Vitenskapen trenger DEG
Forskere har startet en revolusjon ved å åpne dørene for vitenskapelig innovasjon og forskning ved å gjøre det mulig for publikum å bli involvert i vitenskapen.
Forskere har startet en revolusjon ved å åpne laboratoriene og å la publikum bli involvert og delta i forskningen. Folkeforskning kalles det.
Innovasjon og forskning har vaert avhengig av offentlig deltakelse i vitenskap i århundrer. Det var en musiker som oppdaget planeten Uranus i det 18. århundre ved å lage sitt eget teleskop med speil sammensatt av kobber og tinn.
De siste tiårene har konvensjonen innen vitenskapen blitt at engasjement i faget bare kan gjøres gjennom institusjoner som et universitet. Folkeforskning («citizen science») gjør det mulig å få større offentlig engasjement og demokratisering av vitenskapen.
I informasjonsalderen har store datasett, små team og økonomiske restriksjoner forsinket den vitenskapelige prosessen. Men ved å benytte den naturlige nysgjerrigheten til allmennheten, er det mulig å overvinne mange av disse utfordringene ved å involvere ikke-forskere direkte i forskningsprosessen.
Alle kan bli folkeforsker, uavhengig av alder, nasjonalitet eller faglig erfaring. Du trenger ikke engang en formell opplaering, bare et nysgjerrig sinn og entusiasme, for å bli med i et av tusenvis av faglige prosjekter for å få ny kunnskap og midler til å forstå et ekte vitenskapelig resultat.
Forskere har funnet en rekke måter å engasjere publikum på i sin forskning, for eksempel å gjøre dataanalyse til et onlinespill eller prøveinnsamling i en smarttelefonapp. De har bedt folkeforskere om å hjelpe med å telle og kategorisere kreftceller, og til og med å identifisere fjerne galakser.
Denne formen for tilgjengelig vitenskap betyr at store tenkere er i stand til å delta i dannelsen og utviklingen av prosjekter med potensial for å
forandre verden. En medborgers vitenskapsbaserte tilnaerming kan utvide synsfeltet og inkludere flere ideer og ulike hjerner for å løse og skape, og å gjøre innovasjon raskere og mer effektiv.
Veksten innen folkeforskning har kommet samtidig som framveksten av gjør-det-selvbiologilaboratorier. Denne gruppen mennesker over hele verden er en del av en raskt voksende bioteknologisk sosial bevegelse av folkeforskere og profesjonelle forskere som ønsker å ta oppdagelser ut av institusjoner og sette dem i hendene på alle med entusiasme for forskning.
Det er rundt 40 offisielle biologiske sentre over hele verden på steder som Paris, London, Sydney og Tel Aviv. De samler ressurser, samarbeider, tenker utenfor boksen og finner løsninger. De finner nye veier rundt hindringer for å utforske naturvitenskapen uten de tradisjonelle grensene for å jobbe i en formell setting. Kanskje det er på tide å ta petriskålen ut av laboratoriet og inn i garasjen?
