– Hvilken gud går man i bresjen for?
Oddvar Berge spør i innlegget om Kjetil Glimsdal (KrF) kan si ja til brudd på Guds bud som KrFordfører, men nei som prest.
Lesernes mening: Eders tale skal vaere ja ja og nei nei, sier Mesteren. Samsvarer det med våre veilederes talemåter i dag?
Ifølge Agderposten har Grimstad en ordførende prest som sier «ja nei» i stedet for «nei nei». Han vil som KrF-ordfører si ja til brudd på Guds lov/bud, og som prest nei. Men går dette i hop? Kan man vaere Guds representant på søndagen og djevelens representant i hverdagene? Er dette i tråd med den lutherske toregimentslaere?
Jeg har aldri oppfattet at ikke Gud skulle råde, vaere den rådgivende, i dem begge, ikke Gud i det ene og djevelen i det andre. Jeg har oppfattet at de to regimenter begge sorterer under Gud, men kun er en praktisk form for samfunnsmessig oppgavedeling. Så kan man da vaere ordfører og prest hvis man skal dele seg slik på midten? Blir ikke det hele et skuespill hvor man bare bytter fra en rolle til en annen som en standin person uten personlig karaktér. En slik teatralsk forestilling legger Bibelen ned avvisende forbud mot. Ibsen også. Hva du gjør eller er, gjør eller vaer det helt, ikke stykkevis og delt.
Den samme ordfører snudde også kappen etter vinden i flaggsaken, og lot heise regnbueflagget foran rådhuset. Riktignok ved hjelp av vaktmesteren. Jeg lurer på om vaktmesteren da skulle stilles for rette eller ordføreren, eller begge to, for flaggheisingen er etter gjeldende lov definert som lovstridig.
Den samme ordfører ser gjerne moskéer poppe opp, og ønsker like gjerne Allah som Jesus velkommen iblant oss. Kan man bli annet enn forvirret, enn si forført?
Døperen Johannes lot seg bli et hode kortere for å forkynne sin overordnede sannheten om at vedkommende levde i hor, i synd, i et urent parforhold. Men døperen var lydig mot Guds ord. Protestanten Luther som det nå jubileres for, satte sitt liv på spill for å rense samfunnet for urent trav om vi kan si det slik, i lydighet mot Guds ord. Nå i jubileumsåret demokratiseres teokratiet slik Ibsen foreskriver frafallet og forfallet i Rosmersholm, der både presten og flere drar hverandre med i fossefallet.
Gud selv varsler oss gjennom naturkreftene. Denne jubileumshøsten har Bibelbeltet på Sørlandet fått smake at Gud er ikke en fyr man bare leker med eller spiller kort med. Han har planer som er større enn de kommunale, også i forhold til Israel. Vårt ledende politiske parti ligger med brukket rygg etter at Fagforbundet først og deretter LO mot en stemme og med Støres velsignelse vil boikotte Israel, og kirkens rådgivende organer ivrer for det samme. Hvilken gud er det man stiller seg i bresjen for? Jo guden Allah som er en ganske annen enn Israels Gud.
Kkjenner vi noen annen virkelig Gud enn Israels Gud?
Så hva er det Norge egentlig vil? Noe å tenke over etter at man har gitt seg halloween i vold.