HYTTE­BE­SØK LYNG­ØR:

Hyttemagasinet - - Innhold - TEKST: Anne-Li­ne Hen­rik­sen FOTO: Vi­dar Ask­land

Bli med til en av Sør­lan­dets al­ler mest po­pu­læ­re

de­sti­na­sjo­ner.

Fra april og til hum­mer­fis­ket i ok­to­ber, de­ler søst­re­ne Kir­sten og Bea­te Oe­ding som­mer­hus i Lyng­ør. Et sjar­me­ren­de sted fra 1884 med his­to­rie i alle rom og en hage som strek­ker seg til sva­ber­get. Fra ute­doen ser de rett ned i fjæ­ra og vi­de­re ut mot ho­ri­son­ten og Ska­gen nes­te!

Det bil­frie øy­sam­fun­net og ut­hav­na Lyng­ør ble kå­ret til Nord-Euro­pas best be­var­te tett­sted i 1991. Ny­lig lå det på den bri­tis­ke avi­sens The Guar­di­ans første­plass over øyer verdt å be­sø­ke.

Øy­sam­fun­net opp­le­ver sto­re kon­tras­ter gjen­nom året; Fra Sankt­hans myld­rer som­mer­gjes­ter og tu­ris­ter. Om vin­te­ren hvi­ler alt i fast­fros­sen still­het og det er rundt 40 fast­bo­en­de igjen. Man­ge av hu­se­ne står tom­me og etter at sko­len ble lagt ned, har til­flyt­nin­gen stop­pet opp. Men nå er det liv i hyt­ter og hus og langs bryg­ge­ne.

Som­mer­da­gen er helt sånn som i In­ger Ha­ge­rups dikt om «Hav og him­mel kinn mot kinn. Mo­tor­tøff og sønna­vind. Måke­reir og terne­skrik. Hvi­te hus i hver en vik.»

Hos søst­re­ne Oe­ding er luk­sus et enk­le­re liv. Hav­ut­sikt fra alle rom, sol­var­me sva­berg, roser i ha­gen og per­sil­le i kjøk­ken­ha­gen, sol­tør­ket senge­tøy, og at de kan fis­ke mid­da­gen fra bryg­ga. Da er det helt greit med ute­do og dusj i kjel­le­ren.

– Skuld­re­ne sen­ker seg med en gang jeg går i land på bryg­ga, sier Bea­te. Både hun og store­søs­ter Kir­sten bor med sine fa­mi­li­er i Bærum.

– Det førs­te jeg ser når jeg åp­ner øy­ene om mor­ge­nen, er sjø­en. Fra sen­ga i sove­rom­met Jom­fru­bu­ret, ser vi ut mot Fiske­skjær og ho­ri­son­ten, og fra Mel­lom­rom­met er det Lyng­ør­s­un­det og ho­ri­son­ten mot Ri­sør, for­tel­ler Kir­sten.

Begge inn­røm­mer at det blir en del gla­ning fra forbi­pas­se­ren­de i sne­k­ker og små­bå­ter. Sånn er det å bo midt i skips­le­dens Karl Johan i juli. Kan­skje er det de hånd- mal­te bloms­te­ne som vek­ker nys­gjer­rig­he­ten. For den røde bua yt­terst på bryg­ga har dø­re­ne på vid gap, og der myld­rer det av farge­rike som­mer­bloms­ter som mo­ren mal­te.

Fri­sted i fjæ­ra. Hu­set med de grønn­mal­te kar­me­ne ved si­den av et bjørke­tre som vokser helt i sjø­kan­ten, står venn­lig og ven­ter på «fol­ket sitt». Så fort det vår­es, åp­nes vin­du­ene. Dy­ner luf­tes og de førs­te bloms­te­ne set­tes i kruk­ker. Vim­pe­len hei­ses.

Hu­set he­ter Vin­ga.

– Det var noe med Vin­ga fyr uten­for Gøte­borg og Evert Tau­be, sier søst­re­ne som var på båt­tu­rer langs svenske­kys­ten da de var små. Det var før for­eld­re­ne kjøp­te ste­det fra 1884 på Steins­øya i Lyng­ør, for­kla­rer Kir­sten.

– Så er det noe med ute­plas­sen der vi har over­sikt over hele hav­na i tre inn­løp. Det er som å sit­te på en ving. Der­med ble det til Vin­ga, sier Bea­te og føy­er til at trap­pa foran hu­set er det mest po­pu­læ­re ste­det. Der kom­mer so­len først, og vi sit­ter der med kaffe­kop­pen etter mor­gen­ba­det og har «full

Det er ut­sikt til sjø­en fra alle stu­ene og van­net re­flek­te­rer sol­ly­set i ta­ket.

HIS­TO­RISK: Da Bea­te og Kir­stens for­eld­re kjøp­te hu­set i 1978, måt­te det to­tal­re­no­ver­es. Ta­pet ble fjer­net og da duk­ket ori­gi­nal­far­ge­ne og den gam­le sjab­long­ma­lin­gen opp. Mo­ren res­tau­rer­te pa­ne­let og hu­sets his­to­rie fra 1884 ble tatt vare på. Her sam­les fa­mi­li­en til mid­dag når væ­ret ikke er godt nok til å spi­se ute.

kon­troll» over båt­tra­fik­ken.

Selv om søst­re­ne ikke fe­rier­te i eget hus på Lyng­ør før de var godt oppe i ten­åre­ne, har de all­tid hatt et for­hold til ste­det. De lær­te å svøm­me, ro og fis­ke krab­ber her.

– Far­mor er født rett over på den and­re øya som he­ter Od­den. On­ke­len og tan­ten vår had­de dess­uten som­mer­hus her da vi var små. Nå er det fet­te­ren vår som bor der.

Har be­vart hu­sets sjel. At for­eld­re­ne fikk kjøpt hu­set, kal­ler de et lykke­treff. Det skjed­de som­mer­en 1978, etter at de had­de sett på and­re ei­en­dom­mer i om­rå­det.

– Det var luk­ket bu­drun­de og mor og far la inn et bud. Og tenk så fikk de det! Jeg var med førs­te gang, og hus­ker et hav av vil­le tu­li­pa­ner i ha­gen. Men det så helt for­fer­de­lig ut in­ne. Det had­de ikke bodd folk der på len­ge og hu­set var for­falt. Nes­ten litt spø­kel­ses­ak­tig, minnes Kir­sten og Bea­te. De for­tel­ler at for­eld­re­ne har gjort det mes­te av re­no­ve­rin­gen, bort­sett fra å leg­ge nytt tak.

– De be­var­te det som lot seg be­va­re. Res­tau­rer­te vin­du­ene og pluk­ket ut hvert en­kelt vin­dus­glass for å kun­ne re­pa­re­re og male ram­me­ne. Så sat­te de glas­se­ne inn igjen. Det er mer liv i gam­le glass som «skjel­ver» når du ser ut, for­tel­ler Kir­sten og pe­ker på vin­du­et mot van­net. Vi har for­flyt­tet oss inn i den ene av to stuer, og om­gitt av an­tik­ke møb­ler, skip­per­ta­pet og kle­no­di­er, får vi ser­vert te og si­tron­kake.

– Mor, som var opp­tatt av in­te­ri­ør, fant til­ba­ke til de opp­rin­ne­li­ge far­ge­ne bak ta­pe­tet. Hu­set er alt an­net enn som­mer­hvitt, men har mør­ke ori­gi­na­le far­ger. Et lite sove­rom kal­les «Blå­kam­mers» på grunn av den gam­le blå­blomst­re­te ta­pe­ten på veg­ge­ne.

Snakk sam­men – unn­gå kon­flik­ter. Bea­te

og Kir­sten over­tok hu­set etter at for­eld­re­ne var døde. Det er den 7. som­mer­en de fe­rie­rer her med sine egne fa­mi­li­er.

– Snakk sam­men om alt som kan ska­pe kon­flikt, om alt fra hvor­dan de­re skal pus­se opp og inn­re­de, til hvem som skal ha hvil­ke uker. Sa mor og far. Og sånn har det blitt.

Re­sul­ta­tet er at søst­re­ne har latt hu­set være mest mu­lig slik det var. De de­ler kost­na­der og tar fel­les be­slut­nin­ger.

– Mor var kunst­ut­dan­net og opp­tatt av in­te­ri­ør. Der­for ser det ut som det gjør, nik­ker søst­re­ne i ret­ning veg­ger dek­ket av bil­der og ma­le­ri­er. Blant an­net to akva­rel­ler av seil­sku­ter fra Lyng­ør og Tvede­strand som mo­ren mal­te etter ori­gi­na­ler.

– Vi li­ker å ha det slik, vi er vel blitt litt som for­eld­re­ne våre, smi­ler de. Men vi er åpne for for­and­ring!

Box­e­ren Aja be­gyn­ner å bli utål­mo­dig og den for­vent­nings­ful­le vif­tin­gen med ha­len, kan bety at hun er klar for et bad. Vi går ned på bryg­ga, vi­de­re inn i bua, set­ter oss ned. Nær­me­re sjø­en kom­mer du ikke. Det luk­ter tjæ­re og en blan­ding av salt og tang. Her er det godt å bare være, uten å si noe. Det er så mye å se på.

Bea­te: For meg er Lyng­ør det bes­te ste­det å fe­riere. Jeg ser ald­ri på TV når jeg er her. Ær­fug­le­ne svøm­mer for­bi med ny­fød­te un­ger på slep. Sva­le­ne kvit­rer og flyr rundt oss og båt­li­vet er hef­tig. Det er sjel­den vi hø­rer knir­kin­gen av åre­tak, men det er sta­dig no­en i ka­jakk som pad­ler for­bi.

Kir­sten: Mor­gen­ba­det er dag­lig ri­tua­le, uan­sett vær. Jeg kan lig­ge i sen­gen og gle­de meg til duk­ker­ten.

På de bes­te da­ge­ne er det helt sånn som i To­ve Jans­sons «Som­mer­bo­ken». Den som hand­ler om Sop­hia og far­mo­ren som til­brin­ger som­mer­en på en vak­ker øy i skjær­går­den: «Det var en tid­lig, me­get varm mor­gen

i juli, og det had­de reg­net om nat­ten. det nak­ne sva­ber­get dam­pet, men mo­sen og kløf­te­ne var dyn­gen­de våte, og alle far­ge­ne var blitt dy­pe­re. Neden­for ve­ran­da­en var plan­te­ne en regn­skog, ennå i mor­gen­skyg­ge.»

Får med oss tre års­ti­der. Bea­te og Kir­sten byt­tes på å «åpne» hu­set. Det gjør de om­trent sam­ti­dig med at trekk­fug­le­ne kom­mer til­ba­ke. Når tjel­den står der med sitt oran­sje nebb og trip­per med like farge­rike føt­ter på sva­ber­get, leg­ger den gule fa­mi­lie­bå­ten til bryg­ga. Når de vin­ter­sten­ger, har de fått med seg tre års­ti­der som be­gyn­ner med påske­lil­jer og vil­le tu­li­pa­ner i ha­gen, den dei­li­ge som­mer­en med bade­liv og lan­ge ute­mål­ti­der, sen­som­mer­en med sto­re, svar­te bjør­ne-

DRøMMESTEDET: Hu­set på pyn­ten har ut­sikt til ho­ri­son­ten to ste­der; i øst mot Ri­sør og sør mot Ska­ger­rak. Og sol hele da­gen.

BUA: Enda et godt sted å sit­te, hvor det luk­ter tjæ­re av tau­verk og fiske­red­ska­per la­ger god stemning. Ikke verst å sit­te på en grønn benk å fi­lo­so­fe­re.

bær, og lyn­gen som ly­ser ro­sa på hol­me­ne. Un­der årets sis­te be­søk er bla­de­ne på trær­ne blitt gule og de har gjer­ne fått med seg en høst­storm.

Hver års­tid har sin sjarm. Selv om som­mer­en er fa­vo­rit­ten for en som els­ker å bade, er det fint å lig­ge i sen­gen og høre ha­vet buld­re i skjæ­ra når det blå­ser opp i sep­tem­ber.

Kir­stens to barn, Kjer­sti og Mar­tin els­ker å være på «Vin­ga». Det var her de lær­te å svøm­me, og kun­ne lig­ge på ma­gen i time­vis og fis­ke små­krab­ber.

Nå blir det en ny ge­ne­ra­sjon som fø­ler til­hø­rig­het til ste­det, og det var mor og fars in­ten­sjon.

Li­ker øy­fø­lel­sen. Bea­te: Jeg li­ker fø­lel­sen av å leve på en øy. Være så nær sjø­en. Når vi først er her, kan det gå man­ge da­ger uten at vi drar til fast­lan­det. Men en tur til Ri­sør i båt hvis væ­ret er fint, hø­rer med.

Kir­sten: Så har vi en li­ten hage med tu­sen­fryd i ple­nen og bal­last­tu­li­pa­ner som blomst­rer i mai. De kal­les bal­last­bloms­ter for­di lø­ke­ne fulg­te med seil­sku­te­ne på re­tu­ren fra kon­ti­nen­tet. Så har vi urtebed rett uten­for kjøk­ke­net, med sal­vie, ore­ga­no, ti­mi­an, si­tron­ti­mi­an, est­ra­gon, myn­te og si­tronme­lis­se.

Det går for øv­rig ryk­ter om at no­en av de fast­bo­en­de går på per­sille­slang i ha­gen etter at søst­re­ne har stengt hu­set for vin­te­ren…

Med ti­den har in­ter­es­sen for roser blomst­ret og nå har vi 19 for­skjel­li­ge sor­ter.

Foran hu­set du­ver reve­bjel­le­ne iet­ter­mid­dags­bri­sen og kap­ri­fo­len strek­ker seg uto­ver fjel­let. Bue­gan­gen inn til ha­gen er dek­ket av eføy. Men drøm­men er at ro­sen New Dawn og kle­ma­ti­sen skal slåss om plas­sen.

Den ves­le ha­gen har et plomme­tre og er dess­uten all­tid i le for vin­den som blå­ser ofte.

Bea­te: Vi fin­ner all­tid på noe når vi er her, dess­uten er vi så glad i å lage mat. Mye hand­ler om hva vi skal ha til mid­dag, det plan­leg­ger vi mens vi spi­ser fro­kost! Gut­te­ne fisker og vi har sto­re am­bi­sjo­ner om sjø­mat, men det er ikke all­tid fiske­lyk­ken slår til. Da blir det kan­skje kyl­ling på ute­gril­len, med en saf­tig sa­lat.

Og «gut­te­ne» er Kir­sten og Bea­tes menn, hen­holds­vis Øyvind Mat­hias­sen og An­ders Ha­ram. De har vært til­ste­de un­der in­ter­vju­et, men var eni­ge om at søst­re­ne fikk ta seg av snak­kin­gen.

— Far lær­te å fis­ke hum­mer og fikk tips av lo­ka­le fiske­re om hvor han skul­le set­te tei­ner. Fore­lø­pig har vi ikke be­gynt med hum­mer­fis­ke, men vi set­ter krabbe­tei­ner og ba­ker loff. Det er en fin av­slut­ning på årets se­song. Li­ke­vel er det ve­mo­dig å ta ned vim­pe­len for sis­te gang, ryd­de inn ute­møb­ler og sten­ge hu­set. Men om et halvt år blir det liv igjen!

Lyng­ør er en gam­mel ut­havn og et lite tett­sted som lig­ger i Tvede­strand kom­mu­ne i Aust-Ag­der fyl­ke, om­trent midt mel­lom Ri­sør og Tvede­strand. Du kom­mer deg let­test til Lyng­ør med båt fra Gje­ving. I dag er ca. 80 fast­bo­en­de på ste­det, men med et yren­de...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.