– Hvil­ken gud går man i bre­sjen for?

Odd­var Ber­ge spør i inn­leg­get om Kje­til Glims­dal (KrF) kan si ja til brudd på Guds bud som KrFord­fø­rer, men nei som prest.

Grimstad Adressetidende - - KULTUR - Odd­var Ber­ge KF AA NORIEL Varde­vakt

Le­ser­nes me­ning: Eders tale skal va­ere ja ja og nei nei, sier Mes­te­ren. Sam­sva­rer det med våre vei­le­de­res tale­må­ter i dag?

Iføl­ge Ag­der­pos­ten har Grim­stad en ord­fø­ren­de prest som sier «ja nei» i ste­det for «nei nei». Han vil som KrF-ord­fø­rer si ja til brudd på Guds lov/bud, og som prest nei. Men går det­te i hop? Kan man va­ere Guds re­pre­sen­tant på søn­da­gen og dje­ve­lens re­pre­sen­tant i hver­da­ge­ne? Er det­te i tråd med den lu­thers­ke to­re­gi­ment­sla­ere?

Jeg har ald­ri opp­fat­tet at ikke Gud skul­le råde, va­ere den råd­gi­ven­de, i dem beg­ge, ikke Gud i det ene og dje­ve­len i det and­re. Jeg har opp­fat­tet at de to re­gi­men­ter beg­ge sor­te­rer un­der Gud, men kun er en prak­tisk form for sam­funns­mes­sig opp­gave­de­ling. Så kan man da va­ere ord­fø­rer og prest hvis man skal dele seg slik på midt­en? Blir ikke det hele et skue­spill hvor man bare byt­ter fra en rol­le til en an­nen som en stan­din per­son uten per­son­lig ka­rak­tér. En slik tea­tralsk fore­stil­ling leg­ger Bi­be­len ned av­vi­sen­de for­bud mot. Ib­sen også. Hva du gjør el­ler er, gjør el­ler va­er det helt, ikke stykke­vis og delt.

Den sam­me ord­fø­rer snud­de også kap­pen et­ter vin­den i flagg­sa­ken, og lot hei­se regn­bue­flag­get foran råd­hu­set. Rik­tig­nok ved hjelp av vakt­mes­te­ren. Jeg lu­rer på om vakt­mes­te­ren da skul­le stil­les for ret­te el­ler ord­fø­re­ren, el­ler beg­ge to, for flagg­hei­sin­gen er et­ter gjel­den­de lov de­fi­nert som lov­stri­dig.

Den sam­me ord­fø­rer ser gjer­ne mos­ké­er pop­pe opp, og øns­ker like gjer­ne Al­lah som Je­sus vel­kom­men iblant oss. Kan man bli an­net enn for­vir­ret, enn si for­ført?

Dø­pe­ren Jo­han­n­es lot seg bli et hode kor­te­re for å for­kyn­ne sin over­ord­ne­de sann­he­ten om at ved­kom­men­de lev­de i hor, i synd, i et urent par­for­hold. Men dø­pe­ren var ly­dig mot Guds ord. Pro­tes­tan­ten Lut­her som det nå ju­bi­le­res for, sat­te sitt liv på spill for å ren­se sam­fun­net for urent trav om vi kan si det slik, i ly­dig­het mot Guds ord. Nå i ju­bi­le­ums­året de­mo­kra­ti­se­res teokra­ti­et slik Ib­sen fore­skri­ver fra­fal­let og for­fal­let i Ros­mers­holm, der både pres­ten og fle­re drar hver­and­re med i fosse­fal­let.

Gud selv vars­ler oss gjen­nom na­tur­kref­te­ne. Den­ne ju­bi­le­ums­høs­ten har Bi­bel­bel­tet på Sør­lan­det fått sma­ke at Gud er ikke en fyr man bare le­ker med el­ler spil­ler kort med. Han har pla­ner som er stør­re enn de kom­mu­na­le, også i for­hold til Is­rael. Vårt le­den­de po­li­tis­ke par­ti lig­ger med bruk­ket rygg et­ter at Fag­for­bun­det først og der­et­ter LO mot en stem­me og med Stø­res vel­sig­nel­se vil boi­kot­te Is­rael, og kir­kens råd­gi­ven­de or­ga­ner iv­rer for det sam­me. Hvil­ken gud er det man stil­ler seg i bre­sjen for? Jo gu­den Al­lah som er en gans­ke an­nen enn Is­ra­els Gud.

Kkjen­ner vi noen an­nen vir­ke­lig Gud enn Is­ra­els Gud?

Så hva er det Nor­ge egent­lig vil? Noe å ten­ke over et­ter at man har gitt seg hal­low­e­en i vold.

INN­LEGG: Odd­var Ber­ge skri­ver blant an­net om ord­fø­rer­rol­len.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.