PRO­FIL: RUS­SISK INFANTERIST

PRO­FIL UN­DER NA­PO­LÉ­ONS­KRI­GE­NE Na­po­lé­ons in­va­sjon av Russ­land 24. juni 1812 ble skjebne­svan­ger for Euro­pas hers­ker. Na­po­lé­on had­de be­sei­ret sine fien­der gjen­nom en rek­ke felt­tog og satt igjen med en fien­de i vest – Eng­land.

Napoleon - - Innhold - HEINE WANG

Russ­land fort­sat­te sin handel med fransk­men­ne­nes arve­fien­de og var ikke vil­lig til å la seg dik­te­re av den frans­ke kei­se­ren. Na­po­lé­on øns­ket å mar­ke­re sin po­si­sjon og ret­tet sin opp­merk­som­het øst­over. Den 24. juni krys­set den førs­te bøl­gen av La Gran­de Armée gren­sen inn i det enor­me rus­sis­ke ri­ket. (MHT 3 2013, Sla­get om Borodino). Den rus­sis­ke tsa­ren trakk styr­ke­ne øst­over for å trek­ke fransk­men­ne­ne og de­res al­li­er­te unna både egne for­sy­nings­lin­jer og skaf­fe seg tid til å byg­ge opp den rus­sis­ke hæ­ren. Na­po­lé­ons sol­da­ter skul­le snart få møte Russ­lands to vik­tigs­te for­sva­re­re: den rus­sis­ke in­fan­te­ris­ten og den har­de vin­te­ren. 128 år se­ne­re er­far­te en an­nen an­gri­per det sam­me.

Be­gre­pet «Ye­ger» som er in­spi­rert av det tys­ke språ­ket, om­ta­les i en­gels­ke kil­der som Ja­e­ger, el­ler je­ger på norsk. Den­ne be­teg­nel­sen be­nyt­tes for så­kalt lett infanteri. Det­te in­fan­te­ri­et kun­ne be­nyt­tes både som tra­di­sjo­nelt linje­in­fan­te­ri i tet­te for­ma­sjo­ner på slag­fel­tet, el­ler til å ope­re­re foran egne lin­jer for å på­fø­re fram­ryk­ken­de fien­der tap gjen­nom in­di­vi­du­ell sky­ting. De kun­ne også på­fø­re fien­den vik­tig ska­de ved å be­sky­te fien­dens of­fi­se­rer el­ler ar­til­le­ris­ter. Den rus­sis­ke hæ­ren had­de al­le­re­de un­der Kata­ri­na den sto­re (1762–1796) Ja­e­ger-korps. Det var imid­ler­tid un­der hen­nes sønn tsar Paul I (1762–1801) at je­ger­re­gi­men­te­ne fikk den opp­set­ning de had­de un­der Na­po­lé­ons­kri­ge­ne.

Un­der tsar Alek­san­der I fikk je­ger­re­gi­men­te­ne en num­me­re­ring, i mot­set­ning til det øv­ri­ge in­fan­te­ri­et som i ho­ved­sak had­de geo­gra­fis­ke navn. 1–19 je­ger­re­gi­ment ble etab­lert i 1797 – opp til nummer 32 ble etab­lert i pe­rio­den 1803–1806. I 1810 ble 10 linje­in­fan­teri­re­gi­men­ter end­ret til je­ger­re­gi­men­ter, med etab­le­ring av yt­ter­li­ge­re fire nye. Ved den frans­ke in­va­sjo­nen 1812 var det hele 50 je­ger­re­gi­men­ter som i teori­en be­sto av til sam­men ca. 100 000 mann. He­run­der var det ett Garde­je­ger­re­gi­ment og Fin­land Garde­je­ger­re­gi­ment. I til­legg var det et kom­pa­ni je­ge­re som tje­neste­gjor­de i den rus­sisk/tys­ke le­gio­nen. Dis­se var re­krut­tert blant krigs­fan­ger.

Etter fle­re ne­der­lag i den tid­li­ge fa­sen av Na­po­lé­ons­kri­ge­ne end­ret rus­ser­ne sin or­ga­ni­se­ring og sat­te opp di­vi­sjo­ner lik den frans­ke mo­del­len. Je­ger­re­gi­men­te­ne inn­gikk (par­vis) i den­ne struk­tu­ren og dan­net en tred­je bri­ga­de i di­vi­sjo­nen, sam­men med ar­til­le­ri og and­re støtte­en­he­ter.

Rus­sisk infanterist og of­fi­ser 1812.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.