Su­per­musk­ler

Idretts­ta­lent hand­ler ikke bare om tre­ning og livs­stil, det kan være ned­skre­vet i ge­ne­ne våre.

Ny Vitenskap om Kroppen - - Anatomi Kroppens Supersanser -

Musk­le­nes kon­struk­sjon og funk­sjon av­hen­ger av du­sin­vis av uli­ke ge­ner, men det er ett som har vek­ket idretts­fors­ker­nes opp­merk­som­het. Det kal­les ACTN3, og det bæ­rer in­struk­se­ne for et pro­tein kalt alfa-ak­ti­nin-3, et mo­le­kyl som er in­volvert i sam­men­trek­nin­gen av mus­kel­fi­bre av type 2.

Type 2-fib­re, også kjent som ras­ke mus­kel­fi­bre, bru­kes ved ras­ke kraft­ut­brudd. De er kraf­ti­ge, men de trøt­ner fort, og de er av­gjø­ren­de in­nen­for idret­ter som sprint. Type 1, el­ler lang­som­me mus­kel­fi­bre, er der­imot bed­re eg­net til ved­va­ren­de sam­men­trek­ning og ut­hol­den­het. De er ikke like ster­ke, men de hol­der ut mye len­ger.

I musk­le­ne er det en blan­ding av beg­ge ty­pe­ne, ba­lan­sert i hen­hold til hva musk­le­ne i ho­ved­sak bru­kes til, men det er en va­ria­sjon mel­lom in­di­vi­der i an­tall og ef­fekt av de uli­ke fib­re­ne. Rundt en fem­del av men­nes­ker med euro­pe­isk el­ler asia­tisk opp­rin­nel­se har en non­sens­mu­ta­sjon del­vis gjen­nom Actn3-ge­net, slik at pro­tei­net er kor­te­re. Det fø­rer til en man­gel på alfa-ak­ti­nin-3. Det­te ser ut til å på­vir­ke hvor godt kraf­ten over­fø­res gjen­nom musk­le­ne, og hvor­dan type 2-fib­re­ne re­spon­de­rer på tre­ning.

Der­med kan ofte ikke dis­se men­nes­ke­ne kon­kur­re­re på høy­es­te nivå i sprint. Ser man på elite­ut­øve­re, er det en langt la­ve­re an­del in­di­vi­der med den­ne mu­ta­sjo­nen.

Som med all kom­pli­sert gen­etikk er ikke det­te ge­net den enes­te fak­to­ren. Mann­li­ge elite­sprin­te­re har of­te­re den­ne man­ge­len enn de kvin­ne­li­ge, noe som an­ty­der at te­st­os­te­ron kan ut­jev­ne ulem­pe­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.