Skri­ver om sorg og kri­se

Rogalands Avis - - Kultur -

Den nye To­ve Nil­sen ro­ma­nen «Him­mels­ke til­stan­der» skild­rer Hel­las som en funk­len­de dia­mant – og som et øy­rike i kri­se.

■ VERONICA KARL­SEN – Jeg har reist i Hel­las si­den be­gyn­nel­sen av 80-tal­let. Det var en uskyl­dens tid, plei­er jeg å si. Nå er det mye som har for­and­ret seg, sier To­ve Nil­sen. Og leg­ger til at det som ikke end­rer seg, er hen­nes egen ster­ke kja­er­lig­het til øy­ri­ket og alt det gres­ke.

– Det er ikke bare det vak­re som til­ta­ler meg. Sol­ned­gan­ge­ne, det blå, kla­re van­net og de hvi­te hu­se­ne. Det er også men­nes­ke­ne, stem­nin­gen og at det fø­les så av­slap­pet. Kre­ta, som er «min» øy, er også som et eget stort rike.

To­ve Nil­sen ga ut «Kreta­døgn» i 2002. Og med «Him­mels­ke til­stan­der» er hun til­ba­ke på øya. I stikk­ords­form hand­ler det om en kvin­ne som rei­ser. Hun har med seg sor­gen over fa­ren som er gått bort, en gry­en­de for­els­kel­se og drøm­men om Hel­las. At Hel­las skal va­ere der for hen­ne igjen. Som før.

– Gal­gen­hu­mor

Men Hel­las er for­and­ret. Over lang tid har gre­ker­ne måt­tet leve med øko­no­misk usik­ker­het, en stor flykt­nings­trøm og hyp­pi­ge tra­ge­di­er i Mid­del­ha­vet.

Nil­sen snak­ker om en sterk gresk over­le­vel­ses­evne.

– Det er ikke ut­sik­ter til snar­lig bed­ring. Li­ke­vel le­ver «det gres­ke hu­mø­ret» og ev­nen til gal­gen­hu­mor i bes­te vel­gå­en­de, sier for­fat­te­ren, som leg­ger til at man­ge gre­ke­re sli­ter.

– Rei­ser du til en by som Athen er gate­bil­det fullt av men­nes­ker som har falt uten­for. Du ser eld­re men­nes­ker med pene kla­er som hol­der en kopp foran seg, og du for­står at det so­sia­le og øko­no­mis­ke fal­let er gans­ke ferskt.

– Hel­las, ofte kalt den vest­li­ge si­vi­li­sa­sjo­nens vug­ge, frem­står som et bil­de på Euro­pa, fort­set­ter for­fat­te­ren til NTB. Og sier at hun ikke had­de or­ket å skri­ve der­som alt var bare mørkt:

– For meg hand­ler «Him­mels­ke til­stan­der» også om over­skud­det i li­vet. Om myl­de­ret og san­se­lig­he­ten. Rei­ser du til Hel­las for å opp­le­ve alt det fine der, så fin­ner du jo også det­te. Det ek­sis­te­rer uav­hen­gig av alt det and­re. Og alle de rei­sen­de, som kom­mer med sine lengs­ler og his­to­ri­er i ba­ga­sjen har all­tid vek­ket en stor øm­het i meg.

«Him­mels­ke til­stan­der» er en tit­tel som kan le­ses på ulike vis.

– Man kan ten­ke på Hel­las som et pa­ra­di­sisk sted, det kan ha en aura av noe him­melsk over seg. Sam­ti­dig blir tit­te­len iro­nisk der­som du ten­ker på alle som kom­mer hit som flykt­ning, sier Nil­sen.

Et por­trett

«Jeg vil til Kre­ta, og på Kre­ta vil jeg al­ler helst til min venn Ma­no­lis, som hvis det ikke had­de hørtes pom­pøst ut, kun­ne kal­les in­kar­na­sjo­nen av alt det bes­te en be­stemt kul­tur kan brin­ge fram i et men­nes­ke», he­ter det inn­led­nings­vis i «Him­mels­ke til­stan­der».

– Bo­ken star­tet fak­tisk med at jeg vil­le skri­ve om min venn Ma­no­lis – por­tret­te­re en gam­mel gre­ker. Ved å for­tel­le om han åp­ner det seg man­ge mu­lig­he­ter til å si noe om øyas rike his­to­rie og kul­tur.

Men snart for­sto Nil­sen at hun ikke kun­ne skri­ve uten en for­tel­ler, og den­ne for­tel­le­ren måt­te også få brin­ge inn sine his­to­ri­er.

– Jeg vil­le få fram det­te fine med at når du kom­mer til et an­net sted, så ser du deg selv i et nytt lys. Du kan smi­le og hum­re litt av deg selv, og ten­ke: «Ja ja. Så gikk ikke det for­hol­det. Uff ja, du er nok litt en­som nå». Men så be­tyr det ikke så vel­dig mye li­ke­vel. Du kan jo all­tid rei­se, av­slut­ter Nil­sen. (NTB)

Hel­las har en spe­si­ell plass i for­fat­te­ren To­ve Nil­sens hjer­te. Nå har hun skre­vet seg til Kre­ta for and­re gang med «Him­mels­ke til­stan­der». FOTO: BE­RIT ROALD/NTB SCANPIX

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.