Ny kon­ge på hau­gen

Finansavisen - JUS - - Innhold - OLIVER ORSKAUG

Noen ad­vo­ka­ter er gjen­gan­ge­re på liste­top­pe­ne, men in­gen kan va­ere num­mer én­for evig og all­tid. En ny­kom­mer på årets vin­ner­lis­ter er Klaus Hen­rik Wie­sehan­sen.

Dø­ren inn til møte­rom­met i lo­ka­le­ne til Ste­en­strup Stor­dran­ge et stein­kast fra Oslo Kon­sert­hus luk­kes. Part­ner Klaus Hen­rik Wie­se-han­sen har et par mi­nut­ter le­dig før han skal vi­de­re i et nytt møte. Han lu­rer faelt på hvor­for Fi­nans­avi­sen kom­mer inn­om for en kort prat.

– Du har pas­sert Erik Bla­ker og er vin­ner av ka­te­go­ri­en for­sik­rings­rett og er­stat­ning.

– Hva, har jeg det, spør 42-årin­gen, ty­de­lig over­ras­ket når vi for­kla­rer at vi vil av­ta­le et in­ter­vju med ham før pris­ut­de­lin­gen og ta noen bil­der.

Han blir stil­le, ser litt for­fjam­set foran seg og vi aner et for­sik­tig smil før han ler for­sik­tig.

Opp­tur et­ter jobb­skif­te

Kon­kur­ren­ten Bla­ker hos Wiers­holm har vun­net fem gan­ger før, men unge Wie­sehan­sen har klat­ret sta­dig na­er­me­re inn­på år et­ter år. I fjor var han helt oppi ryg­gen til vin­ne­ren og det skil­te bare 11 po­eng mel­lom kon­kur­ren­ten på første­plass og ham selv på and­re.

I år er det an­ner­le­des. Wie­se-han­sen fra Kris­tian­sand, som ble hentet til Ste­en­strup Stor­dran­ge i 2013 og fikk part­ner­tit­tel et­ter 12 år i BA-HR, kan nå ti­tu­le­re seg som lan­dets bes­te ad­vo­kat in­nen­for sitt fag­felt.

– Det vet jeg ikke. Det er hyg­ge­lig å kom­me på en slik lis­te. Det er jo en form for an­er­kjen­nel­se fra kol­le­ger i and­re sel­ska­per, men der­fra å si at Klaus er best på for­sik­rings­rett, det har jeg ikke noe tro på selv.

– Men du er god?

– Njaaaa……jeg er ikke dår­lig, sier han be­skje­dent og ler.

Bla­ker har han for­res­ten ald­ri møtt, selv om de har job­bet med sam­me fag­felt i vel­dig man­ge år.

I år opp­nåd­de Wie­se-han­sen 64 po­eng, mens kon­kur­ren­ten måt­te nøye seg med 52 stemme­po­eng. 16 ad­vo­kat­sel­ska­per stem­te på vin­ne­ren, mens Bla­ker fikk stem­mer fra 11 fir­ma­er.

Unn­går helst retts­sa­ler

– Skal vi se. Jeg skal i lag­manns­ret­ten nes­te uke. Det er satt av to da­ger. Kan­skje vi kan ta noen bil­der da, sier han.

Han er ikke så ofte i ret­ten, kan­skje seks-syv gan­ger i året. Helst fore­trek­ker han å løse sa­ker for sine kli­en­ter uten å stil­le vit­ner spørs­mål og pro­se­de­re foran dom­me­re.

– Vi prø­ver å for­li­ke de sa­ke­ne hvor vi

me­ner et for­lik er mest hen­sikts­mes­sig. Det er usik­ker­hets­ele­men­ter ved å gå i ret­ten. Det er men­nes­ker som sit­ter der og døm­mer, så det er all­tid en ri­si­ko. Er det tvil og sa­ken ikke er prin­si­pi­ell, rå­der vi ofte kli­en­ten å for­li­ke om man kom­mer på et for­nuf­tig nivå.

Job­ber han med for­sik­rings­rett til dag­lig, hvor det hand­ler om å bi­stå kun­der som le­ver av å be­reg­ne ri­si­ko, så er det kan­skje ikke så rart at han er for­sik­tig med å ta alle sa­ker til dom­sto­le­ne.

Den som han må møte i nå, er det mot­par­ten som har tatt til ret­ten. En

Det er usik­ker­hets­ele­men­ter ved å gå i ret­ten. Det er men­nes­ker som sit­ter der og døm­mer

tid­li­ge­re dag­lig le­der ved et skips­verft på Vest­lan­det er sak­søkt av to kre­di­to­rer som me­ner Wie­se-han­sens kli­ent bur­de ha for­stått at en kon­kurs var uunn­gåe­lig, og at han bur­de stått på brem­sen mye før.

– Vi har en god del sa­ker som hand­ler om an­svar mot styre­med­lem­mer og dag­lig le­de­re. Vi vant i ting­ret­ten, men dom­men er an­ket og vi må nå for­be­re­de oss på nytt, sier Wie­se-han­sen.

Ra­di­kal la­erer ten­te gnis­ten

In­ter­es­sen for jus kan han tak­ke sin gam­le la­erer fra vi­dere­gå­en­de for.

– Jeg had­de retts­la­ere på vi­dere­gå­en­de med en gans­ke en­ga­sjert stats­vi­ter som he­ter Stein Ra­foss. Han var fra Man­dal, en fin type og gans­ke ra­di­kal sy­nes jeg. Det var i ti­me­ne hans, i 2. el­ler 3. gym, det be­gyn­te å for­me seg en tan­ke hos meg at jeg kan­skje skul­le stu­de­re jus.

Unge Klaus reg­net med at al­ter­na­ti­vet vil­le va­ert øko­nomi­stu­di­er. Det er det de

fles­te i fa­mi­li­en hans har holdt på med.

– Bort­sett fra olde­far da. Han var so­ren­skri­ver i Far­sund, sier Wie­se-han­sen.

Kom­pli­sert re­gel­verk

Han end­te opp med for­sik­rings­rett og er­stat­nings­sa­ker for­di han stu­der­te noen spe­sial­fag på uni­ver­si­te­tet, og da han et­ter stu­die­ne be­gyn­te i BA-HR og ble plas­sert i bank- og fi­nans­av­de­lin­gen, fikk han job­be tett med Knut Brundt­land som blant an­net bi­stod Sto­re­brand.

Si­den har han fort­satt med for­sik­rings­rett. Hver­da­gen for­de­ler seg på vel­dig man­ge hen­ven­del­ser og opp­ga­ver som må tur­ne­res sam­ti­dig.

– Vi bi­står et gans­ke bredt felt av kli­en­ter, både nors­ke og in­ter­na­sjo­na­le. I all ho­ved­sak er det for­sik­rings­sel­ska­per el­ler and­re som dri­ver med for­sik­rings­re­la­ter­te virk­som­he­ter, slik som for­sik­rings­meg­le­re.

I gro­ve trekk er opp­ga­ve­ne tre­delt. Han bi­står liv­sel­ska­per, skade­sel­ska­per og meg­ler­ne. I til­legg bi­står de noen be­drif­ter som har lidt et øko­no­misk tap og som tren­ger bi­stand i møte med for­sik­rings­sel­ska­per.

Mind­re kom­pli­ser­te sa­ker tar som re­gel for­sik­rings­sel­ska­pe­nes egne in­ter­ne ad­vo­ka­ter seg av, men de kon­tak­ter også Ste­en­strup Stor­dran­ge for råd og eks­tra syns­punk­ter før de fat­ter egne be­slut­nin­ger.

– Jeg dri­ver spe­si­elt in­nen­for det fi­nans­re­gu­la­to­ris­ke fel­tet, som hand­ler om hvil­ke virk­som­hets­reg­ler fi­nans­fore­ta­ke­ne må for­hol­de seg til og føl­ge. De kan selv­sagt reg­le­ne, men tren­ger råd for­di det er gans­ke kom­pli­ser­te spørs­mål som må av­kla­res. En stor del av ar­beids­da­gen går med til den type ar­beid, sier Wie­se-han­sen.

Team­ar­beid

For­sik­rings­meg­ler­ne bru­ker ham når de skal plas­se­re sto­re skred­der­syd­de for­sik­rin­ger på veg­ne av kun­der. Da kan det fort hand­le om an­svars­for­sik­rin­ger for mil­li­ard­be­løp, og da er det vik­tig at ikke bare for­sik­rings­vil­kå­re­ne og pri­se­ne er gode, men også kon­trak­te­ne som skal sig­ne­res.

– Når det er snakk om så sto­re for­sik­rin­ger, er det mye pen­ger å spa­re for en be­drift ved å bru­ke en god meg­ler, sier han.

Han er takk­nem­lig for stem­me­ne han har fått fra ad­vo­kat­kol­le­ger og he­de­ren og aeren som føl­ger med, men han un­der­stre­ker at pri­sen er til hele av­de­lin­gen han job­ber på.

– Det jeg dri­ver med er ikke noe en­manns­show. Det er team­ar­beid, så en stem­me på meg er like mye en stem­me til alle de and­re i av­de­lin­gen, sier Klaus Hen­rik Wie­se-han­sen.

PÅ MED KAP­PEN: Klaus Hen­rik Wie­se-han­sen unn­går helst at sa­ker han job­ber med hav­ner i ret­ten, men seks-syv gan­ger i året må han knep­pe knap­pen igjen på kap­pen

FOTO: IVÁN KVERME

og pro­se­de­re for sine kli­en­ter.

LAGARBEID: Sei­e­ren i Ad­vo­katun­der­sø­kel­sen er ikke et re­sul­tat av noe en­manns­show, men et team­ar­beid mel­lom

FOTO: EIVIND YGGESETH

fle­re ad­vo­ka­ter hos Ste­en­strup Stor­dran­ge.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.