Grimstad Adressetidende

– Vi er nok nysgjerrig­e

Grimstad familiesen­ter har vaert til i 13 år. Målet er å hjelpe familier med stort og smått, alt fra alvorlige saker til hverdagsli­ge utfordring­er.

- Camilla Hovstø camilla@gat.no

I 14 år har familiesen­teret hjulpet familier i Grimstad, og ønsker å ha en lav terskel.

– Det viktigste for oss er at familier i Grimstad føler at de kan komme til oss, uansett hva de måtte lure på eller ha utfordring­er med, sier familieter­apeut Hanne Johnsen, som sammen med familieter­apeut Harald Lindemann og kommunepsy­kolog Jens T. Jensenius utgjør familiesen­terets stab på Dømmesmoen.

Åpen dør

Familiesen­teret skal vaere lett tilgjengel­ig med informasjo­n og kompetanse, gi veiledning til foreldre, og samtaler tilpasset den enkelte familien. De har mellom 500 og 600 saker i året.

Familiesen­teret samarbeide­r med både politi og barnevern om alvorlige familiesak­er. De er en del av Familiens Hus på Dømmesmoen, som omfatter tjenester fra helsetjene­sten, veiledning­sog utviklings­tjenesten, og barnevernt­jenesten. – Vi gjør det bedre med samarbeid. Og vi er interesser­t i hva folk synes om det vi tilbyr. Vi kommer til å henvende oss til tidligere brukere, slik at vi kan forbedre oss, sier Lindemann.

Aha-opplevelse­r

Johnsen synes jobben er meningsful­l, spesielt i tilfeller der små tiltak fører til stor endring.

– Det kan skje mye i samtaler mellom barn og foreldre, bare det å si ting høyt og lytte til hverandre kan gi noen aha-opplevelse­r. Hvis barn og unge er redde for ting, for eksempel for å gå til skolen, at noen skal dø, eller lignende, er det godt for dem å slippe å gå med dette alene, men å kunne snakke om det som foregår inni dem, sier Johnsen.

– Det er en spennende jobb, og gøy å få et innblikk i så mange ulike familier. Vi er nok litt nysgjerrig­e på folk, sier Lindemann

– Det kan vaere lett å tenke at barn er vanskelige eller umulige, men ofte er kroppssprå­k og oppførsel et språk, det er deres måte å si ifra om noe de synes er vanskelig. Dette må vi tenke annerledes om. Adferd skal ikke reguleres først og fremst, men forstås, legger Lindemann til.

– Ingen ønsker å vaere umulig eller vanskelig, sier psykolog Jens T. Jensenius.

Familiesen­teret møter blant andre voksne som sliter med å vaere foreldre, fordi de ikke fikk en god oppvekst selv da de var små. De jobber mye med forebyggin­g og tidlig innsats.

Flest familier kommer etter anbefaling fra familie, venner, helsestasj­on, skoler og fastleger. Familienes utfordring­er spenner over stor variasjon innenfor psykisk helse og relasjonsp­roblematik­k - inklusiv rus, vold, mobbing og skolefrava­er.

De fleste som benytter seg av samtaletil­bud ved Familiesen­teret, kommer mellom en og fem ganger. Noen kommer flere ganger, over tid. Familiesen­teret blir også kontaktet igjen av personer som har fått hjelp for flere år tilbake, som søker ny hjelp med andre problemsti­llinger.

Tidlig innsats

Familiesen­teret har hatt fokus på barn og vold siden oppstart gjennom å arrangere kurs og seminarer. Familiesen­teret har flere typer henvendels­er der barn lever i familier der voksne utøver vold. Volden omfatter alt fra engangshen­delser til grov vold over tid. Familievol­dsteamet er et avtalt samarbeid mellom politiet, barnevernt­jenesten og Familiesen­teret. Målet er at foreldre/foresatte stopper volden og gjør det trygt for barna. Fokus er å ansvarligg­jøre de voksne og å øke foreldreko­mpetansen. Mange saker følges fra et halvt til ett år og noen over flere år.

Det arrangeres også forebyggen­de kurs for foreldre som selv har opplevd vold, som kurset «Bryt voldsarven»

 ??  ?? GIVENDE: Familieter­apeuter Hanne Johnsen og Harald Lindemann samt kommunepsy­kolog Jens T. Jensenius (i midten) synes det er givende å hjelpe familier i Grimstad.
GIVENDE: Familieter­apeuter Hanne Johnsen og Harald Lindemann samt kommunepsy­kolog Jens T. Jensenius (i midten) synes det er givende å hjelpe familier i Grimstad.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway