Hva er kreft?

Det førs­te skrit­tet for å fin­ne en kur er å for­stå nøy­ak­tig hva vi kjem­per mot.

Ny Vitenskap om Kroppen - - Ny Medisin Hvordan Skal Vi Kurere Kreft? -

Kroppen din be­står av rundt 37,2 tril­lio­ner cel­ler, og i hver cel­le er det en kom­plett kopi av ditt DNA. DNA-ET be­står av 23 par kro­mo­so­mer og 21 000 ge­ner, skre­vet i kom­bi­na­sjo­ner av fire kje­mis­ke «bok­sta­ver»: A, C, G og T.

En kom­plett Dna-se­kvens inne­hol­der rundt tre mil­li­ar­der bok­sta­ver, og ge­ne­ne er ord­net i «ord» på tre bok­sta­ver, kalt ko­do­ner. Hvert ord kor­re­spon­de­rer med en mo­le­ky­lær bygge­kloss som kal­les amino­syre. Når ge­ne­ne le­ses i rekke­føl­ge, vil or­de­ne i et gen vise opp­skrif­ten for hvor­dan man byg­ger et pro­tein. Pro­tei­ner er livs­vik­ti­ge for alt en cel­le gjør, fra å lage ener­gi og be­stem­me når den skal dele seg, til å kom­mu­ni­se­re med sine na­bo­er. I en kreft­cel­le er noen vik­ti­ge ge­ner ska­det, og da end­res pro­tei­ne­ne og må­ten de opp­fø­rer seg på.

Det trengs man­ge gen­etis­ke av­vik før en frisk cel­le blir til en kreft­cel­le, og dis­se av­vi­ke­ne har en tendens til å byg­ge seg opp over tid. Noen få men­nes­ker ar­ver gen­etis­ke av­vik fra sine for­eld­re, men det mes­te opp­står etter hvert som vi blir eld­re. So­ling, al­ko­hol, strå­ling og røy­king kan for ek­sem­pel ska­de den gen­etis­ke ko­den vår. Selv men­nes­ker med ver­dens sun­nes­te livs­stil kan på­dra seg sli­ke gen­for­styr­rel­ser.

Cel­le­ne de­ler seg for å vokse og re­pa­re­re, de la­ger ko­pi­er av seg selv for å er­stat­te gam­le cel­ler el­ler for å lege sår og ska­der. For å gjø­re det­te må en cel­le først ko­piere alle de tre mil­li­ar­de­ne bok­sta­ver i DNA-ET, og å gjø­re det­te uten en enes­te feil er en nes­ten umu­lig opp­ga­ve.

Den ko­pier­te ko­den sjek­kes for feil, og av­vik blir van­lig­vis ret­tet opp før cel­len de­ler seg. Noen gan­ger slip­pes cel­ler med feil gjen­nom, og de be­gyn­ner å sam­le seg opp over tid.

Akku­rat som at end­ring av bok­sta­ver i en bok vil gjø­re or­de­ne ule­se­li­ge, vil end­ring i bok­sta­ve­ne i den gen­etis­ke ko­den gjø­re det vans­ke­lig for cel­len å for­stå ge­ne­ne sine. Hvis bok­sta­ver end­res, slet­tes, leg­ges til el­ler flyt­tes på, kan det for­and­re me­nin­gen i de gen­etis­ke or­de­ne full­sten­dig. Det vil igjen end­re pro­tei­ne­ne som la­ges i cel­len.

Inne­byg­de sik­ker­hets­me­ka­nis­mer vil nor­malt be en cel­le om å øde­leg­ge seg selv hvis den har for man­ge gen­etis­ke av­vik. Da kan en ny, frisk cel­le over­ta plas­sen. Men noen gan­ger sni­ker ska­de­de cel­ler seg gjen­nom sik­ker­hets­net­tet, de re­pa­re­rer ikke seg selv og ig­no­re­rer sig­na­let om å dø.

Kreft­cel­le­ne har ofte feil i de to gen­ty­pe­ne som kal­les «on­ko­ge­ner» og «svulstun­der­tryk­ken­de ge­ner». On­ko­ge­ne­ne har van­lig­vis an­svar for å for­tel­le de fris­ke cel­le­ne at de skal dele seg, hjel­pe dem med å vokse og å re­pa­re­re ska­der og sår, men mu­ta­sjo­ner i kref­ten kan gjø­re at de er ak­ti­vert per­ma­nent. Svulstun­der­tryk­ken­de ge­ner, der­imot, ber cel­le­ne om å stop­pe å dele seg når vekst el­ler re­pa­ra­sjon er full­ført, og feil i dis­se ge­ne­ne kan få dem til å slå seg av. Re­sul­ta­tet er da at de ska­de­de cel­le­ne de­ler og de­ler og de­ler seg, og byg­ger seg til slutt opp til en svulst.

Når sik­ker­hets­sys­te­met er av­slått og in­gen ber dem om å stop­pe, fort­set­ter kreft­cel­le­ne å lage ko­pi­er av seg selv med feil i den gen­etis­ke ko­den. Det fø­rer til en dar­wi­nis­tisk ut­vik­ling i ri­ven­de fart. Akku­rat som et vilt dyr som har en guns­tig, gen­etisk egen­skap som det sann­syn­lig­vis vil re­pro­du­se­re, har kreft­cel­len en guns­tig egen­skap som gjør det mer sann­syn­lig at den vil over­le­ve.

Kreft­cel­le­ne glem­mer hva de egent­lig skal gjø­re, og skaf­fer seg nye fer­dig­he­ter. De ut­vik­ler egen­ska­per som gjør at de kan gjem­me seg for im­mun­stys­te­met, over­le­ve på mind­re ok­sy­gen og til og med unn­gå celle­gift. Det far­ligs­te av alt er at de kla­rer å be­ve­ge seg gjen­nom kroppen og spre seg til ste­der langt fra ut­gangs­punk­tet. Via blod­om­lø­pet og lymfe­sys­te­met kla­rer de å lage nye svuls­ter and­re ste­der i kroppen. Men jo mer vi læ­rer om hvor­dan kref­ten vir­ker, jo bed­re blir vi til å be­hand­le den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.