Lever med senskader
Ruth-marit Larsen Bruvik fra Farsund er frisk fra kreften, men må leve med senskader etter en tøff behandling. Tema for året Rosa sløyfeaksjon er en mer persontilpasset behandling av brystkreft-pasienter.
Det sier Ruth-marit Larsen Bruvik.
– Men med mer persontilpasset brystkreftbehandling kan man begrense senskadene. En mer treffsikker behandling kan føre til at flere overlever og får en god livskvalitet etter kreftsykdommen, legger hun til.
I OKTOBER RETTES det på nytt fokus på brystkreft gjennom Rosa sløyfe-aksjonen. Alle brystkrefttilfeller er forskjellige og må behandles individuelt - i år løftes derfor temaet persontilpasset brystkreftbehandling frem.
For Ruth-marit innhentet senskadene etter kreften henne både privat og i jobbhverdagen. Det tok lang tid før hun fikk hjelp.
I hele sitt voksne liv hadde Ruth-marit vaert yrkesaktiv. Hun hadde startet sin egen klesbutikk og elsket serviceyrket. Hun var en sprek mor til tre og hadde aktive hverdager med å følge barna til aktiviteter og også egen trening.
– Det første jeg merket var at jeg var sliten. Men jeg forsvarte trettheten med at jeg hadde jobbet mye og trente tre til fire ganger i uka. I tillegg var allergien min på høygir. Kroppen prøvde å fortelle meg noe, sier Ruth-marit.
– Jeg hadde også kjent på en klump i brystet. Omsider var det mannen min som sa at jeg måtte gå til legen og sjekke det ut.
EN VINTERDAG I 2011 gikk hun til fastlegen. Derfra ble hun sendt videre til sykehuset. Der fikk hun ikke et klart svar og ble bedt om å komme igjen for videre undersøkelser.
– Men jeg så på legen at det var noe og insisterte på at han måtte fortelle meg det han ante, forteller Ruth-marit.
Da fikk hun beskjeden: Det var brystkreft.
Legene mente hun hadde gått med kreften i tre til fem år og det viste seg at det var spredning til mange lymfer. Behandlingen som ble satt i gang omfattet både operasjon, cellegift og stråling.
– Jeg ble fortalt at det var en styrke under behandlingen at jeg var i god fysisk form. Men cellegift og stråling er store påkjenninger for kroppen. I tillegg startet jeg på antiøstrogen behandling for hormonell kreft, som gjorde at jeg ble kastet rett inn i overgangsalderen, forteller hun.
I FEBRUAR 2012 la hun ned bedriften sin. – Da jeg bestilte varer med en hånd og fikk cellegift inn i den andre, var det kreftlegen min som anbefalte meg å ta et valg, sier hun.
Da hun omsider ønsket å finne seg en vei tilbake til arbeidslivet, ble det vanske
lig å finne riktig balansegang.
– I starten søkte jeg på stillinger på 20 prosent. Jeg ønsket å starte rolig for å ikke presse meg selv. Men i stillinger fikk jeg fort en større rolle fordi arbeidsgiver så at jeg kunne ta ansvar, forteller hun.
– Jeg ble etter hvert med på starte Kitch’n i Farsund. Jeg stortrivdes med det, men kjøret det er å jobbe i en butikk ble en veldig dårlig kombinasjon i forhold til smertene jeg hadde i muskler og ledd, forteller hun.
I takt med mye jobb, merket Ruth-marit at senskadene slo mer og mer inn.
– Kjøret gav for meg utslag i at symptomer på senskader eksploderte; revmatiske symptomer, stivhet og ikke minst utmattelse, eller fatigue, som det kalles, sier hun.
– Hvis jeg ikke hadde gått så mye tilbake i jobb, tror jeg ikke jeg ville blitt så dårlig, sier hun i etterpåklokskap.
Ruth-marit synes fremdeles det er vanskelig å snakke om.
– Lysten til å jobbe har alltid vist seg å vaere større enn hva jeg evner. Og det er jo litt slik at systemet helst vil at man skal tilbake i jobb, helst i full jobb. Man er sykmeldt i et år. Men behandlingen varer så mye lenger enn det, for min del i ti år. Dette medfører at man må leve med bivirkninger etter lang tids behandling, samt senskader.
NÅR HUN TRODDE kreften var et tilbakelagt kapittel, følte hun nå at hun famlet litt i blinde. Hun gikk til legen for å undersøke hva som var galt.
– Jeg var ikke bekymret for om kreften var kommet tilbake. Men jeg hadde nok vanskelig for å akseptere at jeg nå slet med senskader så lenge etterpå, medgir hun.
Først sju år etter kreftbehandlingen ble Ruth-marit anbefalt å delta på et lengre opphold på kreftrehabilitering på Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken.
– Opplegget på rehabiliteringssenteret passet veldig godt for meg. Her var det et flott team med god faglig kompetanse på senskader.
Hun beskriver oppholdet som fantastisk.
Det er bedre å sjekke noe opp ti ganger for mye enn en gang for lite.
Joanne Larsen
Heldigvis er det også flere som overlever, takket vaere avansert og persontilpasset behandling.
Styreleder i Brystkreftforeningen i Agder, Ann-mari Erklev
DEN ALLER BESTE måten å takle sykdom og motgang på har for Ruth-marit vaert å trene med fysioterapeut og å gå på tur.
– For litt siden opprettet jeg en turvenngruppe på Facebook for andre som er sykmeldte eller uføre og som trenger en turvenn. «Tusletur»-gruppa gir meg selv mye, samtidig som jeg gir noe til andre.
Tur beskriver hun som den aller beste selvmedisineringen. Og hun slår fast at hun er en av de mest flittige brukerne av turstiene på Einarsneset.
Med bivirkningene av antiøstrogenbehandlingen og senskadene har Ruthmarit fått oppleve hvordan det er å vaere usynlig syk.
– Ofte når jeg er ute og handler får jeg kommentar om at jeg ser så frisk og fin ut. Hvordan jeg faktisk har det kan jeg ikke forklare til alle jeg møter. Men jeg opplever at få har kunnskap om bivirkninger og senskader en kreftbehandling kan føre med seg.
Når hun bruker kompresjonsstrømper på underarmene for lymfeødem, får folk derimot en annen forståelse fordi det er synlig. Men det er ofte andre ting som er vondere i kroppen den dagen.
I tillegg til turgruppen møtes en gruppe kvinner som har vaert gjennom noe av det samme hverandre, jevnlig. Med mye av de samme utfordringene i hverdagen kan de samtale og stå sammen om livet etter kreft. Der er det også en stor takhøyde og forståelse for utmattelsen mange kjenner på.
FOR SIN EGEN DEL jobber Ruth-marit fremdeles med å akseptere begrensningene konsekvensene etter behandlingen har gitt henne. Nettopp derfor er hun saerlig opptatt av temaet i årets Rosa sløyfe-kampanje; persontilpasset brystkreftbehandling.
– Da jeg gikk ut fra min siste stråling bet jeg meg merke i at legen sa: «Nå kan du gå hjem og leve som før». Jeg ville tro på det, men det gav meg falske forhåpninger. Selv om man overlever kreft, varer følgene av behandlingen mye lenger. Det har sin pris å overleve kreft, sier Ruthmarit.
Nettopp derfor mener hun at fokuset på persontilpasset behandling er så viktig. Fordi riktig behandling kan gi et bedre liv etter kreften.
Denne måneden skal Ruth-marit og flere andre stå på stand for Rosa sløyfekampanjen. Midlene skal få til forskning på persontilpasset kreftbehandling.
Neste lørdag er hun også en av mange som står på startstreken hos Joanne Larsen på Borhaug.
– Jeg har vaert med på Rosa sløyfe-løpet i Kristiansand tidligere år. I år er jeg, datteren min, søsteren min, tanteungen min og flere venninner påmeldt i det lokale løpet, forteller Ruth-marit.
– Det er kjempegøy at så mange er påmeldt!
FOR FEMTE ÅRET på rad arrangeres Rosa sløyfe-løpet nasjonalt til inntekt for Rosa sløyfe-kampanjen. I år vil løpet foregå virtuelt; at man løper sammen, hver for seg. Men et lokalt initiativ på Borhaug vil det litt annerledes.
– Det er påmeldt 6000 på landsbasis, og nesten 100 på lille Borhaug, forteller Joanne Larsen, som har tatt initiativet til et lokalt løp - med start fra sin egen innkjørsel.
Joanne fikk diagnosen brystkreft i april. Nå er hun ferdig behandlet og har fått veldig gode prognoser.
– Jeg har deltatt på Rosa sløyfe-løpet i Kristiansand to år tidligere. Men i år blir løpet veldig naert og personlig på grunn av det jeg har vaert gjennom det siste året, sier hun.
Planen var å dra til Kristiansand for å løpe, men covid 19-situasjonen satte en stopper for det.
– Da ønsket jeg å samle noen venninner og laube ihop her i bygda. Jeg sa til en venninne at det hadde vaert gøy å samle 20. Nå har det tatt helt av, og det er hele 85 påmeldte, smiler hun, og forteller at flere kan melde seg på før lørdagens løp.
– Det blir så spennende og jeg gleder meg. Jeg kjenner jeg får høy puls av å tenke på det.
STARTSTREKEN OG MÅLGANGEN vil vaere i Joannes innkjørsel. Deltakerne kan velge mellom en løype på tre eller seks kilometer - og man kan velge om man gå eller løpe strekningen.
– Forberedelsene går litt av seg selv og det er mange som hjelper til på forhånd og på selve løpsdagen, sier Joanne, og understreker at smittevern vil bli godt ivaretatt.
Bedre persontilpasset behandling er fremtiden.
Geir O. Wehus, distriktssjef i Kreftforeningen
Selv om initiativtakerne kaller seg «Pink ladies Lista» og alle oppfordres til å kle seg i rosa, er alle velkommen. Blant deltakerne er også to menn.
– Vi skal farge bygda rosa, smiler hun. Det gleder Joanne at de mange påmeldingene til løpet bidrar til mye penger til Rosa sløyfe-aksjonen.
– DETTE LOKALE INITIATIVET handler ikke om meg. Alle kjenner noen som har eller har hatt brystkreft; en venninne, mor eller kanskje en tante. Vi løper for dem. Og vi løper for en bedre og mer tilpasset brystkreftbehandling for den enkelte, slår Joanne fast.
Selv om man ikke får innkalling til mammografi før man er 50 år, minner hun om viktigheten av at kvinner jevnlig sjekker brystene sine selv.
– Hvis det er den minste tvil - sjekk det ut. I mitt tilfelle tenkte jeg at det muligens bare var ribbeina. Til og med legen min trodde ikke det kunne vaere brystkreft, men tok meg seriøst. Det er bedre å sjekke noe opp ti ganger for mye enn en gang for lite, sier hun.
– Som Martina Mcbride synger; «Cancer doesn’t discriminate». Kreft diskriminerer ikke - alle kan få det. Ofte er det ganske tilfeldig hvem som blir rammet. Men jo tidligere det oppdages, jo større er sjan
sene for overlevelse. Og midlene fra årets aksjon vil gi mer forskning til riktig og persontilpasset behandling, sier Joanne.
HVER DAG FÅR TI norske kvinner og menn den uvirkelige beskjeden om at de har fått brystkreft. Det er nesten dobbelt så mange som det var for rundt 60 år siden.
– Heldigvis er det også flere som overlever, takket vaere avansert og persontilpasset behandling. Derfor går pengene fra årets Rosa sløyfe-aksjon til forskning på dette feltet, forteller styreleder i Brystkreftforeningen i Agder, Ann-mari Erklev.
– Før fikk alle med brystkreft den samme behandlingen. I dag vet vi at kreftsvulster like ulike som oss mennesker, og at en behandling som kan redde livet til noen, ikke fungerer hos andre. Vi trenger mer forskning på kreftsvulster for å kunne forutsi hva som vil hjelpe den enkelt pasient.
MENS NOEN BRYSTKREFTPASIENTER må ha operasjon, cellegift, stråling og hormoner for å bli friske, kan en operasjon vaere nok for andre.
– 1 av 3 brystkreftpasienter får smertefulle senskader etter kreftbehandling, og mye av dette kunne vaert unngått dersom behandlingen var mer tilpasset den enkelte. Mer skånsom og treffsikker behandling vil føre til mindre bruk av cellegift og dermed gi faerre senskader, forklarer Geir O. Wehus, distriktssjef i Kreftforeningen.
Hver oktober farges Norge rosa i solidaritet med brystkreftrammede. Når nordmenn i år baerer den rosa sløyfen, er de samtidig med og støtter viktig forskning på persontilpasset behandling.
– Bedre persontilpasset behandling er fremtiden. Jo mer vi finner ut om hvilken behandling som fungerer og ikke jo flere nordmenn vil overleve og faerre ha det vondt. Brystkreftforskerne har stor tro på at deres gjennombrudd også vil kunne overføres til andre kreftformer, så dette vil ha stor betydning for oss alle, sier Wehus.
En mer treffsikker behandling kan føre til at flere overlever og får en god livskvalitet etter kreftsykdommen.
Ruth-marit Larsen Bruvik