MENNESKEHETEN UT­VIK­LER SEG ENNÅ

Ar­ten vår fort­set­ter å ut­vik­le seg gjen­nom na­tur­lig ut­valg, men kan­skje ikke slik du ven­ter deg.

Ny Vitenskap - - Globalt Blikk -

En om­fat­ten­de stu­die av data fra 215 000 in­di­vi­der an­ty­der at ufor­del­ak­ti­ge gen­va­ri­an­ter er blitt mind­re ut­bredt hos menneskeheten, noe som be­tyr at men­nes­ket fort­satt til­pas­ser og jus­te­rer ge­no­met sitt.

For å kun­ne gjø­re dis­se fa­sci­ne­ren­de fun­ne­ne har fors­ker­ne kon­sen­trert seg om gen­etis­ke end­rin­ger som har opp­stått over bare én og to ge­ne­ra­sjo­ner, og tes­tet 8 mil­lio­ner fel­les mu­ta­sjo­ner for å iden­ti­fi­se­re en­hver evo­lu­sjo­na­er for­and­ring.

In­ter­es­sant nok opp­da­get de bare to ve­sent­li­ge ek­semp­ler på dø­de­lig­hets­brin­gen­de gen­va­ri­an­ter som er blitt mind­re van­li­ge med ti­den. Fors­ker­ne hev­der at det­te lave an­tal­let vi­ser at de fles­te gen­va­ri­an­ter som fø­rer til dødsfall se­ne­re i li­vet, al­le­re­de er blitt fjer­net ved na­tur­lig ut­valg, og det­te brin­ger et in­ter­es­sant spørs­mål: En gen­etisk end­ring, som bare er nyt­tig sent i li­vet, etter at in­di­vi­det har pro­du­sert av­kom, skul­le va­ere uve­sent­lig for evo­lu­sjo­nen, etter­som in­di­vi­de­ne har levd len­ge nok til å føre ge­ne­ne sine vi­de­re.

Men med dis­se fun­ne­ne er det blåst nytt liv i «beste­mor­hy­po­te­sen», en teori der et langt liv gir barn og barne­barn bed­re over­le­vel­ses­vil­kår. Dess­uten an­ty­der fun­ne­ne at dø­de­li­ge, al­ders­re­la­ter­te mu­ta­sjo­ner også kan ha en virk­ning tid­li­ge­re i li­vet, men da spil­ler de en un­der­ord­net rol­le.

Selv om vi er godt be­skyt­tet mot na­tu­rens fa­rer, fort­set­ter det ut­vik­lings­la­eren kal­ler na­tur­lig ut­valg å for­me arve­stof­fe­ne våre.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.