Kate­dra­len i Mi­la­no

Det tok nes­ten seks hundre år å full­fø­re Ita­lias spek­ta­ku­la­ere, go­tis­ke mes­ter­verk.

Ny Vitenskap - - Innhold -

I hjer­tet av Mi­la­no står ver­dens fem­te størs­te krist­ne ka­te­dral. Et mes­ter­verk som det nes­ten tok seks hundre år å full­fø­re.

Ihjer­tet av Mi­la­no står den fem­te størs­te krist­ne kir­ken i ver­den. På ita­li­ensk kal­les den Duo­mo di Mi­la­no, og den ble be­stilt av erke­bis­kop An­to­nio da Saluz­zo i 1386 som en er­stat­ning for den gam­le Ba­si­li­ca di San­ta Ma­ria Mag­giore.

Den nye kate­dra­len skul­le egent­lig byg­ges i ter­ra­kot­tastein, men hers­ke­ren i Mi­la­no, Gi­an Galeaz­zo Vis­con­ti, be­stem­te at hvit Can­dog­lia­mar­mor med rosa­sk­ja­er vil­le gi et mer stor­slått inn­trykk. En ar­beids­styr­ke be­stå­en­de av ar­ki­tek­ter, skulp­tø­rer og ar­bei­de­re kom rei­sen­de fra hele Euro­pa for å ar­bei­de med pro­sjek­tet, og det ble gravd et nett­verk av ka­na­ler for å frak­te mar­mor fra brud­de­ne i Can­dog­lia til bygge­plas­sen.

In­nen 1560 var det mes­te av lang­ski­pet fer­dig, og det førs­te spi­ret var mo­del­lert, men med en ny erke­bis­kop ble pla­ne­ne end­ret. Car­lo Bor­ro­meo var på­vir­ket av den ka­tols­ke re­for­ma­sjo­nen, og han og ar­ki­tek­ten Pelle­gri­no Pelle­gri­ni valg­te å dem­pe det go­tis­ke ut­tryk­ket. I ste­det valg­te de et re­nes­san­se-ut­se­en­de da de fort­sat­te å ut­vik­le in­te­ri­ø­ret og ut­for­me en ny fa­sa­de. Da ar­ki­tekt Car­lo Buzzi fikk an­sva­ret på 1600-tal­let, gikk han til­ba­ke til den go­tis­ke sti­len og sat­te opp det ka­rak­te­ris­tis­ke ho­ved­spi­ret og Ma­don­nas­ta­tu­en.

Byg­nin­gen var nå 108,5 me­ter høy, men fa­sa­den var frem­de­les den sam­me som den ori­gi­na­le ba­si­li­ka­en. Po­li­tikk og man­gel på pen­ger had­de stan­set pro­sjek­tet, og nå var det opp til Na­po­le­on Bona­par­te, den kom­men­de hers­ke­ren i Ita­lia, å be­ord­re full­fø­rel­se av den nye fa­sa­den i 1805. De al­li­er­tes bom­bing un­der and­re ver­dens­krig før­te til en­da fle­re for­sin­kel­ser, men i 1965 ble de sis­te ar­bei­de­ne full­ført. 78 uli­ke ar­ki­tek­ter had­de ar­bei­det på kate­dra­len gjen­nom seks hundre­år.

Rød kup­pelOver al­te­ret er det et rødt lys som mar­ke­rer ste­det der en av nag­le­ne fra Jesu kors­fes­tel­se skal ha va­ert plas­sert. Ma­don­naDen for­gyl­te kob­ber­sta­tu­en av jom­fru Ma­ria ble mo­del­lert av Giu­sep­pe Bi­ni og er dom­kir­kens høy­es­te punkt. Ma­don­nas­ta­tu­en er 4,16 me­ter høy og for­gylt med6750 ark med gull­fo­lie. In­te­ri­ørDet er fire bre­de skip med 52 søy­ler som er nes­ten 25 me­ter høye og de­ko­rert med sta­tu­er. SpirDe 135 spi­re­ne og pi­nak­le­ne er ty­pis­ke for go­tisk ar­ki­tek­tur og sym­bo­li­se­rer at man strek­ker seg mot him­me­len. Bly­glass­vin­du­erVin­du­ene er en blan­ding av bly­glass fra 1400-tal­let, ut­smyk­ket med fi­gu­rer og emalje­far­get glass fra 1800-tal­let.

Tak­ter­ras­ser

Trivul­zio­kan­de­la­be­ren Den­ne fem me­ter høye kan­de­la­be­ren i bron­se er den størs­te i sitt slag og har sju ar­mer som er de­ko­rert med vin­ran­ker og dra­ger.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.