Gata som sluk­ker sult og sorg

Rogalands Avis - - Helg -

EN FOR­TEL­LING FRA SEN­TRUM AV ASLAK BOR­GERS­RUD

Ko. Ko. Ko. Ko. Gra­tu­le­rer med le­des). Kan­ti­na var ål­reit, alt­så, fra lege­vak­ta til Blå­kors, der da­gen. Ko. Ko. men i lun­sjen gikk vi til Torg­gata. hvor det all­tid er så mørkt om

Det sto­re elg­ho­det (el­ler var det Had­de vi pen­ger dro vi på kvel­den og po­li­ti all­tid ser stygt på kan­skje et ku­hode?) snud­de på seg. Ma­ri­nos, de had­de shish ke­bab av deg. Sen­trum er på bak­sida av den Ut fra sin fas­te plass på veg­gen. (fak­tisk) høy kva­li­tet. Dess­uten en svin­gen, ut mot Akers­elva, hvor Med nesa ut mot rom­met sa den de sånn spille­auto­mat som vi syn­tes Oslos kan­skje al­ler mest klas­sis­ke sto­re ord, med sin rare, mør­ke at vi plei­de å tje­ne pen­ger på, sjøl styk­ke graf­fi­ti, en tegne­se­rie­stem­me. om vi helt sik­kert stort sett tap­te. bur­ner sig­nert Mack & Bits i 1991,

Det kun­ne va­ert en sce­ne fra Når vi ikke had­de pen­ger dro vi fort­satt står. Den blir sva­ke­re i Tram­teat­ret el­ler noe, men det var på Go-go ke­bab. Sjap­pa vegg i far­ge­ne for hvert år. Men in­gen vir­ke­lig­het. Jeg, søs­ke­na mine og vegg. Slag­or­det var By­ens «bes­te» ma­ler noe nytt over, for Sen­trum mor­ra mi var på res­tau­rant. Og og bil­ligs­te (sann­syn­lig­vis had­de re­spek­te­rer Mack og Bits. det var jeg som had­de burs­dag. Vi de satt gåse­øyne rundt bes­te i et Sen­trum er Karl Jo­hans gate lo. Jub­la. Rop­te ut, så hele res­taufå­fengt for­søk på å slip­pe unna klok­ka fem om nat­ta, hvor det er ran­ten blei flau, sik­kert. Kua For­bru­ker­om­bu­det el­ler noe sånt), så lite folk at man lu­rer på om man had­de sagt ko-ko. Og det for meg! og det var et pi­tabrød med mas­se er på film­opp­tak i en falsk by hvor

Lud­vigs er den førs­te res­t­au­kjøtt­deig og dres­sing i. Jeg tror in­gen egent­lig bor, før man sjek­ker ran­ten jeg kan hus­ke å ha va­ert på. det kos­ta tjue kro­ner, og vi blei klok­ka og skjøn­ner at man er den Den lå i Torg­gata, men er for stapp met­te, alle sam­men. enes­te som ennå ikke har lagt seg. lengst borte. Da jeg voks­te for­bi ke­ba­ben og Sen­trum er Sol­li Plass, hvor man

Sei­ne­re har jeg spist mid­dag med fant det nød­ven­dig å in­vi­te­re folk kan dra en lør­dags­kveld for å bli alle jeg vir­ke­lig er glad i, i den jeg lik­te vel­dig godt (og gjer­ne kvitt for­dom­mer, og ende opp sam­me lil­le vei­stub­ben. Torg­gata. vil­le bli enda bed­re kjent med) på dyn­ka i dyr champag­ne og jaev­la Min gam­le on­kel plei­de å ta meg res­tau­rant var det bare å gå rundt ir­ri­tert på dum­me sprade­bas­ser med til «Kine­ser´n», el­ler Tas­te of hjør­net, i en el­ler an­nen ret­ning. I med dyre si­ga­rer og ir­ri­te­ren­de Chi­na som den het, sjap­pa med Bernt An­kers gate var Sai­gon. I bra drag på det til en­hver tid by­ens bes­te Dim Sum og rask serOs­ter­haus gate lig­ger Dalat. øns­ke­de kjønn. ve­ring og ikke så gaer­ne pri­ser Begge viet­na­me­sisk, bil­lig, drit­godt, Sen­trum er de stil­le ga­te­ne ned hel­ler. On­ke­len min plei­de å spør­re og med så­pass dår­lig stan­dard mot Akers­hus fest­ning, hvor man om pla­ner og for­tel­le om ide­er og på lo­ka­le­ne at vi ald­ri ble ikke kan stop­pe på rødt lys hvis opp­fø­re seg per­fekt og upas­sen­de, pla­ga alt­for mye av til­rei­sen­de man er alei­ne i bi­len. Ikke for­di ak­ku­rat sånn som onk­ler skal, mat-ori­en­ta­lis­ter fra Oslo vest. man er redd for å bli rana, men mel­lom masse­vis av munn­full­er av Og jag­gu, nå som jeg er blitt for­di man er redd folk skal tro man dei­lig klis­se­te mat. Nå er «Kine­sern» vok­sen (og vel så det, vil de stren­ges­te er en sånn som me­ner da­mer kan borte, men det er on­ke­len si), har Ha­bi­bi, den ut­mer­ke­de kjø­pes for pen­ger. også. Så for min del kan det va­ere pa­le­stins­ke res­tau­ran­ten Sen­trum er Gal­le­ri Oslo, det det sam­me. som plei­de å lig­ge i Olav Thons nå tå­pe­li­ge, mis­lyk­ka kjøpe­sen­te­ret

Da jeg gikk på vi­dere­gå­en­de var ned­ri­vi by­gård i St­or­gata, flyt­ta som i et an­fall av fryk­ten for å Elve­bak­ken en skik­ke­lig yr­kes­opp til Strø­g­et-pas­sa­sjen. va­ere pro­ven­si­ell, ble byg­get med sko­le, hvor folk gikk i ar­beids­kla­er Hvor­for spi­ser man and­re ste­der små møte­plas­ser opp­kalt et­ter og skul­le bli tøm­re­re og me­ka­ni­enn i Torg­gata, egent­lig? Det har in­ter­na­sjo­na­le stor­byer. Her kan ke­re og hjelpe­plei­ere og sånt (pluss jeg ald­ri skjønt. du slap­pe av og ta en kaf­fe i Tokyo. de som gikk på Tag­ging, form og Det er klart, sen­trum er mer enn På den­ne von­de mar­morklos­sen, far­ge, men de var all­tid litt an­ner- Torg­gata. Sen­trum er den svin­ge­vei­en lik­som. Og ved si­den av Gal­le­ri Oslo, Va­ter­lands­par­ken, som pe­ker så prak­tisk di­rek­te mot Mek­ka, om noen av by­ens man­ge mus­li­mer skul­le va­ere i naer­he­ten og ikke ha et bed­re sted å be.

Sen­trum er sjukt man­ge by­syk­kel­sta­ti­ver. Sen­trum er par­ker man kan lig­ge nes­ten na­ken i, så len­ge man ig­no­re­rer at noen på nabo­tep­pet røy­ker noe de strengt tatt ikke bur­de.

Sen­trum er det bes­te og det verste i byen. Lite midt imel­lom. De ri­kes­te bor her. Og de fat­tigs­te. Men mid­del­klas­sen, den bor and­re ste­der. Sen­trum er kul­tur og ukul­tur. By­ens bes­te og verste mu­si­ke­re. By­ens bes­te og verste danse­plas­ser. Sen­trum er ste­det for løpe­sed­del­ut­de­ling mot G20-topp­mø­tet i 2019, og de­mon­stra­sjo­ne­ne mot de ra­sis­te­ne som skal ar­ran­ge­re det mø­tet til høsten. Sen­trum er Pr-kon­su­len­ter, men også ru­som­sor­gen. Rike folk som skal i mø­ter, fat­ti­ge folk som skal kas­te bort noen ti­mer.

De fles­te av ti­me­ne mine har jeg kas­ta bort i ga­te­ne rundt Torg­gata. Der har jeg job­ba, spilt inn pla­ter, gått på sko­le, de­mon­strert, plan­lagt ak­sjo­ner, klist­ra pla­ka­ter, jeg har syk­la og trent og solt meg og fes­ta og flør­ta og lig­gi og gri­ni og dri­ti meg ut. Gang på gang, gjen­nom en manns­al­der. På snaue 800 me­ter.

Jeg er ikke der all­tid alt­så. Det hen­der jeg be­ve­ger meg ut. Til and­re de­ler av byen og and­re de­ler av sen­trum. For å gjø­re de tin­ga man må gjø­re. Og jeg skjøn­ner at and­re folk ikke els­ker Torg­gata på sam­me måte som meg. Jeg skjøn­ner at folk ikke ser es­te­tik­ken i pla­kat­veg­gen på den riv­nings­tom­ta ved po­liti­sta­sjon rett ved Youngs­tor­get. Jeg ser at folk ikke har dan­sa i fon­te­na på 1. mai si­den de var ett år gam­le. Og jeg skjøn­ner at noen folk sik­kert sy­nes det er ir­ri­te­ren­de med alle de bloms­ter­hand­ler­ne på Stor­tor­get, el­ler at Dom­kir­ka tross alt ikke er like fin som den i Trond­heim.

Men det er én ting jeg ikke skjøn­ner.

At folk vil spi­se mat and­re ste­der enn i Torg­gata. Det er fuck­ings utro­lig hva men­nes­ker får seg til å gjø­re.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.