FRA RUE DE LYON TIL PAS­SA­GE JOUF­FROY

Lonely Planet: Verdens beste storbyreiser 2018 - - Stor­by­fe­rier Pa­ris -

EN RO­LIG KLAS­SI­KER: 3,7 KILO­ME­TER

F OR Å FOR­BE­RE­DE MEG PÅ den­ne spa­ser­tu­ren tok jeg en av­stik­ker til Shake­spea­re and Com­pany, Pa­ris’ be­røm­te en­gelsk­språk­li­ge bok­han­del. Her job­ber Adam Bi­les, opp­rin­ne­lig fra Bris­tol, som er ro­man­for­fat­ter selv. Han solg­te meg en brå­te med lit­te­ra­tur om fla­ne­rin­gens kunst: Eric Hazans The In­ven­tion of Pa­ris: A History in Foot­steps; Luc San­tes The Ot­her Pa­ris; Ed­mund Whi­tes The Flâneur: A Stroll Through the Pa­ra­dox­es of Pa­ris; og Flâne­u­se: Wo­men Walk the City av Lau­ren El­kin, som be­trak­ter fe­no­me­net i et kvin­ne­lig per­spek­tiv.

Etter en kikk i bø­ke­ne skjøn­ner jeg at fla­ne­ring er det mot­sat­te av tu­ris­tens hese­ble­sen­de løy­pe. Å fla­ne­re er å tråk­le seg gjen­nom ga­ten, med tid til re­flek­sjo­ner un­der­veis, ikke ulikt slik man blar gjen­nom bø­ker i en bok­han­del.

Jeg drik­ker opp kaf­fen på Rue de Lyon og føl­ger rue Saint-an­toi­ne idet den svin­ger seg gjen­nom Ma­rais, det gam­le jø­dis­ke kvar­te­ret i Pa­ris.

Ikke langt fra rue Saint-an­toi­ne lig­ger rue des Ro­siers og rue Fer­di­nand Du­val, som inn­til 1900-tal­let var kjent som rue des Juifs: Jøde­ga­ten. Gen­tri­fi­se­rin­gen har gitt ga­ten et nytt opp­sving med vel­stand og luk­sus­bu­tik­ker, men de jø­dis­ke røt­te­ne er fortsatt syn­li­ge: Her er sy­na­go­ger, koscher­res­tau­ran­ter, he­bra­is­ke skilt og bok­hand­le­re. Eks­pe­di­tø­ren på Bou­lan­ge­rie Murcia­no bæ­rer kip­pa, og en lif­lig duft av ny­stekt ba­gel si­ver ut i de tran­ge ga­te­ne i Ma­rais.

Mor og dat­ter Odi­le og Em­ma Schwak spi­ser sand­wich med pas­tra­mi på en an­net sted med sterk jø­dis­ke iden­ti­tet: ba­ke­ri­et Sacha Fin­kel­sz­tajn. Em­ma stu­de­rer ja­pansk på uni­ver­si­te­tet og har sin egen de­fi­ni­sjon på fla­ne­ring. Det be­tyr å dve­le, sier hun. Hun og mo­ren dis­ku­te­rer hvor man best kan ut­øve kuns­ten. Odi­le sier Mont­mar­tre, Em­ma hol­der en knapp på La­ti­ner­kvar­te­ret.

Det er ett sted som er grunn­pen­sum for alle fla­nø­rer; en halv­ti­mes rusle­tur unna lig­ger Pas­sa­ge des Pa­no­ra­mas, en in­nen­dørs handle­gate som sies å være ver­dens elds­te shop­ping­sen­ter. Ste­det bi­dro til å gi fla­nø­re­ne kult­sta­tus.

På 1800-tal­let gjor­de den tys­ke marx­ist­fi­lo­so­fen Wal­ter Ben­ja­min en stu­die av Pa­ris’ handle­ga­ter. Han men­te at hem­me­lig­he­ten bak hvor­dan man skul­le for­stå den mo­der­ne ka­pi­ta­lis­men, lå nett­opp her. «Handle­ga­ten er en by», skrev han, «en mi­nia­tyr­ver­den». Ben­ja­min på­sto at fla­nø­re­ne var det­te sam­fun­nets inn­fød­te. Han så på dem som om­flak­ken­de fi­lo­sof­de­tek­ti­ver, som vand­ret rundt og slik fikk inn­sikt i den mo­der­ne ver­dens san­ne na­tur.

Gulv­fli­se­ne pas­ser ikke len­ger sam­men, og de en gang så in­no­va­ti­ve gass­lam­pe­ne sam­ler nå støv. Pas­sa­ge des Pa­no­ra­mas er ikke len­ger det sis­te in­nen shop­ping, men har sin sær­eg­ne atmo­sfæ­re – en kom­bi­na­sjon av å være an­tikk og mo­der­ne på sam­me tid. Du­ene flak­ser un­der glass­ta­ket og side­ga­te­ne er dyst­re, men i ho­ved­ga­ten myld­rer det fortsatt av liv, 200 år etter at den re­vo­lu­sjo­ner­te de­talj­han­de­len.

I Pas­sa­ge fin­nes en rek­ke bu­tik­ker med di­ver­se sort­i­ment – fri­merke­sam­lin­ger, ko­styme­til­be­hør, gam­le post­kort og and­re spe­sial­for­ret­nin­ger. En hånd­full nye res­tau­ran­ter har også slått seg til her, og det glu­ten­frie ba­ke­ri­et Noglu an­ty­der at ste­det er i ferd med å gjen­ska­pe seg selv nok en gang.

Rett over­for Bou­le­vard Mont­mar­tre lig­ger en an­nen over­byg­get handle­gate, Pas­sa­ge Jouf­froy. På høy­re side lig­ger en sti­lig bu­tikk, Ga­le­rie Fay­et. Her fin­ner du Pa­ris’ enes­te gjen­væ­ren­de pro­du­sent av spa­ser­stok­ker.

«Vi er selve sym­bo­let på fla­nø­ren!» er­klæ­rer bu­tikk­sjef Ako Sato. Hun er pa­ri­ser, men nav­net kom­mer fa­ren, som er ja­pansk. Jeg til­brin­ger 45 ual­min­ne­lig opp­ly­sen­de mi­nut­ter sam­men med hen­ne, der vi dis­ku­te­rer det fa­sci­ne­ren­de krys­nings­punk­tet mel­lom fransk his­to­rie, fla­ne­ring og spa­ser­stokk. Hun for­tel­ler at spa­ser­stok­ken all­tid har vært et vik­tig mote­til­be­hør; for å po­se­re, spra­de, ges­ti­ku­le­re og vise seg fram, men ald­ri for å gi støt­te til ei­e­rens vekt, som en kryk­ke. Den var et sym­bol på at man var i be­sit­tel­se av det mest ver­di­ful­le av alt: fri­tid.

«Jeg els­ker å fla­ne­re», sier Ako med et sukk, «men jeg har ikke tid. Når du fla­ne­rer, gir du deg selv tid til å se, pus­te og opp­da­ge. Du ser ting du ikke vil­le ha sett når du skyn­der deg fra A til B – og i Pa­ris er det så uen­de­lig mye å se!»

Pas­sa­ge des Pa­no­ra­mas er den elds­te glass­over­byg­de pas­sa­sjen i Pa­ris. Den går mel­lom Bou­le­vard Mont­mar­tre og rue Saint-marc i 2. ar­ron­dis­se­ment.

Et si­tat fra den sto­re skal­den på skil­tet til bok­han­de­len Shake­spea­re and Com­pany. Un­der Pa­ris’ Ven­st­re bredd har gode rusle­for­hold. Ne­derst En sand­wich med pas­tra­mi og sylte­agurk på Sacha Fin­kel­sz­tajn.

900 grøn­ne kas­ser står i en 3,2 kilo­me­ter lang rek­ke ved Sei­nens bredd. De inne­hol­der over 300 000 bruk­te bø­ker, ma­ga­si­ner, post­kort og gam­le re­klame­pla­ka­ter. Mar­ke­det med bruk­te bø­ker – Pa­ris’ le­gen­da­ris­ke bouqui­nis­tes – står nå på Unescos ver­dens­arv­lis­te. Tra­di­sjo­nen har røt­ter helt til­ba­ke til 1500-tal­let, da krem­me­re gikk om­kring og solg­te va­re­ne sine på bro­ene i Pa­ris.

Et knip­pe spa­ser­stok­ker i Ga­le­rie Fay­et. Ven­st­re Bu­tikk­sjef Ako Sato. Un­der Et hus på rue Cré­mieux, i nær­he­ten av rue de Lyon.

Gang­bro­en Pont des Arts krys­ser Sei­nen og er et bin­de­ledd mel­lom Louv­re-mu­se­et (på bil­det) og Insti­tut de Fran­ce.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.