HUN SÅ SINE BARN DRUKNE

Susan Smith gråt og tryg­let om at bar­na hen­nes måt­te få kom­me trygt hjem, sam­ti­dig som hun viss­te at hun had­de sendt dem til bunns i inn­sjø­en.

Kvinner som dreper - - Kvinner Som Dreper -

Distrikts­dom­mer Wil­liam Howard lot jury­med­lem­me­ne se re­kon­struk­sjo­nen kri­mi­nal­et­ter­fors­ker­ne had­de la­get som en del av sa­ken mot Susan Smith. Den 23 år gam­le små­barns­mo­ren sto 25. ok­to­ber 1994 til­talt for å ha drept søn­ne­ne sine, tre år gam­le Michael og fjor­ten må­ne­der gam­le Alex­an­der. Smith hev­det først at en «svart mann» had­de kap­ret hen­nes røde Maz­da på Hig­hway 49 da hun stop­pet for rødt lys, og han skul­le ha kjørt av går­de med bar­na hen­nes. Den tra­gis­ke his­to­ri­en var ho­ved­opp­slag i alle medi­er, med Smith og ekte­man­nen Da­vid, fa­ren til de to bar­na, i ho­ved­rol­len. Smith hul­ket og tryg­let kid­nap­pe­ren på di­rek­ten om å le­ve­re bar­na uskad­de til­ba­ke. Po­li­ti­et fat­tet raskt mis­tan­ke om at Smiths his­to­rie var falsk, og etter­fors­ket fle­re ure­gel­mes­sig­he­ter i for­kla­rin­gen hen­nes.

Da po­li­ti­et pres­set hen­ne litt mer, til­sto hun dra­pe­ne.

Smith inn­røm­met at hun had­de kjørt opp til inn­sjø­en John D. Long La­ke og latt bi­len tril­le ut i inn­sjø­en med bar­na sit­ten­de fast i bil­se­te­ne sine. Hun sto på land og så dem drukne før hun ring­te etter hjelp. Jury­med­lem­me­ne fulg­te med på re­kon­struk­sjo­nen, og bi­len, som var en nøy­ak­tig kopi av den Smith kjør­te den skjebne­svang­re kvel­den, bruk­te nes­ten seks mi­nut­ter på å syn­ke ned i det stil­le van­net i inn­sjø­en.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.