Rand Mil­ler

Kriger 1950-1995 - - OPERASJON URGENT FURY -

Rand Mil­ler var ny­ut­dan­net ran­ger og tje­neste­gjor­de ved 1. ba­tal­jon, 75. US Ran­ger Re­gi­ment. De­ler av kom­pa­ni­et hans (Alfa) skul­le hop­pe ut i fall­skjerm og sik­re fly­stri­pen på Port Sa­li­nas og gjø­re den klar til å mot­ta trans­port­fly­ene med res­ten av ba­tal­jo­nen.

For Rand var det­te drøm­men som gikk i opp­fyl­lel­se. Han var bare 19 år, og opp­dra­get ga mu­lig­het til å opp­le­ve ac­tion, tes­te fer­dig­he­te­ne og til å gjø­re en inn­sats for lan­det. De pak­ket ut­sty­ret, rig­get kjøre­tøy­ene og fikk be­skjed av første­ser­sjan­ten om å skri­ve brev til sine na­er­mes­te i til­fel­le det ver­ste skul­le skje. Rom­ka­me­ra­ten hans, Rus­sel Ro­bin­son, var over­be­vist om at han selv ikke vil­le kom­me til­ba­ke, og for førs­te gang tok Rand også inn over seg at han kun­ne dø. Hva vil­le fa­mi­li­en si? Var li­vet til dis­se stu­den­te­ne mer verdt enn hans? Hvor­dan vil­le han bli hus­ket?

Etter at bre­ve­ne var fer­di­ge, tei­pet de dem fast til inn­si­den av ska­pe­ne og dro ut for å fort­set­te opp­las­tin­gen av fly­ene. Så fikk Rand mel­ding om at han var tatt av for­par­ti­et, til for­del for en løyt­nant. Han kla­get til tropps­ser­sjan­ten; han had­de trent sam­men med la­get sitt og va­ert med på pak­kin­gen av fly­et, men han måt­te gi seg. Han var fersk og måt­te vike.

Rand så ikke kom­pa­ni­et før det kom hjem til ba­sen i Sa­van­na, Ge­or­gia etter en uke i felt. De fikk en varm mot­ta­kel­se, flagg hang fra al­le bal­kon­ger, og pla­ka­ter øns­ket dem vel­kom­men. Rand fikk også vite hvor­dan det had­de gått med trop­pen hans. Je­epen han skul­le ha sit­tet i, had­de blitt tatt i bak­hold av minst 20 cu­ba­ne­re.

Kjøre­tøy­et ble truf­fet av en RPG, og Rus­sel Ro­bin­son ble drept mo­men­tant. De and­re tre ble kas­tet av. Team­le­de­ren, ser­sjant Rade­ma­cher, var så­ret, men klat­ret opp på vei­en for å hen­te ma­skin­ge­va­er og am­mu­ni­sjon fra je­epen. Han ba sam­ti­dig me­nig Ro­mick å ta seg til­ba­ke til fly­stri­pen etter hjelp. Selv vil­le han for­sø­ke å hol­de stand mot cu­ba­ner­ne sam­men med ser­sjant Cline. Ro­mick kom seg om­si­der til­ba­ke til Port Sa­li­nas, dek­ket av blod og med fem skudd­sår. In­nen for­sterk­nin­ge­ne kom fram, var de to and­re ved je­epen døde, om­gitt av fle­re cu­bans­ke lik.

Rand var over­be­vist om at han også vil­le blitt drept om han had­de va­ert med i je­epen. Like mye som han var takk­nem­lig for li­vet, var han opp­satt på at hans ka­me­ra­ter ikke skul­le glem­mes.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.