PRO­FIL: BRI­TISK INFANTERIST

PRO­FIL UN­DER NA­PO­LÉ­ONS­KRI­GE­NE Bri­te­ne erob­ret et im­pe­ri­um ikke minst tak­ket være den bri­tis­ke flå­ten og dyk­ti­ge ad­mi­ra­ler som Nel­son. His­to­ri­en har noe mind­re opp­merk­som­het på den and­re sto­re bi­drags­yte­ren til opp­byg­gin­gen av det bri­tis­ke im­pe­ri­et – den

Napoleon - - Innhold - HEINE WANG

De bri­tis­ke sol­da­te­ne sloss mot de frans­ke styr­ke­ne un­der Na­po­lé­ons­kri­gen på Py­rené­halv­øya fra 1808 til 1814 og ikke minst un­der sla­get ved Waterloo i 1815 i Bel­gia (les MHT nummer 2 2008).

Den bri­tis­ke hæ­ren sloss ofte en de­fen­siv kamp, der sol­da­te­ne sto i to rek­ker for å ut­nyt­te sin styr­ke nummer én – hur­tig sky­ting. De frans­ke sol­da­te­ne var ofte satt opp i tre rek­ker for å slå gjen­nom fien­dens lin­jer med en mer of­fen­siv hold­ning. De fram­ryk­ken­de frans­ke in­fan­te­ris­te­ne møt­te der­for som re­gel et bri­tisk for­svar der fle­re kun­ne sky­te sam­ti­dig.

Un­der kri­gen måt­te bri­te­ne raskt byg­ge opp fle­re av­de­lin­ger for å kun­ne stop­pe en sta­dig mer am­bi­siøs fransk kei­ser. Det var all­tid man­gel på fri­vil­li­ge, og det ble van­lig å ut­be­ta­le en stor sum pen­ger (i 1805 var sum­men 18 gui­neas) for å la seg ver­ve. Man­ge sol­da­ter ble også re­krut­tert fra mi­lit­sen. Den bri­tis­ke hæ­ren klar­te der­for å mo­bi­li­se­re ca. 300 000 mann mot ca. 50 000 i freds­tid. Of­fi­se­re­ne ble i ho­ved­sak re­krut­tert fra lavade­len.

Tre­ning med vekt på drill og hard di­si­plin med stren­ge straf­fer for av­vik var opp­skrif­ten for å ska­pe en pro­fe­sjo­nell hær. Sol­da­te­ne var satt opp med den upre­si­se flinte­låsmus­ket­ten, Brown Bess, som sitt ho­ved­vå­pen. Pre­si­sjo­nen var der­for dår­lig, og den bri­tis­ke tak­tik­ken var å kun­ne sky­te sal­ve­ne sam­ti­dig og hur­tig. Hver sol­dat kun­ne sky­te opp­til tre gan­ger i mi­nut­tet. Det ga en sam­let ildkraft på ca. 1500 sal­ver i mi­nut­tet per ba­tal­jon.

Sol­da­te­ne had­de en me­get stor lo­ja­li­tet til sitt re­gi­ment og ikke minst til fa­nen. De bri­tis­ke sol­da­te­ne var også konge­tro og føl­te en sterk til­knyt­ning til lan­det sitt. Fien­den be­skrev ofte de bri­tis­ke sol­da­te­ne som svært ro­li­ge og di­si­pli­ner­te un­der strid.

Sol­da­te­ne var or­ga­ni­sert i en ba­tal­jon be­stå­en­de av stab, åtte kom­pa­ni­er og to flanke­kom­pa­ni­er be­stå­en­de av et gre­na­der­kom­pa­ni og et lett in­fan­teri­kom­pa­ni. Hvert kom­pa­ni be­sto av en kap­tein, to løyt­nan­ter, to ser­sjan­ter, tre kor­po­ra­ler, en tromme­sla­ger og 85–100 me­ni­ge. I sta­ben var det både of­fi­se­rer, felt­lege med as­sis­ten­ter, ad­mi­ni­stra­sjon og en pio­ner­kor­po­ral med 10 pio­ner­sol­da­ter. I prak­sis var det

sjel­den at av­de­lin­ge­ne var fullt opp­satt.

Uni­forms­jak­ken var rød og ga sol­da­te­ne til­nav­net «rø­djak­ker». Den ster­ke far­gen skul­le både gjø­re det let­te­re å se for­ma­sjo­ne­ne i strid med en kraf­tig røyk­ut­vik­ling og skrem­me fien­den. Un­der kri­gen i Por­tu­gal/spa­nia ble de tra­di­sjo­nel­le hvi­te kne­buk­se­ne byt­tet ut med en grå va­ri­ant, som vist på teg­nin­gen. Buk­se­ne var la­get av tykk ull og var var­me om som­mer­en. Sol­da­te­ne had­de svar­te ga­ma­sjer si­den de ikke var satt opp med støv­ler. Sko­ene var ofte av dår­lig kva­li­tet og var ret­te slik at de kun­ne bru­kes vek­sel­vis på beg­ge føt­ter for å re­du­se­re sli­ta­sjen. På ho­det had­de de en ovns­rørs-sja­ko. Rygg­sek­ken som ble brukt, var svart med re­gi­ments­num­me­ret på ryg­gen. Vann­flas­ken var la­get av tre og rom­met ca. 2,43 li­ter vann. En sol­dat kun­ne ha en oppak­ning på ca. 25 kilo og had­de gjer­ne lagt bak seg 25 km før de slo leir for kvel­den. Dår­lig kost­hold og over­nat­tings­mu­lig­he­ter med­før­te sto­re tap som føl­ge av syk­dom el­ler ren ut­mat­tel­se. Telt ble først tatt i bruk mot slut­ten av Na­po­lé­ons­kri­ge­ne.

Når sol­da­te­ne ble ut­satt for kavaleriangrep, dan­net de en kar­ré, det vil si en fir­kant­for­ma­sjon. Den­ne for­ma­sjo­nen had­de in­fan­te­ri­et be­nyt­tet seg av for å stop­pe ka­va­le­ri­ets do­mi­nans si­den 1500-tal­let. Den­ne tak­tik­ken var helt av­gjø­ren­de un­der sla­get ved Waterloo da fransk­men­ne­ne slapp løs sitt fryk­te­de ka­va­le­ri. Svak­he­ten med for­ma­sjon var sår­bar­he­ten ved ar­til­leri­be­skyt­ning.

Rø­d­jak­ke­ne ble sam­men med flå­ten selve sym­bo­let på det bri­tis­ke im­pe­ri­um. Al­le­re­de un­der den ame­ri­kans­ke fri­gjø­rings­kri­gen er­far­te de rød­kled­de sol­da­te­ne at de også kun­ne være ut­sat­te mål­ski­ver. Al­li­ke­vel be­holdt bri­te­ne rø­d­jak­ke­ne som ho­ved­uni­form helt fram til slut­ten av 1800-tal­let. Kaki­uni­for­men ble først tatt i bruk un­der Su­dan­felt­to­get fra 1885.

Il­lust­ra­sjon: Sig­ve Sol­berg.

De bri­tis­ke in­fan­te­ris­te­ne så om­trent slik ut un­der Na­po­lé­ons­kri­ge­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.