Joa­cim Lund la­ger norsk ver­sjon av Ha­wai­is na­sjo­nal­rett

Nå kan sushi ta seg en bol­le

Mat fra Norge - - INNHOLD - TEKST OG FOTO JOA­CIM LUND

I FJOR VAR BRENT mat tren­dy i USA. Helt sant. Kok­ke­ne byt­tet ut sous vi­desir­ku­la­to­re­ne med flamme­kas­te­re, ma­ga­si­ne­ne tryk­ket bil­der av for­kul­le­de ret­ter, helse­blog­ger­ne vars­let lang­som, pine­full død og ana­ly­ti­ker­ne men­te at tren­den had­de sitt ut­spring i folks leng­sel etter det au­ten­tis­ke.

Her hjem­me har sushi va­ert tren­dy i mer enn ti år. Da jeg ba en ne­der­landsk venn be­skri­ve Oslo etter å ha rus­let rundt i byen noen da­ger, opp­sum­mer­te han det i to ord: Grus og sushi. Men and­re tren­der kom­mer og går pa­ral­lelt med den ja­pans­ke tra­di­sjons­ma­ten. Bur­ger­tren­den har ved­vart en stund. Pe­ru­ansk ce­viche er kan­skje over top­pen, hva vet jeg. Og plut­se­lig er den ha­wai­i­ans­ke ret­ten po­ké he­te­re enn so­len, så tren­dy at Ha­waii opp­le­ver en mar­kant øk­ning i an­tal­let tu­ris­ter som be­sø­ker øy­ene.

Hvor­for?

Lar seg for­kla­re

Set­ter jeg hele min be­skjed­ne ana­ly­tis­ke kraft inn, en­der jeg opp med tre grun­ner til at akku­rat po­ké ble en stor trend. In­gen av dem hand­ler om nord­menns leng­sel etter det au­ten­tis­ke.

1. Ret­ten er om­gitt av vi­su­elt god­te­ri og po­pu­la­er­kul­tu­rel­le re­fe­ran­ser. Surf, Ha­waii-te­ma med pal­mer, bølger og nos­tal­gis­ke trykk med hula hula­da­mer, bloms­ter­kran­ser og bast­skjørt.

2. Po­ké er rask og vel­dig god mat.

3. Po­ké-bøl­gen tref­fer sunn­hets­bøl­gen. Det­te er vir­ke­lig sunn hur­tig­mat, noe som ikke er hver­dags­kost.

Kan­skje fin­nes det en fjer­de grunn også, nem­lig at det hele min­ner vel­dig om den al­le­re­de su­per­po­pu­la­ere sus­hi­en, de­kon­stru­ert og lagt i en bol­le. Alt det­te kan va­ere år­sa­ker til den ny­vun­ne pop­stjerne­sta­tu­sen. Men i po­kés til­fel­le er det fak­tisk mu­lig å spo­re po­pu­la­ri­te­ten til­ba­ke til én dame.

First we take Man­hat­tan

I ok­to­ber 2015 skrev New York Ti­mes’ res­tau­rant­an­mel­der Li­gaya Mis­han om Sons of Thun­der, en re­la­tivt ny­åp­net, men li­ke­vel kon­kurs­tru­et po­ké-sjap­pe på Man­hat­tan. Mis­han er opp­rin­ne­lig fra Ho­no­lu­lu, og be­skrev ma­ten og ste­det med en var­me og en­tu­si­as­me som klar­te å nar­re hips­ter­ne til å slip­pe spise­pin­ner, bur­ge­re, surøl og alt an­net de måt­te ha i hen­de­ne og stil­le seg i kø uten­for Sons of Thun­der. Så til de gra­der po­pu­la­ert ble det, at po­ké-sjap­pe­ne snart pop­pet opp som padde­hat­ter på Man­hat­tan. Da tar det nor­malt ikke så lang tid før noen prø­ver lyk­ken med sam­me kon­sept i Los An­ge­les. Kan­skje svin­ger en kokk fra Pa­ris el­ler London inn­om og rei­ser in­spi­rert hjem, kan­skje fan­ger asia­tis­ke medi­er opp tren­den, og så har du det gå­en­de.

Selv Oslo har nå fått sin egen po­ké­res­tau­rant, Paci­fic Po­ké på Bis­let.

Alo­ha!

I det ha­wai­i­ans­ke øy­ri­ket hand­ler mye na­tur­lig nok om sjø­mat. Po­ké be­tyr visst­nok å dele, skja­ere el­ler kut­te, og be­gyn­te som så mye an­net med en prak­tisk greie. Fisker­ne kas­tet av­sk­ja­er fra fisken i en bol­le sam­men med alt an­net de måt­te ha for hån­den, in­klu­dert al­ger, tang, grønn­sa­ker, nøt­ter, bloms­ter og fjas. Men fel­les­nev­ne­ren er alt­så all­tid rå fisk, i alle fall i de opp­skrif­te­ne jeg har sett. For jeg har ikke va­ert på Ha­waii, i alle fall ikke si­den 1986, og for å va­ere aer­lig hus­ker jeg ikke hva jeg spis­te, bare at jeg sur­fet på et boogieboard på Wai­ki­ki beach, kut­tet opp skinn­leg­ge­ne på ko­ral­ler og fikk en bloms­ter­krans av en søt lo­kal jen­te som het So­nya.

Den­ne gan­gen strakk ikke reise­bud­sjet­tet til, det ble Bis­let.

Hur­tig­ma­tens For­mel 1

Det førs­te som slår meg når jeg be­stil­ler ma­ten på Paci­fic Po­ké, er hvor raskt det går. Fra jeg kom­mer inn til jeg har ma­ten foran meg, tar det et halvt mi­nutt. Alt lig­ger klart, det er bare å leg­ge det i bol­len. Det nes­te som slår meg, er hvor inn­by­den­de det ser ut, med sjø­mat og plan­ter og rike far­ger. Alt­så: Al­le­re­de før jeg har smakt, kan jeg slå fast at po­ké er ras­ke­re, sun­ne­re og mer fris­ten­de enn McDo­nalds-mat.

Etter hvert som jeg spi­ser meg gjen­nom la­ge­ne står det sta­dig ty­de­li­ge­re for meg at po­ké be­står bast­skjørt­tes­ten, et helt re­elt fe­no­men som hand­ler om at ting som er kule i sy­den ikke nød­ven­dig­vis er like kule hjem­me. Du kan godt gå med sa­rong når alle and­re gjør det på en øy i Asia et sted, men når du er til­ba­ke på kon­to­ret, ser det ut som om det har rev­net for deg. En stor, hvit cow­boy­hatt

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.