Kat­he­ri­ne Knight

Drept, flådd og ser­vert

Kvinner som dreper - - Innhold - TEKST: EMILY WEBB

Po­liti­sper­rin­ger om­slut­tet ei­en­dom­men til John Price, hvor po­li­ti­et gjor­de en av de gru­soms­te opp­da­gel­se­ne i au­st­ralsk kri­mi­nal­his­to­rie. I frykt er­klær­te Knight seg ikke skyl­dig i dra­pet, og hen­nes ad­vo­ka­ter for­be­red­te sitt forsvar ved å er­klæ­re hen­ne sinnsyk. Imid­ler­tid end­ret hun er­klæ­ring til skyl­dig før retts­sa­ken tok til.

Kat­he­ri­ne Ma­ry Knight var kjapp med kni­ven, og med god grunn. Hun ble født i 1955 i den lil­le byen Aber­deen i del­sta­ten New South Wa­les i Aust­ra­lia. Knight var tvil­ling, og fa­ren var slak­teri­ar­bei­der. Hun, tvil­ling­søs­te­ren og seks brød­re bod­de sam­men med den vol­de­li­ge, al­ko­ho­li­ser­te fa­ren og den mis­hand­le­de moren. Opp­veks­ten var langt fra lyk­ke­lig.

Den størs­te ar­beids­gi­ve­ren i byen var slak­te­ri­et Aber­deen Meat Works, og i 1974, da Knight var 16, for­lot hun sko­len for å job­be der sam­men med fa­ren. Hun had­de bril­ler, var vel­dig høy, had­de rødt hår og var en grå mus som ikke var spe­si­elt smart. Men hun pluk­ket raskt opp noen knep i slak­tin­gen av dyr og opp­lev­de en til­hø­rig­het som hun ald­ri fant på sko­len. Kol­le­ge­ne hus­ker en ung Kat­hy som vis­te mer enn yr­kes­fag­lig in­ter­es­se for ar­bei­det i slak­te­ri­et. Det vir­ket som hun lik­te å job­be med kniver, og hun ble fa­sci­nert av sy­net av slak­te­de dyr.

BLACK KNIGHT

Knight møt­te sin førs­te ekte­mann Da­vid Kel­lett i slak­te­ri­et, og de gif­tet seg i 1974. Job­ben ga hen­ne en flukt fra for­hol­de­ne hjem­me, det sam­me gjor­de ek­te­ska­pet med Da­vid. Hun kun­ne se gans­ke for­sik­tig ut, men Knight had­de et utøy­le­lig tem­pe­ra­ment og kun­ne være ufor­ut­sig­bar. Selv hen­nes egen mor var på vakt over­for dat­te­ren og be­stem­te seg for å ad­va­re den unge Da­vid. « Like etter at vi had­de gif­tet oss, sa hun til meg at jeg måt­te være på vakt for­di hun kun­ne fin­ne på å dre­pe meg » , for­tal­te Kel­lett i et in­ter­vju. Men Da­vid var ung og av­fei­de ad­var­se­len. Han hå­pet på det bes­te for det fers­ke ek­te­ska­pet.

Han for­tal­te at i be­gyn­nel­sen var Knight den « per­fek­te mor og hus­mor » . Pa­ret fikk to barn sent på 1970- tal­let.

Men fa­mi­lie­idyl­len ble of­te snudd på ho­det av Kat­he­ri­nes hu­mør­sving­nin­ger. « Hun kun­ne klik­ke på et øye­blikk » , for­tal­te Kel­lett i TV- pro­gram­met Kil­ler Wo­men.

« Det var ikke mye som skul­le til. » Kel­lett for­tal­te at kni­ven hun bruk­te til å slakte dyr ble omhyggelig slipt og rengjort, og den hang på veg­gen over ekte­sen­gen. Hun var besatt av kniver.

Det var ald­ri man­gel på menn i li­vet hen­nes. Knight fikk til slutt fire barn med tre uli­ke fed­re. « Hun så helt or­di­nær ut » , for­tal­te jour­na­list og for­fat­ter av boka Blood Stain om Knights liv, Pe­ter Lalor, til Kil­ler Wo­men. « Hun viss­te hvor­dan hun skul­le skaf­fe seg en mann, og hun var vel­dig ma­ni­pu­la­tiv » , sa Lalor.

Etter at den førs­te ekte­man­nen stakk, slo hun seg sam­men med en mann som het Da­vid Sa­un­ders, og pa­ret fikk en dat­ter i 1988. Det gikk li­ke­dan med det­te for­hol­det som med det førs­te. Hun be­skyld­te Sa­un­ders for å lig­ge med and­re kvin­ner, og i et ra­seri­an­fall kut­tet hun alle klær­ne hans i små­bi­ter. En gang da hen­nes førs­te ekte­mann had­de kom­met sent hjem fra en dart­tur­ne­ring, slo hun ham i bak­ho­det med et stryke­jern og bren­te alle klær­ne hans. Hun var en tøff, kraf­tig kvin­ne med et grovt og uan­sten­dig språk som vir­ket skrem­men­de på man­ge.

Et for­hold til en mann som het John Chil­ling­worth, re­sul­ter­te i en sønn i 1991. Nok en gang var for­hol­det dømt til å mis­lyk­kes. På grunn av Knights be­skyld­nin­ger og hevn­gjer­ri­ge hand­lin­ger mot Chil­ling­worth, inkludert å knu­se ge­bis­set hans for­di hun trod­de han var utro, gjor­de han slutt på for­hol­det tid­lig på 90- tal­let.

EN GREI KAR

John Price, med kalle­nav­net « Pricey » , var en røff type som var glad i en dram. Han blir be­skre­vet som en ty­pisk « knocka­bout guy » , en tøff, hard­bar­ket ar­beids­kar. For det mes­te in­ne­bar det å leve i øye­blik­ket. Han job­bet hardt som kull­gruve­ar­bei­der og lev­de et røft liv. Han had­de vært gift i man­ge år, men ble skilt på slut­ten av 80- tal­let. Han had­de et godt venn­skap med eks­ko­na, men for­hol­det til Knight var en helt an­nen his­to­rie.

Pricey had­de en følelse av at for­lo­ve­den Kat­hy Knight kun­ne kom­me til å bli hans død. Gr­ad­vis end­ret den gna­gen­de fø­lel­sen seg til en hånd­gri­pe­lig frykt som han for­tal­te om til fle­re per­soner. Pa­ret had­de et av- på- for­hold fra 1994. En gang, godt do­ku­men­tert i retts­do­ku­men­te­ne, for­tal­te Pricey til kom­pi­sen Tre­vor Lewis at han fryk­tet at Knight vil­le kniv­stik­ke ham. Knight had­de fak­tisk tru­et Pricey foran Lewis: « Du kla­rer ald­ri å få meg ut at det­te hu­set, da tar jeg deg først » , skal hun ha sagt.

KNI­VEN HUN BRUK­TE TIL Å SLAKTE DYR BLE OMHYGGELIG SLIPT OG RENGJORT. HUN VAR BESATT AV KNIVER

Pricey had­de for­talt Knight at han ikke had­de tenkt å over­fø­re en an­del av hu­set sitt til hen­ne, i ste­det skul­le det over­fø­res til de to bar­na hans. Det­te gjor­de Knight rasende, hun men­te at hun had­de rett på en del av ei­en­dom­men. Kat­hy had­de også tru­et ham på li­vet over­for and­re, der­iblant sin bror Ken­neth. Hun had­de sagt til Ken­neth i sep­tem­ber 1999: «Jeg har tenkt å dre­pe Pricey, og jeg kom­mer til å slip­pe unna. Jeg slip­per unna for­di jeg skal late som jeg er gal.»

Da hun nok en gang føl­te seg til­side­satt av Pricey på grunn av et an­tatt side­sprang, og hun be­gyn­te å føle at han var lei hen­ne, hen­tet Knight fram vi­deo­ka­me­ra­et og be­gyn­te å fil­me. Hun fil­met et første­hjelps­skrin som Pricey had­de stjå­let der han job­bet. Hun sa også inn i ka­me­ra­et at kull­ar­bei­de­ren var vol­de­lig mot hen­ne. Hun send­te fil­men til sje­fe­ne hans, og Pricey fikk spar­ken. Han rea­ger­te med van­tro på at for­lo­ve­den kun­ne gjø­re noe slikt, og av­slut­tet for­hol­det. Men Knight had­de sine me­to­der for å lure ham til­ba­ke. Hun kun­ne skru på sjar­men når det var nød­ven­dig, og var hen­gi­ven og kja­er­lig og lok­ket med sex. Pricey var svak for Kat­hy, til tross for hen­nes usta­bi­le tem­pe­ra­ment, og seks må­ne­der etter at han mis­tet job­ben på grunn av Knights hevn, var Pricey til­ba­ke i ar­me­ne hen­nes. Trus­le­ne fra Knight had­de imid­ler­tid økt i om­fang, og han had­de sva­ert god grunn til å fryk­te for li­vet sitt. Pricey vil­le ut av for­hol­det.

FAR­LIG ROMANSE

Ved ett til­fel­le had­de Knight ris­pet Pricey over brys­tet med en kniv, noe som etter­lot et synlig arr, og han had­de len­ge holdt ut med det usta­bi­le hu­mø­ret hen­nes. Ak­ku­rat som med de and­re mennene be­skyld­te hun Pricey for å va­ere utro, og det end­te i en vold­som kran­gel. Hun bryd­de seg ikke om at and­re var vit­ne til brå­ket.

Man­dag 28. fe­bru­ar 2000 våk­net Pricey og opp­da­get Knight som sto over sen­gen med hen­de­ne bak ryg­gen. Han fryk­tet at hun had­de kniv og vil­le dre­pe ham, så han sprang ut av sen­gen og røm­te ut av hu­set. Nes­te dag skaf­fet han en retts­lig kjen­nel­se mot Knight for å få hen­ne ut av hu­set en gang for alle. Da han be­grun­net det­te for dom­me­ren, for­klar­te han at hun had­de knivstukket ham før, og hun had­de tru­et med å «kut­te av ham pe­ni­sen».

Knight var blind av ra­se­ri. Hen­nes ver­ste frykt om at Pricey

HUN KNIV­STAKK PRICE 27 GAN­GER FØR HUN FLÅD­DE HAM SOM OM HAN VAR ET DYR I SLAK­TE­RI­ET

skul­le forlate hen­ne var blitt vir­ke­lig­het. Hun vil­le hev­ne seg, og det skul­le gjø­res or­dent­lig. Hun had­de tru­et med å dre­pe ham man­ge gan­ger og be­gyn­te nå å plan­leg­ge en av de ver­ste for­bry­tel­se­ne man noen­sin­ne had­de sett i Aust­ra­lia. Om kvel­den 29. fe­bru­ar 2000, sam­me dag som Pricey prøvde å fri­gjø­re seg fra for­hol­det, skul­le li­vet hans ta slutt.

Det var få fare­sig­na­ler om at noe vir­ke­lig gru­somt var i ferd med å skje. Knight, som van­lig­vis ikke var en kja­er­lig mor, tok med eldste­dat­te­ren Nata­sha ut på res­tau­rant og spur­te om hun kun­ne pas­se på de to mins­te søsk­ne­ne sam­me kveld. En gutt og en jen­te, som had­de uli­ke fed­re, var åtte og tolv på den ti­den. Nata­sha var uro­lig for mo­rens opp­før­sel den kvel­den og sa til og med til moren: «Jeg hå­per ikke du har tenkt å dre­pe Pricey og deg selv.»

Tid­li­ge­re sam­me kveld had­de Knight va­ert sam­men med barne­bar­na, og hun had­de fil­met en vi­deo. Hun had­de hen­tet vi­deo­ka­me­ra­et hos tvil­ling­søs­te­ren, der det had­de lig­get i man­ge må­ne­der. Vi­deo­en vis­te for det mes­te Knight som en kja­er­lig beste­mor som lek­te med barne­bar­net. Så kik­ket hun di­rek­te i ka­me­ra og sa: «Jeg els­ker alle bar­na mine og hå­per jeg ser dem igjen.» Etter fa­mi­lie­sam­men­koms­ten reiste hun hjem til Price for å lure ham til­ba­ke i sine armer.

Så sat­te Knight i verk den gru­som­me hev­nen over sin kja­eres­te. Hun kniv­stakk Price 27 gan­ger før hun flåd­de ham som om han var et dyr i slak­te­ri­et. For­bry­tel­sens na­tur sjok­ker­te selv de mest er­far­ne draps­et­ter­fors­ker­ne som kom til åste­det. I lø­pet av skrekk­nat­ten, mel­lom dra­pet og par­te­rin­gen, tok hun seg tid til å kjø­re til en mini­bank – en ti­mes kjø­ring tur re­tur – for å ta ut pen­ger med Priceys bank­kort.

Knight, som ble fun­net so­ven­de i sen­gen om mor­ge­nen 1. mars 2000, had­de gjort seg flid i ar­bei­det med å for­ned­re Price. Du kan her lese om de gru­som­me de­tal­je­ne som medie­ne den gan­gen be­stem­te seg for ikke å skri­ve om.

DØ­DE­LIG KOKK

Do­ku­men­te­ne fra høy­este­rett i New South Wa­les av­slør­te at retts­me­di­si­ne­ren etter ob­duk­sjo­nen klar­te å sy skin­net som Knight had­de fjer­net, til­ba­ke på krop­pen til Price. Det var en li­ten del av skin­net som var igjen på krop­pen, og det var øv­re del av bryst­kas­sen til Price som had­de et synlig arr etter en tid­li­ge­re kniv­stik­king. Det størs­te sjok­ket blant alle de gru­som­me av­slø­rin­ge­ne på åste­det kom da etter­fors­ker­ne løf­tet lok­ket av en gry­te på kom­fy­ren som frem­de­les var varm, og som vis­te seg å inne­hol­de of­fe­rets hode.

Knight had­de også tenkt på Prices barn, og hun had­de lagt opp de­ler av kjøt­tet på tal­ler­ke­ner sam­men med grønn­sa­ker. Hun had­de skre­vet bord­kort til bar­na og lagt un­der tal­ler­ke­ne­ne, og det som sto der, var så gru­somt at ret­ten ikke vil­le of­fent­lig­gjø­re det.

Knight hev­det at hun ikke hus­ket hva som skjed­de den kvel­den John Price ble slaktet. Hun fikk det til å hø­res ut som hun had­de prøvd å ta li­vet sitt, men det var ikke tro­ver­dig si­den det ikke var nok lege­mid­ler i krop­pen til å gjø­re noen re­ell ska­de. Hun had­de hel­ler ikke al­ko­hol i blo­det, og mens hun på­sto at hun ikke hus­ket noe om dra­pet, så kun­ne hun for­tel­le le­ge­ne nøy­ak­tig hvor mye og hvil­ke lege­mid­ler hun had­de spist. Hu­kom­mel­ses­ta­pet var en del av pla­nen for å fram­stå som gal.

I det førs­te po­liti­av­hø­ret, som det re­fe­re­res til i retts­do­ku­men­te­ne, ble Knight spurt:

Sp: Kat­hy, jeg etter­fors­ker John Prices død. Han var kjent som Pricey i Aber­deen, og han ble drept rundt ons­dag førs­te mars i år. Vi har grunn til å tro at du er den som står bak. Kan du for­tel­le meg noe om den­ne sa­ken?

Sv: Jeg vet in­gen­ting om det.

Sp: Kan for­tel­le det sis­te du hus­ker?

Sv: Det sis­te jeg hus­ker, er at jeg var ute og spis­te sam­men med dat­te­ren min og bar­na. Så reiste jeg hjem.

Knight er tro­lig den ver­ste kvin­ne­li­ge mor­de­ren i Aust­ra­lias his­to­rie, men hun nek­tet å snak­ke om det som skjed­de den nat­ten. His­to­ri­en med hu­kom­mel­ses­tap fun­ger­te ikke, og hun ble ikke er­k­la­ert sinns­syk. Det var kald­blo­dig, over­lagt drap.

Knight er også den førs­te kvin­nen i Aust­ra­lia som ble dømt til livs­tid i feng­sel uten mu­lig­het for prøve­løs­la­tel­se. Hun må til­brin­ge res­ten av li­vet i Mu­la­wa Wo­men’s Cor­rec­tio­nal Cent­re i Sil­ver­wa­ter i Syd­ney, og his­to­ri­en hen­nes blir nå film, ba­sert på Pe­ter Lalors bok Blood Stain.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.