Hvor­for brø­ler ikke ge­par­den?

Ny Vitenskap - - Miljø -

Det er bare de «ekte» stor­kat­te­ne i pan­ter­fa­mi­li­en (løve, ti­ger, le­opard og ja­gu­ar) som kan slip­pe ut et dypt strupe­brøl. Vi kal­ler dem brøle­kat­ter. Det er for­di de­ler av strupe­ho­det, kalt tunge­bei­net, er tøye­lig. Det er fes­tet til et elas­tisk ledd­bånd og dan­ner en pas­sa­sje som pro­du­se­rer lyd. Jo mer ledd­bån­det strek­kes, jo dy­pe­re blir ly­den.

Ge­par­den og and­re «små­kat­ter» som f.eks. puma har et mind­re strupe­hode som lik­ner på hus­kat­tens. Tunge­bei­net er helt hardt, og der­med er det umu­lig å brø­le. Strupe­ho­det sit­ter fast, men de kan male – noe brøle­kat­te­ne ikke kan. Snøle­opar­den er et unn­tak fra den­ne re­ge­len, og selv om den til­hø­rer pan­ter­slek­ten og har et tøye­lig strupe­hode, så kan den ver­ken brø­le el­ler male! I ste­det la­ger den en «puf­fe­lyd».

Lett skje­lett

En lett kropp gjør at ge­par­den

kan løpe len­ger og ras­ke­re. Ras­ke mus­kel­fi­bre Dis­se mus­kel­fi­bre­ne kan trek­kes sam­men sva­ert

raskt, og det gir en eks­plo­sjon av ener­gi. Men

de blir raskt slit­ne. Ge­par­den tar krap­pe svin­ger selv i høy has­tig­het tak­ket va­ere den lan­ge ha­len. «Det er bare ekte brøle­kat­ter som

kan brø­le»

Lang hale

Den­ne fun­ge­rer som mot­vekt og ror. Da kan katte­dy­ret ta krap­pe

svin­ger i høy has­tig­het.

Ge­par­den kom­mu­ni­se­rer med høy­fre­kven­te pip og dype puf­fe­ly­der.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.