Er det bare støv?

Lister - - MENINGER -

C. Koht , A-ma­ga­si­net for 18.9.2020 fi­lo­so­fe­rer i ”Sis­te ord” over alt støv de fles­te mø­ter gjen­nom li­vet. Hun pe­ker på og stil­ler spørs­mål om det er når so­len skin­ner de fles­te rea­ge­rer på det­te. Stø­vet mø­ter hun og ser over­alt når det er sol­skinn selv om hun støv­sug­de i går. Hvor kom­mer det fra? Vent til so­len går ned, håp på at det er over­sky­et i mor­gen, er den trøs­ten hun får. Da opp­lev­de hun at stø­vet var borte fra de ste­der hun ir­ri­ter­te seg over i går, selv om hun in­tet had­de gjort. Er støv et syns­be­drag el­ler hva?

Alle er kjent med be­gre­pe­ne ”hy­bel­ka­ni­ner”, stø­ve­te bil, stø­ve­te vei­er m v. Ir­ri­te­ren­de ting, men vi le­ver med det. Mu­li­gens er det litt mye når vin­den blå­ser og san­den føl­ger med i en ør­ken el­ler and­re tør­re ste­der. Litt vel mye er det når det sam­me opp­le­ves på Baus­kje. Det har hendt de sis­te år at luf­ten har va­ert full av sand og tørr jord som pis­ker mot bi­len når du kom­mer kjø­ren­de. Sko­gen er borte med unn­tak av tre­stub­be­ne, sto­re jor­der pløyes opp og lig­ger åpne i vin­den før korn el­ler gress spi­rer. Fle­re ten­ker over hva som skjed­de på Ei­nars­nes for noen ge­ne­ra­sjo­ner si­den. Vin­den fjer­net all mat­jord og de få går­de­ne som lå der måt­te få ny jord len­ge­re inn i Ei­nars­nes. Sli­ke ting og hen­del­ser gir støv i man­ge va­ria­sjo­ner.

Hvor­for drev alle skole­barn i dis­trik­tet i 1940 og 50 åre­ne med skog­plan­ting i dis­trik­tet hvert år? Grun­nen var ikke bare at fy­ring med torv skul­le er­stat­tes med ”fy­ring med ved”. Nå er også det be­ten­ke­lig. Vi må også ten­ke på at lan­det ikke må el­ler skal gro igjen med løv­skog. Så utro­lig det enn hø­res er Far­sund i dag en stor kom­mu­ne for pro­duk­sjon av tøm­mer. Det mes­te eks­por­te­res til Tysk­land. Regn­sko­gen i Bra­sil bren­nes ned for å få mer dyrk­nings­jord, he­ter det fra po­li­ti­ke­re. Bran­ner i Bra­sil og VEST-USA gir røyk­sky­er og støv som på­vir­ker også luf­ten hos oss.

Alle vil ha bil­lig var­me, kraft, ener­gi for at da­gen skal va­ere be­ha­ge­lig for oss. Men, ikke øns­ker vi torv, ikke ved­fy­ring , ikke øns­ker vi å leg­ge elve­vann i rør samt byg­ge dem­nin­ger, ikke vil vi ut­nyt­te vin­den ved å byg­ge vind­møl­ler, vi tvi­ler på om vi skal byg­ge fly­ten­de vind­møl­ler, enda vet vi lite om ut­nyt­tel­se av sol­ener­gi bort­sett fra at sol­pa­nel vil bli me­get do­mi­ne­ren­de der de byg­ges. Olje­le­ting og

Uan­sett valg føl­ger det all­tid med en mas­se støv

bruk av det­te pro­duk­tet er na­er­mest som å ban­ne i kir­ka. Som en vi­ten­skaps­mann sa så er vel det enes­te ne­ga­ti­ve her at det gir støv og bren­nes. Ol­jen vil i frem­ti­den ven­te­lig va­ere me­get ver­di­full for pro­duk­sjon av mat.

En ting er sik­kert, nem­lig at alt har sine po­si­ti­ve og ne­ga­ti­ve si­der. Noe må vel­ges, og da vel­ges også de ne­ga­ti­ve ting. Uan­sett valg føl­ger det all­tid med en mas­se støv.

Vi har vel også re­gist­rert at vin­den nå opp­fø­rer seg på en an­nen måte enn før i ti­den. Det blå­ser ofte vind fra sør el­ler sør-vest. De av oss som har levd en del år hus­ker år med vin­ter-is som lå ut til Kat­land, og at vin­den blås­te fra øst når snø­en kom om vin­te­ren og reg­net de and­re tre års­ti­de­ne. Vin­den var en­ten fra vest med regn­by­ger, el­ler nord-vest med sol og kjø­lig va­er, el­ler øst­fra med ned­bør. Unn­taks­vis had­de vi ”sol­gangs­bris” med bade­va­er. På Huse­by­san­den var vann­dyb­den uten­for bade­plas­sen fra Store­sk­ja­er 3 – 4 me­ter. Nå er den re­du­sert til 20 -30 cm.

Er det mu­li­gens støv som er år­sak til alt det­te og at Lis­ta er full av høy­bal­ler? Vi tror at jor­de­ne pløyes opp og såes til fle­re gan­ger hvert år. Stort sett er det et spe­si­elt gress for hur­tig­vok­s­en­de dyre­for som høs­tes tre gan­ger hvert år og pak­kes i hvit plast. Det­te gir en fø­lel­se av at sto­re om­rå­der er dek­ket av snø,og snø gir ikke mye støv. Åker for dyr­king av po­te­ter el­ler grønn­sa­ker ser man lite av. Unn­tak er vel Åsen og Ske­i­me som til og med har ut­salg. Gam­mel­dags gress med va­rie­ren­de veks­ter ser du ikke. Det er for­ståe­lig at bier, hum­ler, inn­sek­ter samt fug­ler ikke fø­ler seg vel­kom­men. De li­ker blant an­net støv og nek­tar fra bloms­ter. Det sis­te brin­ges vi­de­re til noe som he­ter be­stø­ving. Høy­løe og fjøs/flo­ren er snart ukjen­te be­grep? De som fin­nes be­nyt­tes vel til ga­ra­sje. For len­ge si­den var det en gård på Lun­de som had­de årets førs­te ny­po­te­ter som ble ser­vert på kon­gens bord. Da var det blant an­net for­be­re­det med å kun­ne ten­ne bål om vår­en der­som natte­fros­ten kom uven­tet. En an­nen bon­de lot gres­set va­ere urørt ned mot Sjøtøa for at fug­ler som vi­ber kun­ne hek­ke i fred. På den ti­den fan­tes hel­ler ikke vill­mink som i dag tar de fles­te fugle­egg. Det var ikke sto­re trak­to­rer som kun­ne be­stem­me og va­ere av­gjø­ren­de for at stein­gjer­der og skog er i vei­en for ef­fek­tivt land­bru. Det fan­tes imid­ler­tid all­tid en form for støv som ikke ir­ri­ter­te noen.

Hva har så alt det­te med det ne­ga­ti­ve støv å gjø­re? Støv er uøns­ket. Støv må vekk. Men så kom­mer grå­va­e­ret, sola for­svin­ner bak en sky, og du ser ikke det ne­ga­ti­ve. Du glem­mer el­ler ten­ker at når sola kom­mer frem igjen er det en ny dag med nye ting å gle­de el­ler erg­re seg over. Selv un­der red­sel for co­ro­na (som kan va­ere en form for støv) vet vi at mor­gen­da­gen kom­mer med nye for­håp­nin­ger og mu­lig­he­ter med el­ler uten støv.

Ar­ne D. Fre­stad

Le­ser­skri­bent Ar­ne D. Fre­stad

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.