Nye Lyngdals kommunevåpen
--- sier meg overhode ingen ting.
Et pyntelig lite tre og en stilisert illudering av rennende vann – en bekk eller ei elv eller to. Det kunne passet i minst halvparten av alle norske kommuner. Helt uten personlighet (og verst av alt: En krympet utgave av byvåpenet i Farsund!! Fysj om!) – Nusselig. Karakterløst. Lite mer.
I mitt hode står det for en anonymisering og en kastrering av egenart. Kua og sagbladet hadde nettopp det – historisk relevant og med klar adresse til naeringsliv og egenart både i Lyngdal og Audnedal: Kjent og innarbeidet symbolikk.—og så kapper den nye varianten av hodet på kua og sender begge deler ned elva og til havs til glemsel og saltvann (godt for verken kyr eller sag-stål). Men, «gjort er gjort og spist er spist», som det heter.
Kanskje er det symptomatisk for lokal psyke og lokal logikk (eller mangel på sådan) --- noe a la vegnavningens ny-tale --- å la vegen til Augland - slik skiltet i sentrum forteller --- kalles «Eierslandsveien» --- som fortsetter forbi 2 Eierslandsgårder og 2 kilometer videre forbi 2 Eikelandsgårder – frem til vegens endepunkt – på Augland.
Kan det hele skyldes «historisk hikke»? – historikk fra den tid «vegen» til Augland endte ved Auglandsvannet (på Eierslands grunn) for mer enn 70 år siden: --- der hest og kjerre/karjol (i 2 omganger) ble ferjet over til fast grunn på Auglandssiden. – Men det er «lenge, lenge, lenge siden det» --- og det burde navnekomiteen tatt seg ad notam. Kolbein Hauge