­kurs­be­g­ja­e­rin­gen.

I uke­ne før Karm­sund skifte­rett be­hand­let kon­kurs­sa­ken, ut­tal­te en rek­ke ju­ris­ter seg om den kin­ki­ge og his­to­ris­ke si­tua­sjo­nen i avi­se­ne. Fle­re men­te en kom­mu­ne ikke kun­ne slås kon­kurs. 14 da­ger et­ter at Klu­ge send­te sin be­g­ja­e­ring, av­slo også so­ren­skri­ve­ren den og det ble ikke åp­net kon­kurs.

Klu­ge ga seg der­imot ikke. In­nen én må­ned had­de han sendt en anke til Høy­este­rett i Oslo. Nå blus­set de­bat­ten opp i ho­ved­stads­avi­se­ne også. Stan­ga­land kom­mu­ne var nem­lig ikke ale­ne om å sli­te. De­bat­ten gikk frem og til­ba­ke mel­lom jus­pro­fes­so­rer, by­rå­kra­ter i sen­tral­ad­mi­ni­stra­sjo­nen og po­li­ti­ke­re,

19. au­gust 1927 av­sa Høy­este­rett sin kjen­nel­se, og ga Klu­ge med­hold i sin på­stand. Stan­ga­land kom­mu­ne ble tatt un­der kon­kurs­be­hand­ling av bo­sty­rer Gab­ri­el Faye. Han fikk in­gen en­kel opp­ga­ve.

Ved­tok haste­lov

Pa­nik­ken spred­te seg, og den var mest merk­bar i de­par­te­men­te­ne, på Stor­tin­get og ikke minst i re­gje­rin­gen. Fle­re kom­mune­po­li­ti­ke­re som i lang tid had­de bedt sta­ten om hjelp og øko­no­misk støt­te, men ikke fått ge­hør, an­ty­det nå of­fent­lig at det kan­skje var best å be­g­ja­ere seg selv kon­kurs. Da kun­ne man få slet­tet gjel­den og star­te på nytt med blan­ke ark. Ta­pe­ne vil­le bli enor­me, men det var fle­re som fore­trakk det frem­for å bli satt un­der of­fent­lig ad­mi­ni­stra­sjon i fle­re år og bli de­talj­styrt fra sen­tralt hold.

Re­gje­rin­gen hand­let raskt. Nøy­ak­tig én uke et­ter Høy­este­retts av­gjø­rel­se, i stats­råd fre­dag 26. au­gust 1927, ble det lagt frem en pro­vi­so­risk lov­be­stem­mel­se. Den slo fast at in­gen lo­kalt el­ler re­gio­nalt folke­valg­te or­ga­ner kun­ne ved­ta iverk­set­tel­se av kon­kurs­åp­nin­ger el­ler åpne ak­kord­for­hand­lin­ger, før Kon­gen had­de god­kjent det. Kom­mu­ner fikk hel­ler ikke mot­reg­ne krav fra kre­di­to­rer mot kom­mu­ners skatte­krav til de sam­me kre­di­to­re­ne.

Sta­ten fikk nå er puste­rom frem til en ny og per­ma­nent lov kom på plass in­nen juli året et­ter. Klu­ges stra­te­gi had­de vir­ket. Stan­ga­land ble raskt satt un­der of­fent­lig ad­mi­ni­stra­sjon, og kon­kurs­be­hand­lin­gen kom inn på et nytt spor. Fle­re kre­di­to­rer fikk nå helt el­ler del­vis opp­gjør.

Et­ter at den nye lo­ven tråd­te i kraft ble over 50 kom­mu­ner satt un­der sta­te­lig sty­ring i åre­ne som fulg­te, og fle­re hund­re kom­mu­ner gjen­nom­før­te ak­kord­for­hand­lin­ger med sine kre­di­to­rer.

Pri­vat­liv og for­ret­nin­ger

Selv om Kris­to­fer Klu­ge job­bet mye og var en­ga­sjert på man­ge fron­ter, både po­li­tisk og i in­ter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner, fant han seg en kone og de stif­tet fa­mi­lie. I 1921 fikk han og ko­na Hjør­dis dat­te­ren Nora. Fem år se­ne­re kom søn­nen Thor til ver­den. Han fulg­te i fa­rens fot­spor og ble sva­ert vik­tig for fir­ma­et eks­pan­sjon fra midt­en av 70-tal­let.

Dat­te­ren fant kja­er­lig­he­ten med Torolf Smed­vig, sønn av skips­re­der Pe­der Smed­vig. Han var en «self­ma­de man» som gikk til sjøs så fort han var kon­fir­mert i 1896 og slo seg opp som re­der da han gikk i land om­trent sam­ti­dig som Klu­ge an­kom Stav­an­ger.

Nora fikk sin Torolf, og svi­ger­far og svi­ger­sønn fant også to­nen. Klu­ge fikk mer og mer an­svar for det ju­ri­dis­ke rundt Smed­vig-fa­mi­li­ens for­ret­nings­in­ter­es­ser, og Klu­ges ad­vo­kat­fir­ma opp­ar­bei­det seg der­med be­ty­de­lig kom­pe­tan­se in­nen ship­ping­jus.

Hem­me­lig Mil­org­le­der

Da and­re ver­dens­krig brøt ut og tys­ker­ne ok­ku­per­te Nor­ge, ble en Stav­an­ger-ad­vo­kat le­der for mot­stands­be­ve­gel­sen Mil­org i Ro­ga­land. Det tok ikke lang tid før han ble av­slørt, fengs­let og døde i fan­gen­skap. Noen hev­der han ble skutt, and­re at han tok sitt eget liv for ikke å av­slø­re and­re i Mil­org. Klu­ge ble så kon­tak­tet av Mil­orgs le­der Jens Chris­ti­an Hau­ge. Han var selv ad­vo­kat og gift med en re­der­dat­ter fra Aren­dal. Klu­ge sa ja til å lede Mil­org vi­de­re fra Ro­ga­land, men det var ikke ri­siko­fritt.

Bygde­slad­de­ren var den ver­ste fien­den. Man kun­ne ald­ri vite hvem som hjalp tys­ker­ne. Nå fikk Klu­ge vir­ke­lig bruk for nett­ver­ket han had­de skaf­fet seg som ad­vo­kat. Dat­te­ren Nora og svi­ger­søn­nen Torolf ble også in­volvert. Ved et til­fel­le ble de nes­ten opp­da­get. Ges­ta­po kom hjem til Klu­ges dat­ter. Skudd ble løs­net da Torolf og en an­nen mot­stands­mann røm­te. Det ble fun­net vå­pen hjem­me hos dem, men Nora klar­te å snak­ke seg ut av det ved å spil­le dum og uvi­ten­de.

Klu­ge for­sto at han bur­de lig­ge lavt. Hans reise­ak­ti­vi­tet rundt i Ro­ga­land ble lagt mer­ke til. Han ble til slutt på­gre­pet 2. no­vem­ber 1944 og sendt til Grini. Ges­ta­pos menn had­de inn­bragt ham for noen ba­ga­tel­ler, og de for­sto ald­ri hva slags po­si­sjon han had­de i Mil­org. Da Klu­ge ble fengs­let, over­tok svi­ger­søn­nen ver­vet som mot­stands­le­der og le­det rundt 500 per­soner til kri­gen var over og stor­fa­mi­li­en igjen ble sam­let i Stav­an­ger.

Gjen­reis­ning

Ad­vo­kat­virk­som­he­ten var på et mi­ni­mum da Nor­ge igjen ble fritt. Smed­vig­fa­mi­li­en had­de lidd enor­me tap. Fire av fem skip i flå­ten var blitt of­fer for kri­gens her­jin­ger. Det møy­som­me­li­ge ar­bei­det med å star­te opp igjen tok til, og da var det et stort pluss at man had­de va­ert sen­tral i mot­stands­be­ve­gel­sen. Det åp­net man­ge dø­rer i na­e­rings­li­vet og po­li­tik­ken.

På be­gyn­nel­sen av 50-tal­let skil­te Parr og Klu­ge skil­te lag et­ter over 20 års part­ner­skap. Inn kom ad­vo­ka­ten Per Ri­is og i 1955 be­gyn­te også søn­nen Thor Klu­ge i fa­rens fir­ma. Et ge­ne­ra­sjons­skif­te var un­der­veis og i 1970 var det Thor som styr­te ad­vo­kat­fir­ma­et. Ett år før var det på­vist olje og gass i Nord­sjø­en og nav­net Eko­fisk kom inn i dag­lig­ta­len til nord­menn.

Toralf Smed­vig for­sto at det­te var en mu­lig­het for ham å vokse i en ny stor na­e­ring. Han had­de res­sur­ser, kunn­skap om nors­ke for­hold til sjøs og når ame­ri­kans­ke og bri­tis­ke pe­tro­le­ums­sel­ska­per kom til Nor­ge, møt­te de ikke bare Smed­vig, men også hans ad­vo­ka­ter fra Klu­ges kon­tor.

Olje og jus

Selv om Stav­an­ger var i ferd med få kalle­nav­net olje­ho­ved­sta­den, inn­så Thor Klu­ge at de måt­te åpne et kon­tor i Oslo skul­le de va­ere en del av olje­even­ty­ret. I 1970 fak­tu­rer­te Klu­ge sa­laer­krav for 167.000 kro­ner. Ti år se­ne­re pas­ser­te de én mil­lion i om­set­ning. Da 1990-åre­ne sto for dø­ren var sa­la­er­inn­tek­te­ne ti­dob­let og bare to år se­ne­re run­det man 25 mil­lio­ner i regn­ska­pet.

Der and­re ad­vo­kat­kon­to­rer voks­te fort ved hjelp av opp­kjøp, var Klu­ges vekst bare or­ga­nisk. De hentet inn folk fra Re­gje­rings­ad­vo­ka­ten, og gikk i ret­ten med tvis­ter og pro­se­der­te mye for det of­fent­li­ge.

Nett­ver­ket og de man­ge åre­ne som le­den­de for­ret­nings­jus­mil­jø i Stav­an­ger, gjor­de at Klu­ges brev­hode var å fin­ne på man­ge do­ku­men­ter som ble ut­ar­bei­det i for­bin­del­se med børs­no­te­rin­ger av sel­ska­per på Vest­lan­det.

De åp­net kon­tor i Ber­gen sam­me år Nor­ge ar­ran­ger­te OL, og i dag har de også en av­de­ling på Ha­mar, føde­byen til Kris­to­fers far, skole­be­sty­rer Mat­his Klu­ge som pren­tet inn i søn­nen at ut­dan­nel­se er en nøk­kel som åp­ner man­ge dø­rer.

Klu­ges bort­gang

Om kvel­den 6. de­sem­ber i fjor var barne­bar­net hans, Thor, sam­let til et år­lig lute­fisk­lag i Stav­an­ger. Ma­na­ging part­ner Snor­re Hau­ka­li og pen­sjo­ner­te Kluge­ad­vo­ka­ter, som alle har va­ert med på de­ler av den 94 år lan­ge rei­sen fra tre­hus­be­byg­gel­sen i Stav­an­ger, del­tok.

Den kvel­den, noen ti­mer et­ter at mid­da­gen var for­ta­ert og alle had­de sagt far­vel til hver­and­re, sov­net Thor Klu­ge fre­de­lig inn. Han ble 90 år gam­mel og etter­la­ter seg ko­na Be­rit og fire døt­re. In­gen av dem har valgt jus­sen som sin far og far­far, men Klu­ge-nav­net vil leve vi­de­re med ad­vo­kat­prak­si­sen.

FOTO: NTB SCANPIX

LØSLATT: Ad­vo­kat Kris­to­fer Klu­ge ble på­gre­pet av tys­ker­ne i 1944. Han so­net i Grini fange­leir, hvor han satt frem til kri­gens slutt i mai 1945 sam­men med 5.500 and­re fan­ger. Tys­ker­ne fant ald­ri ut at han var Mil­org­le­der i Ro­ga­land. Bil­det vi­ser Grini-fan­ger som fei­rer fre­den før de reis­te hjem.

FOTO: PRI­VAT

HOBBY: Ved si­den av å pro­se­de­re og bi­stå kli­en­ter, var Thor Klu­ge opp­tatt av tresk­ja­e­ring og jakt. Her byg­ger han sitt eget klokke­skap.

FOTO: PRI­VAT

GLAD I JAKT: Når han had­de fri, dro Thor Klu­ge ofte ut for å jak­te.

FOTO: NTB SCANPIX

HEDRET: Nora Smed­vig, Kris­to­fer Klu­ges dat­ter, fikk i 2002 Kon­gens for­tje­neste­me­dal­je for hen­nes ar­beid med å spre kul­tu­rell for­stå­el­se na­sjo­nalt og in­ter­na­sjo­nalt. Bak hen­ne til venst­re er hen­nes dat­ter Hjør­dis, opp­kalt et­ter Kris­to­fer Klu­ges kone.

FOTO: DOMKIRKEODDENS FOTOARKIV

DET FØRS­TE BIL­DET: Kris­to­fer Nor­dahl Klu­ge (i midt­en øverst) er blitt seks år og går på sko­le på Helg­øya litt nord for Ha­mar. Klasse­bil­det er fra 1898. 13 år se­ne­re star­ter han på jus­stu­di­er ved uni­ver­si­te­tet i Kris­tia­nia.

FOTO: NORA SMED­VIG

UT I NATUREN: Kris­to­fer Klu­ge var mye til fjells og fikk der­med også man­ge grunn­ei­ere i Ro­ga­land som satt på vann­kraft­res­sur­ser som kli­en­ter. Her er han sam­men med ko­na Hjør­dis i År­dal og det er dat­te­ren som har tatt bil­det.

FAKSIMILE: STAV­AN­GER AFTENBLAD, 13. APRIL 1929

FLYTTER: Kris­to­fer Klu­ge an­non­se­rer at for­la­ter kon­tor­fel­les­ska­pet han del­te to and­re ad­vo­ka­ter og blir part­ner med Hugo Parr i Stav­an­ger.

FOTO: FRA BOKEN STAV­AN­GER: BYEN OG MENNESKENE, DREYER FORLAG

FAR: Kris­to­fer Klu­ge etab­ler­te sin egen ad­vo­kat­prak­sis i Stav­an­ger i 1923.

OG SØNN: Søn­nen Thor Klu­ge kom inn i fa­rens ad­vo­kat­fir­ma i 1955. Fra 1970 over­tak han le­del­sen og star­tet sel­ska­pets enor­me eks­pan­sjon. Han døde i de­sem­ber i fjor.

FOTO: IVÁN KVERME

DA­GENS SJEF: Snor­re Hau­ka­li er i dag ma­na­ging part­ner i Klu­ge, som to­talt tel­ler 120 ju­ris­ter hvor­av 42 er part­ne­re.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.