Tatt ved ne­sen

Noen holdt seg for ne­sen og stem­te tak­tisk på Ven­st­re. Res­ten av par­ti­ets vel­ge­re kan bli snytt.

Rogalands Avis - - Kommentar - HE­GE ULSTEIN Kom­men­ta­tor Twit­ter: @he­ge­ul­stein he­ge.ulstein@dags­avi­sen.no

En gang for len­ge, len­ge si­den, i det her­rens år 1884, så Nor­ges elds­te par­ti dagens lys. Ven­st­re ble til i pro­test mot em­bets­manns­sta­ten og i et sterkt for­svar for folke­sty­ret. I høy­stem­te øye­blikk kan vi fort­satt høre Ven­st­re-folk snak­ke om par­ti­ets stol­te arv. De cast­bergs­ke barne­lo­ver. Den of­fent­li­ge sko­len. Ord­nin­ge­ne som var for­lø­per­ne til den mo­der­ne vel­ferds­sta­ten. Et kon­se­kvent og kom­pro­miss­løst for­svar av men­neske­ret­tig­he­te­ne. En be­tin­gel­ses­løs kja­er­lig­het til mang­fol­det. Usvi­ke­lig tro på to­le­ran­se og so­si­al rett­fer­dig­het.

På pa­pi­ret er Ven­st­re fort­satt et par­ti med mye for seg. I teori­en står Jo­han Sverd­rups ar­vin­ger for en hu­man asyl­po­li­tikk, en kon­se­kvent klima­po­li­tikk og et bunn­so­lid for­svar for den li­be­ra­le retts­sta­ten. Pro­ble­met er bare at Ven­st­re ikke tar seg selv på al­vor. Par­ti­et fø­rer ikke en po­li­tikk som hen­ger sam­men med det det står for. Og det er dess­ver­re sånn her i ver­den at den som ikke tar seg selv al­vor­lig, hel­ler ikke kan for­ven­te å bli tatt al­vor­lig av and­re.

I den­ne valg­kam­pen in­sis­ter­te Ven­st­re-folk hard­nak­ket på at en stem­me på Ven­st­re ikke var en stem­me på Frp, slik man hev­det i de rødgrøn­ne par­ti­ene. For­sø­ke­ne på å klist­re Tri­ne Skei Gran­de til Syl­vi List­haug ble kon­tant av­vist. I ste­det tvi­holdt parti­top­pe­ne på at even­tyr­blan­din­gen, en så­kalt blå­grønn re­gje­ring med Ven­st­re, KRF og Høy­re, kun­ne bli en rea­li­tet et­ter val­get. Det var litt vans­ke­lig å kjø­pe ide­en, el­ler i det hele tatt gå med på at Ven­stre­top­pe­ne trod­de på den selv, men la gå. Det ble jo sagt så in­der­lig inn­bitt.

His­to­ri­en ble ser­vert Ven­st­res vel­ge­re kon­ti­nu­er­lig. Over hele lan­det. På stands, i so­sia­le medi­er, i avi­ser, på ra­dio og TV. Det ble ham­ret inn – med sleg­ge: Ven­st­re vil ikke gå i re­gje­ring med Frp. Ikke på tør­re møk­ka. No way. Ald­ri i li­vet, min venn. Fle­re gan­ger kun­ne vi se par­ti­ets frems­te folk fly i stru­pen på pro­fi­ler­te Frp-po­li­ti­ke­re.

Men al­le­re­de valg­nat­ta – før alle stem­me­ne var talt opp, fak­tisk, brå­snud­de Ven­st­re-leder Tri­ne Skei Gran­de. Vi ble vit­ne til et av norsk po­li­tikks sto­re «katt ut av sekk»-øye­blikk. Plut­se­lig var det slett ikke uten­ke­lig at Ven­st­re kun­ne gå inn i re­gje­ring selv om Frp ikke ble kas­tet ut.

I lø­pet av de sis­te fire åre­ne har Ven­st­re en og an­nen gang stått så­pass opp­reist at man kun­ne kom­me i ska­de for å tro at par­ti­et fak­tisk har en rygg­rad. Sam­men med KRF har de hin- dret bo­ring i Lo­fo­ten, Ves­ter­ålen og Sen­ja. De har inn­ført flysete­av­gift og de fikk nes­ten til å inn­føre en plast­pose­av­gift, også. Iføl­ge par­ti­ets egne nett­si­der har de i til­legg inn­fridd føl­gen­de løf­te til vel­ger­ne: «Føre en mer hu­man inn­vand­rings- og asyl­po­li­tikk». Hvor den­ne po­li­tik­ken er blitt ført, sier Ven­st­re in­gen­ting om. Det har i alle fall ikke va­ert i den re­gje­rin­gen par­ti­et støt­ter.

Det er man­ge år­sa­ker til po­li­ti­ker­for­akt. En av de al­ler vik­tigs­te er at po­li­ti­ke­re av og til sier én ting for de­ret­ter å gjø­re noe helt an­net. Når det­te blir alt­for ty­de­lig, når det er åpen­bart for alle at de fine or­de­ne ikke er verdt ett øre, men at han­gen til makt og po­si­sjo­ner blir vik­ti­ge­re enn tro­en på sa­ke­ne

og vil­jen til stå fast på egne prin­sip­per, kan po­li­ti­ker­for­ak­ten bli så sterk at den er ska­de­lig. Når et par­ti åpent bry­ter sitt vik­tigs­te valg­løf­te bare ti­mer et­ter at valg­lo­ka­le­ne er stengt, for ek­sem­pel.

Hele 17 av Ven­st­res 19 fyl­kes­le­de­re sier de kan gå i re­gje­ring med Frp. De to som fort­satt står ved sitt ord, snak­ker om å mel­de seg ut. De kom­mer mest sann­syn­lig til å få føl­ge. Det er ven­tet et ras av ut­mel­del­ser hvis Tri­ne Skei Gran­de og Siv Jen­sen be­stem­mer seg for å bli re­gje­rin­gens nye beste­venn­in­ner.

Iføl­ge Mar­ti­ne Aur­dal i den gam­le Ven­st­re-avi­sen Dag­bla­det er par­ti­ets grunn­fjell nå re­du­sert fra fire til un­der tre pro­sent av vel­ger­ne. Hele 1,5 pro­sent- po­eng av opp­slut­nin­gen til par­ti­et var tak­tis­ke stem­mer fra Høy­re-vel­ge­re, og over 80 pro­sent av par­ti­ets stemme­kveg, det må nes­ten va­ere lov å kal­le dem det, stak­kar, vil un­der «in­gen om­sten­dig­het» sam­ar­bei­de med Frp.

Fra Monte­bel­lo, Bygd­øy, Frog­ner, Bae­rum og As­ker mel­des det om Høyre­vel­ge­re som har stemt tak­tisk på Ven­st­re. Par­ti­ets nest­le­der Abid Ra­ja har tak­ket dem for støt­ten og sagt at det er «ikke dumt å va­ere smart». Mu­lig det, om han ten­ker på sin nye, ky­nis­ke vel­ger­ska­re. Selv er vel han og Ven­st­re mer å be­trak­te som nyt­ti­ge idio­ter, et in­stru­ment for be­reg­nen­de Høyre­folk som så at Er­na treng­te en li­ten kryk­ke. Om Ven­st­re går inn i re­gje­ring, vil Ra­ja og Gran­de sit­te igjen med et par­ti der de som står for noe røm­mer, mens støtte­spil­ler­ne er tro­løse tak­ti­ke­re som hol­der seg for ne­sen. Det hø­res ut som et vid­un­der­lig ut­gangs­punkt for å sty­re lan­det.

Å gå i re­gje­ring med Frp vil sann­syn­lig­vis bli den sis­te krampe­trek­nin­gen til et dø­en­de par­ti. Det er på man­ge må­ter trist. Nor­ge blir ikke helt det sam­me uten Ven­st­re.

Men på den an­nen side. Hvem har bruk for et par­ti som er så hyk­lersk at det lar seg mis­bru­ke av be­reg­nen­de tak­ti­ke­re for å kom­me i po­si­sjon til å svik­te alle som trod­de på dem? Ikke så vel­dig man­ge, vi­ser det seg.

TEGNING: SI­RI DOKKEN

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.