Vi­ten­ska­pen tren­ger DEG

Fors­ke­re har star­tet en re­vo­lu­sjon ved å åpne dø­re­ne for vi­ten­ska­pe­lig in­no­va­sjon og forsk­ning ved å gjø­re det mu­lig for pub­li­kum å bli in­volvert i vi­ten­ska­pen.

Ny Vitenskap - - Innhold -

Fors­ke­re har star­tet en re­vo­lu­sjon ved å åpne la­bo­ra­to­rie­ne og å la pub­li­kum bli in­volvert og del­ta i forsk­nin­gen. Folke­forsk­ning kal­les det.

In­no­va­sjon og forsk­ning har va­ert av­hen­gig av of­fent­lig del­ta­kel­se i vi­ten­skap i år­hund­rer. Det var en mu­si­ker som opp­da­get pla­ne­ten Ura­nus i det 18. år­hund­re ved å lage sitt eget te­le­skop med speil sam­men­satt av kob­ber og tinn.

De sis­te ti­åre­ne har kon­ven­sjo­nen in­nen vi­ten­ska­pen blitt at en­ga­sje­ment i fa­get bare kan gjø­res gjen­nom in­sti­tu­sjo­ner som et uni­ver­si­tet. Folke­forsk­ning («ci­tizen scien­ce») gjør det mu­lig å få stør­re of­fent­lig en­ga­sje­ment og de­mo­kra­ti­se­ring av vi­ten­ska­pen.

I in­for­ma­sjons­al­de­ren har sto­re data­sett, små team og øko­no­mis­ke re­strik­sjo­ner for­sin­ket den vi­ten­ska­pe­li­ge pro­ses­sen. Men ved å be­nyt­te den na­tur­li­ge nys­gjer­rig­he­ten til all­menn­he­ten, er det mu­lig å over­vin­ne man­ge av dis­se ut­ford­rin­ge­ne ved å in­volve­re ikke-fors­ke­re di­rek­te i forsk­nings­pro­ses­sen.

Al­le kan bli folke­fors­ker, uav­hen­gig av al­der, na­sjo­na­li­tet el­ler fag­lig er­fa­ring. Du tren­ger ikke en­gang en for­mell opp­la­e­ring, bare et nys­gjer­rig sinn og en­tu­si­as­me, for å bli med i et av tu­sen­vis av fag­li­ge pro­sjek­ter for å få ny kunn­skap og mid­ler til å for­stå et ekte vi­ten­ska­pe­lig re­sul­tat.

Fors­ke­re har fun­net en rek­ke må­ter å en­ga­sje­re pub­li­kum på i sin forsk­ning, for ek­sem­pel å gjø­re data­ana­ly­se til et on­line­spill el­ler prøve­inn­sam­ling i en smart­te­le­fon­app. De har bedt folke­fors­ke­re om å hjel­pe med å tel­le og ka­te­go­ri­se­re kreft­cel­ler, og til og med å iden­ti­fi­se­re fjer­ne ga­lak­ser.

Den­ne for­men for til­gjen­ge­lig vi­ten­skap be­tyr at sto­re ten­ke­re er i stand til å del­ta i dan­nel­sen og ut­vik­lin­gen av pro­sjek­ter med po­ten­si­al for å

for­and­re ver­den. En med­bor­gers vi­ten­skaps­ba­ser­te til­na­er­ming kan ut­vi­de syns­fel­tet og in­klu­de­re fle­re ide­er og uli­ke hjer­ner for å løse og ska­pe, og å gjø­re in­no­va­sjon ras­ke­re og mer ef­fek­tiv.

Veks­ten in­nen folke­forsk­ning har kom­met sam­ti­dig som fram­veks­ten av gjør-det-selv­bio­logi­la­bo­ra­to­ri­er. Den­ne grup­pen men­nes­ker over hele ver­den er en del av en raskt vok­sen­de bio­tek­no­lo­gisk so­si­al be­ve­gel­se av folke­fors­ke­re og pro­fe­sjo­nel­le fors­ke­re som øns­ker å ta opp­da­gel­ser ut av in­sti­tu­sjo­ner og set­te dem i hen­de­ne på al­le med en­tu­si­as­me for forsk­ning.

Det er rundt 40 of­fi­si­el­le bio­lo­gis­ke sent­re over hele ver­den på ste­der som Pa­ris, Lon­don, Syd­ney og Tel Aviv. De sam­ler res­sur­ser, sam­ar­bei­der, ten­ker uten­for bok­sen og fin­ner løs­nin­ger. De fin­ner nye vei­er rundt hind­rin­ger for å ut­fors­ke na­tur­vi­ten­ska­pen uten de tra­di­sjo­nel­le gren­se­ne for å job­be i en for­mell set­ting. Kan­skje det er på tide å ta petri­skå­len ut av la­bo­ra­to­ri­et og inn i ga­ra­sjen?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.