– Hjerte­in­fark­ten ble red­nin­gen

Selv ikke un­der hjerte­ope­ra­sjo­nen slapp Frank Grøn­vold tan­ken om å bli med på Mar­cia­lon­ga noen uker se­ne­re. To år se­ne­re er male­mes­te­ren ras­ke­re enn noen gang i Birke­bei­ner­ren­net. Du blir sei­gog ut­hol­den­de av å va­ere hånd­ver­ker

Finansavisen - Sport og fritid - - LANGRENN - ERIK BORG re­dak­sjo­nen@fi­nans­avi­sen.no

På­dri­ve­ren og in­spi­ra­to­ren i ve­te­ran­gjen­gen til Lillo­mar­ka Ski­klubb, og man­nen som gjer­ne er ras­kest på dra­ge­ne uan­sett om det er lø­pen­de el­ler med ski på bei­na, ble uvant still­fa­ren på slut­ten av treningen 9. de­sem­ber 2014. Lag­ka­me­ra­te­ne und­ret om noe var i vei­en. Noen da­ger før had­de han va­ert på en un­der­sø­kel­se av hjer­tet.

– Da jeg kom meg til bi­len, ble jeg først kliss­bløt, de­ret­ter is­kald, fikk vondt i ar­me­ne og svette­tok­ter. Noen mo­bil had­de jeg ikke med meg. Jeg klar­te hel­dig­vis å gjen­nom­føre kjøre­tu­ren på en drøy kilo­me­ter hjem. Ko­na ring­te et­ter am­bu­lan­se, sier Grøn­vold.

Oslo­man­nen kom raskt på ope­ra­sjons­bor­det.

– På en stor skjerm ble det vist hva som skjed­de. En av le­ge­ne prøv­de å for­tel­le meg om opp­tre­nin­gen etter­på. Da det­te var syv uker før Mar­cia­lon­ga, var jeg mest opp­tatt av om jeg kun­ne del­ta. Visst kom det fram at det ikke treng­te å bli noe mer kon­kur­re­ring i det hele tatt, men det ble også sagt at al­le­re­de et­ter fire uker kun­ne det va­ere mu­lig med fy­sisk ak­ti­vi­tet om alt gikk bra. Min kon­klu­sjon var at jeg selv­sagt kun­ne stil­le i Ita­lia. Jeg må inn­røm­me at den ene le­gen ble gans­ke lei av mitt skiprat, sier Grøn­vold med et smil og blir straks mer al­vor­lig.

– Hjerte­in­fark­ten ble red­nin­gen. Den for­and­ret li­vet.

Sist vin­ter full­før­te Gro­rud-man­nen Birke­bei­ne­ren på 3.06 ti­mer. Ald­ri har han gått ras­ke­re.

– Un­der­veis kjen­tes det også så bra, men da jeg opp­fat­tet tiden ved mål­gang, ble jeg bare skuf­fet.

Gro­rud­dølens sto­re mål for vin­te­ren var nem­lig å kom­me seg un­der tre ti­mer og helst slå søn­nen Chris­ti­ans tid på 2.59 ti­mer fra noen år til­ba­ke.

De fles­te var im­po­nert.

– De som jeg tre­ner med, lur­te på hva slags medi­si­ner jeg had­de fått, ler han.

Kun for­navn som gjel­der

Si­den 1991 har Frank va­ert ei­er av og dre­vet et ma­ler­fir­ma med sitt eget navn. Fra 2005 har det stått AS ba­kerst. Fir­ma­et har åtte fast an­sat­te hvor­av to ar­bei­der del­tid. Ko­na Elin er na­vet som tar hånd om det mes­te av ad­mi­ni­stre­rin­gen. Selv er Frank mye ute, sli­per gulv og ma­ler sam­men med de øv­ri­ge an­sat­te, seks av dem er nors­ke, to er svens­ke.

– Jeg er vel 30 pro­sent ad­mi­ni­stra­tor og 70 pro­sent ma­ler. Gjen­nom det prak­tis­ke ar­bei­det får jeg en del gra­tis­tre­ning. Du blir seig og ut­hol­den­de av å va­ere hånd­ver­ker, sier 52-årin­gen som kun går un­der nav­net Frank.

– Jeg bryr meg ikke om tit­ler.

– Har du tid til å va­ere med så mye ute på job­be­ne?

– Mar­gi­ne­ne er ikke stør­re enn at det må bi­dras prak­tisk, og jeg li­ker det. Tid­lig i 20-åre­ne stu­der­te jeg pro­gram­me­ring på Data­høy­sko­len. I to år ar­bei­det jeg i Nokia Data. Det var ikke noe for meg. Jeg må va­ere ute og bru­ke krop­pen.

Mest fel­les­tre­nin­ger

I den ly­se års­ti­den, i hvert fall på høs­ten, bru­ker det å va­ere tre tre­nings­øk­ter i uken. Lang­tu­ren tar han på egen­hånd. To da­ger i uken er det in­ter­vall sam­men med opp­til 15 and­re i al­de­ren 30 til 60 år i Lillo­mar­ka Ski­klubb.

– Vi gam­lin­ge­ne har ofte na­tur­lig in­ter­vall med drag på fem–seks mi­nut­ters va­rig­het. Det er man­ge sei­ge mot­bak­ker i Lillo­mar­ka, ler den iv­ri­ge ski­lø­pe­ren.

Når kvel­de­ne blir mør­ke­re, blir det gjer­ne elg­hufs på løpe­tu­re­ne frem til snø­en inn­fin­ner seg. På rulle­ski hol­der de seg på gang­vei­en som går langs Trond­heims­vei­en opp­over Gro­rud­da­len.

Vin­ters­tid blir det gjer­ne fem–seks da­ger med ski i uken og ofte bruk av start­num­mer.

– Jeg li­ker å kon­kur­re­re, men det er bare ett renn som er vik­tig. Birke­bei­ne­ren. Må- let er igjen å kom­me seg un­der tre ti­mer der­som for­hol­de­ne er bruk­ba­re.

I be­gyn­nel­sen av no­vem­ber star­tet han vin­te­ren med å gå 12 mil på ski på Sju­sjø­en i lø­pet av tre da­ger el­ler vel et par døgn.

Hjem­me i kjel­le­ren på Gro­rud har han eget smøre­rom. Langs den ene veg­gen lig­ger om­trent 30 ski­par ski tett i tett for­delt på man­ge hyl­ler.

– Jeg har tre grom­par. De blir kun brukt un­der renn. Det ene har jeg hatt i snart 20 år.

Gjen­nom vin­te­ren tes­tes jevn­lig ski­ene mot hver­and­re. Topp­ski­ene blir ut­ford­ret. Grøn­vold er nøye og grun­dig.

– Det går mye kro­ner til ski? – Jeg bru­ker å få tak i bruk­te ski, smi­ler han.

Grøn­vold har gode kon­tak­ter får noen gan­ger i hen­de ski­par som topp­lø­pe­re har brukt. Gjen­nom so­lid be­hand­ling blir ski­ene ofte enda bed­re.

– Det går gjer­ne en ti­mes tid til på å prep­pe et en­kelt ski­par før kon­kur­ran­ser. Jeg fer­dig­prep­per ald­ri mer enn et par. Kvel­den før av­gjør jeg hvil­ket par som skal be­nyt­tes.

Grøn­vold har fra unge år i Gro­rud

dyk­tig: Frank Grøn­vold er en mes­ter til å fin­ne par som har topp glid og fes­te. FOTO: Erik BORG

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.