I sen­trum

Hyttemagasinet - - Snadder -

TEKST OG FOTO: Per Borglund

Nes­ten all mat tje­ner på å få med seg en smak av løk. Tenk på klas­si­ke­ren sei­biff med løk, men uten løk. Det går bare ikke an.

Beste­mor Bjel­lands nors­ke koke­bok, som kom for noen år si­den, ga meg ti­de­nes aha-opp­le­vel­se når det kom­mer til å ste­ke løk. Ran­di Bjel­land, som er en le­gen­de i kafé­li­vet i Ber­gen, skri­ver at stekt løk er en hver­dags­de­li­ka­tes­se som du kan ser­ve­re til kar­bo­nade­ka­ker el­ler hval­biff (og selv­sagt en van­lig biff el­ler stekt sei), og at hem­me­lig­he­ten er svak var­me og god tid. «Du tren­ger ikke å røre lø­ken i det hele tatt, la den bare set­te seg og gi fra seg sine egne saf­ter. La den ste­ke i sin egen kraft», skri­ver beste­mo­ren.

Og me­to­den er såre en­kel: Du skjæ­rer løk i ski­ver, hi­ver dem i en pan­ne med tykk bunn og til­set­ter en klatt med smør. Hva med et dryss salt og noen tak med pep­per­kver­na? Pla­ten set­ter du på svak var­me, og så pas­ser lø­ken seg selv de nes­te tre – fire ti­me­ne. Røre i lø­ken er noe du bare gjør en gang i blant, hvis du al­li­ke­vel er inn­om kjøk­ke­net. Mot slut­ten drys­ser du over en kly­pe el­ler to med suk­ker, og lø­ken får den ma­gis­ke bru­ne far­gen og en for­ster­ket, søt­lig smak.

Løk­sup­pa er lø­kens ab­so­lut­te pa­rade­num­mer. Den nev­nes når ver­dens bes­te og mest be­røm­te mat­ret­ter skal ram­ses opp. Ret­ten er fransk, og det er fris­ten­de å sjek­ke ut hva den ame­ri­kans­ke TV-le­gen­den Ju­lia Child skrev om sou­pe á l`oig­non da hun

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.