Den in­klu­de­ren­de glo­ba­li­se­ring s ut­ford­rin­gen

Rogalands Avis - - Kronikk - LARS PEDER NORDBAKKEN Øko­nom i Ci­vi­ta

HANDEL: Nor­ges fri­han­dels­po­li­tikk har va­ert av­gjø­ren­de for lan­dets vel­stands­ut­vik­ling. Det sis­te vi tren­ger er å set­te glo­ba­li­se­rin­gen i re­vers og de­mon­te­re Eøs-av­ta­len.

I glo­ba­li­se­rings­de­bat­ten er et av gjen­nom­gangs­te­ma­ene ba­lan­sen mel­lom glo­ba­li­se­rin­gens opp­fat­te­de ge­vins­ter og ulem­per. Glo­ba­li­se­ring er utvil­somt en driv­kraft for om­stil­ling som bi­drar til at noen ar­beids­plas­ser blir ned­lagt, sam­ti­dig som nye ar­beids­plas­ser vokser frem. Men, når vi for­sø­ker å dan­ne oss et rea­lis­tisk bil­de av ba­lan­sen mel­lom ned­lag­te og ny­etab­ler­te ar­beids­plas­ser gir in­ter­na­sjo­nal forsk­ning et en­ty­dig svar: Glo­ba­li­se­rin­gen ska­per fle­re ar­beids­plas­ser enn den fjer­ner.

For Nor­ge har in­ter­na­sjo­nal øko­no­misk in­te­gra­sjon ald­ri ut­gjort noen re­ell trus­sel mot verdi­ska­ping og ar­beids­plas­ser, sna­re­re tvert imot. Nor­ges fri­han­dels­po­li­tikk har va­ert av helt av­gjø­ren­de be­tyd­ning for lan­dets øko­no­mis­ke ut­vik­ling og vel­stands­ut­vik­ling.

Det er sam­ti­dig en po­li­tisk rea­li­tet at ulem­pe­ne og kost­na­de­ne for­bun­det med om­stil­lin­ger, en­ten de skyl­des økt kon­kur­ran­se gjen­nom in­ter­na­sjo­nal handel el­ler tek­no­lo­gisk ut­vik­ling, ofte er langt mer geo­gra­fisk og na­e­rings­mes­sig kon­sen­trer­te enn ge­vins­te­ne fra glo­ba­li­se­rin­gen. De som blir mid­ler­ti­dig ar­beids­le­di­ge er lett syn­li­ge, mens alle for­bru­ker­ne som tje­ner på fri­han­de­len, samt de som får nye og bed­re be­tal­te job­ber rundt om­kring i lan­det gjen­nom ny­ska­ping og eks­pan­sjon, er langt mind­re syn­li­ge. Glo­ba­li­se­rin­gens ta­pe­re får der­for let­te­re opp­merk­som­het i medie­ne og har let­te­re for å øve po­li­tisk press for sin sak, sam­men­lig­net med glo­ba­li­se­rin­gens vin­ne­re.

Det­te il­lust­re­rer en år­sak til at pro­tek­sjo­nis­tisk ar­gu­men­ta­sjon kan få asym­met­risk po­li­tisk gjen­nom­slag. Dess­uten må vi hus­ke på at in­ter­esse­grup­per na­tur­lig nok ikke bare hand­ler om ar­beids­ta­ke­re, men også ar­beids­gi­ve­re og be­drifts­ei­ere. Som Richard Bald­win og Fre­de­ric Ro­bert-ni­coud har på­vist i en em­pi­risk stu­die fra 2007 er det li­ten tvil om at stor­par­ten av alle pro­tek­sjo­nis­tis­ke til­tak gjen­nom­ført i rike land har hand­let om å be­skyt­te etab­ler­te be­drif­ter og na­e­rin­ger som opp­le­ver ned­gang i om­set­ning og verdi­ska­ping.

Sam­ti­dig på­vis­te de at nett­opp sli­ke etab­ler­te be­drif­ter og na­e­rin­ger i ned­gang, ka­rak­te­ri­sert ved mye sunk cost og li­ten evne til å om­stil­le seg til noe nytt, har ster­kest in­sen­ti­ver for å dri­ve po­li­tisk på­virk­nings­ar­beid, el­ler lob­by­ing. Re­sul­ta­tet er at ta­per­ne opp­når mest be­skyt­tel­se, for­di ta­per­ne dri­ver mest lob­by­ing. Kost­na­den for sam-

fun­net som føl­ge av så­kalt asym­met­risk lob­by­ing er imid­ler­tid høy: res­sur­ser bin­des i lav­pro­duk­ti­ve virk­som­he­ter, hvil­ket hem­mer pro­duk­ti­vi­tets­veks­ten og grunn­la­get for frem­vekst av nye og mer pro­duk­ti­ve virk­som­he­ter og ar­beids­plas­ser.

Den be­skrev­ne tenden­sen til å be­skyt­te ta­pe­re på kon­tra­pro­duk­ti­ve må­ter sier noe ve­sent­lig om hvor vik­tig det er å frem­me fri­han­del som en fel­les­in­ter­es­se for hele sam­fun­net, og hvor­for det er så vik­tig å ska­pe gode ram­mer for drøf­ting av han­dels­spørs­mål som sik­rer at sam­fun­nets fel­les­in­ter­es­se fak­tisk blir hørt. Men det­te er sann­syn­lig­vis hel­ler ikke til­strek­ke­lig for å ska­pe bred for­stå­el­se og støt­te for en po­li­tikk for ut­vi­det fri­han­del og fri­ere øko­no­misk in­te­gra­sjon, i tråd med hva som er i sam­fun­nets lang­sik­ti­ge fel­les­in­ter­es­se. I til­legg er det helt nød­ven­dig å hjel­pe de som ta­per på kort sikt til å bli vin­ne­re på leng­re sikt.

I en tid kjenne­teg­net ved til­ta­gen­de di­gi­ta­li­se­ring og auto­ma­ti­se­ring, sam­ti­dig som glo­ba­li­se­rings­drev­ne end­rin­ger i den in­ter­na­sjo­na­le ar­beids­de­lin­gen skjer ras­ke­re enn tid­li­ge­re, blir det sta­dig vik­ti­ge­re å sik­re at glo­ba­li­se­rin­gens ge­vins­ter kom­mer hele be­folk­nin­gen til gode. Hvor vik­tig det­te er får vi et bil­de av når vi re­gist­re­rer de ne­ga­ti­ve hold­nin­ge­ne til glo­ba­li­se­ring som vi ty­pisk fin­ner i land som har mis­lyk­tes med å for­de­le glo­ba­li­se­rin­gens ge­vins­ter bredt, som i USA og i Ita­lia.

Si­tua­sjo­nen er an­ner­le­des i land som har lyk­tes bed­re, som de nor­dis­ke lan­de­ne, Tysk­land, Ne­der­land og Sveits. Mora­len er at kam­pen for in­ter­na­sjo­nal fri­han­del er be­tin­get av at vi lyk­kes med å gjø­re om­stil­lin­gen for de som be­rø­res ne­ga­tivt på kort sikt til en mo­ti­ve­ren­de over­gang til noe nytt og bed­re på sikt. Fri­han­del gir så sto­re ge­vins­ter for stor­sam­fun­net at det vil­le va­ere en po­li­tisk fal­litter­k­la­e­ring å fra­røve de som ram­mes på kort sikt mu­lig­he­ten til å kva­li­fi­se­re seg til nye job­ber og se frem­ti­den po­si­tivt i møte.

Det kre­ver frem­for alt tre ting. For det førs­te trengs en ve­sent­lig for­ster­ket inn­sats på yr­kes­fag, fag­ut­dan­ning og la­er­ling­ord­nin­ger, på en måte som både bi­drar til å imøte­kom­me na­e­rings­li­vets be­hov bed­re, og som bi­drar til re­du­se­re fra­fal­let i det vi­dere­gå­en­de ut­dan­nings­lø­pet.

For det and­re en ak­tiv ar­beids­mar­keds­po­li­tikk som til­byr nye mu­lig­he­ter til kunn­skaps- og kom­pe­tanse­ut­vik­ling som kva­li­fi­se­rer de som be­rø­res ne­ga­tivt til å søke nye job­ber og kar­rie­rer, med en god frem­ti­dig inn­tekts­ut­vik­ling i sik­te.

For det tred­je trengs en sam­let øko­no­misk po­li­tikk som styr­ker det verdi­ska­pen­de en­tre­pre­nør­ska­pet som kil­de til at øko­no­mi­en kon­ti­nu­er­lig til­fø­res en strøm av nye ar­beids­plas­ser, spe­si­elt i nye grün­der­virk­som­he­ter og unge in­no­va­ti­ve be­drif­ter som vokser raskt. Uten en­tre­pre­nør­skaps­kom­po­nen­ten ri­si­ke­rer vi at den sam­funns­mes­si­ge av­kast­nin­gen på den ak­ti­ve ut­dan­nings- og ar­beids­mar­keds­po­li­tik­ken blir unød­ven­dig lav. Vi må der­for ten­ke både til­bud og etter­spør­sel for å lyk­kes med pro­duk­tiv om­stil­ling.

Et frem­tids­ret­tet ar­gu­ment for ut­vi­det fri­han­del og en åp­ne­re ver­dens­øko­no­mi tren­ger å bli led­sa­get av et tvil­lin­gar­gu­ment for in­klu­de­ren­de vekst og et sam­funn som gir mu­lig­he­ter for alle. Norsk øko­no­mi og nors­ke ar­beids­plas­ser tren­ger beg­ge de­ler. Og mot­satt: Det sis­te vi tren­ger er å set­te glo­ba­li­se­rin­gen i re­vers og de­mon­te­re EØS­av­ta­len.

FOTO: NTB SCANPIX

HARDT SOM STÅL: Stål­in­du­stri­en har va­ert gjen­stand for straffe­toll og han­dels­krig opp gjen­nom åre­ne. Ki­ne­sis­ke myn­dig­he­ter an­kla­get i fjor Euro­pa for pro­tek­sjo­nis­me mot ki­ne­sis­ke stål­pro­du­sen­ter.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.