Vil kjempe mot skolenedleggelse
– Vi ble tvunget til å finne andre måter å jobbe med saker på.
Det forteller leder i Lister barnevern Bodil Waage Glomsheller om dagene og ukene som fulgte etter at Norge stengte ned 12. mars.
De ansatte gikk rett på hjemmekontor, mens ledelsen var på kontoret gjennom hele perioden.
– Vanskelig
– En side av situasjonen er hvordan vi klarte å følge opp sakene og møte brukerne våre. En annen konsekvens var hva som skjedde innad i arbeidsmiljøet, forteller nestleder Turid Urstad.
Av positive ting trekker Urstad frem at ungdommer ble møtt på deres plattform - digitalt. Hver kontaktperson opprettet kontakt på Snapchat i sine saker. På den andre siden kan ikke en treåring bruke snap.
– Vi har sikret kontaktinformasjon til alarmtelefon og barnevernsvakten, men det er et stort ansvar å legge på barnet at det selv må si fra hvis det blir for galt, sier Waage Glomsheller.
– Samtidig som noe fungerte bra, ble mange ting vanskelig. Noen tiltak forsvant. Noen møter kunne man ha på Teams, men de store, fysiske møtene gikk ut. Familieråd var for eksempel ikke mulig å gjennomføre de første ukene.
Ettervern var et av områdene barnevernet var nødt til å følge opp.
– Dette er ungdom som bor for seg selv, men som ikke er selvstendige enda. Disse ble ofte møtt ansikt til ansikt, med smittevernstiltak, forteller Waage Glomsheller.
– Akutte saker ble også håndtert under hele nedstengningen.
– Veldig sårbare
At folk ble mer hjemme tror barnevernslederen var bra for mange familier. At ro, senkede skuldre og mindre krav gjorde noen familier godt.
– Men i familier hvor rus eller vold er inne i bildet, ble barn veldig sårbare i denne tiden, sier Waage Glomsheller.
– Barn med saerskilte omsorgsbehov fikk tilbud om dagtilbud. De ble oppringt av oss og oppfordret til å be om et dagtilbud fra skolen eller barnehagen. På lik linje med at barn med foreldre i samfunnskritiske yrker fikk dagtilbud. Mange takket ja til dette, men dessverre var det noen som takket nei til tross for påtrykk fra oss.
Gjennom hele perioden hadde prioriterte barnevernet å ha kontinuerlig kapasitet til å beskytte barn i akutt fare for å bli utsatt for skade.
– Ivaretakelsen av barn i krise var her sentralt, sier enhetslederen.
Drastisk nedgang
Antall mottatte bekymringsmeldinger gikk drastisk ned i ukene etter at landet stengte ned.
I april kom det bare inn seks bekymringsmeldinger. I juni mottok barnevernet 74 meldinger. Waage Glomsheller påpeker at alle meldinger er telt, og at i tallet for juni var det mange som meldte fra om de samme, alvorlige hendelsene. Enhetslederen påpeker også at registreringssystemet fra juni er endret til å telle med nye meldinger i aktiv sak.
– Det kom minimalt med voldssaker i den perioden skoler og barnehager var stengt. Til vanlig er voldssaker det vi har mest av, så det var merkbart annerledes, sier Waage Glomsheller, og legger til at det kom mange etterpå.
– På den andre siden er voldssaker utfordrende å håndtere med nedstengning og smittevernrestriksjoner. Dette fordi det er mange som involveres samme dag.
Saker som krevde hjemmebesøk ble analysert ut fra farenivå.
– Saker som ble definert som røde ble prioritert, og til tross for restriksjoner. Det var ingen som fikk beskjed om at vi ikke kunne komme på grunn av korona, sier Waage Glomsheller.
Lederne forteller hva de mener hadde vaert et worst-casescenario for Lister barnevern.
– Det hadde vaert katastrofalt hvis det kom smitte inn her som rammet de fleste ansatte. Det kunne blitt en stor utfordring å ha nok bemanning til å følge opp barna og deres familier.
– Ensomt
Mye av barnevernet ble digitalt disse ukene.
– Observasjon av for eksempel leggesituasjonen i et hjem ble gjort over Teams. Noen foreldre fikk ulike oppgaver og filmet samspillet sitt med barna, og sendte til oss, forteller Waage Glomsheller.
De ansatte jobbet også kreativt
❞
I familier hvor rus eller vold er inne i bildet, ble barn veldig sårbare i denne tiden.
Bodil Waage Glomsheller
og fleksibelt på digitale flater og hjemmekontor.
– For ansatte med egne barn var det saerlig utfordrende å jobbe hjemmefra på grunn av taushetsplikten. De ansatte strakk seg langt for å kunne gjøre jobben sin hjemmefra, og mange forskjøv arbeidstiden for å tilpasse den til sin egen hjemmesituasjon, sier Urstad.
Erfaringene var også at mange på hjemmekontor ønsket seg tilbake til kontoret.
– Saerlig nyansatte syntes det var ensomt og vanskelig med hjemmekontor. Kollegaveiledning og drøftinger er fryktelig viktig i alle jobber, men saerlig i jobber som er saerskilt belastende, er det avgjørende, sier Urstad.
– Et tankekors
Så snart restriksjonene løsnet noe, og åpnet opp for fysiske møter utendørs, utnyttet barnevernet nettopp den muligheten.
– Vi har brukt naturen masse for fysiske møter med familier og barn ute. Vi laget egne oversikter for steder utendørs med tak, som samtidig tillot at vi kunne overholde taushetsplikten. Vi var kreative, smiler Waage Glomsheller.
– Det er et tankekors at mye kan ha skjedd innenfor hjemmenes fire vegger som vi aldri blir kjent med. Både i familier vi jobber med. Men hva med de familiene vi ikke allerede hadde inne i vårt system? Hvem så disse da alt var nedstengt? avrunder Urstad.