Ra­dio­bølge­kup­pet

For det er laaaaaa­angt å gå ... Jeg har be­gynt på li­vet etter P2.

Rogalands Avis - - Helg - Lars.west.johnsen@dags­avi­sen.no

– Pap­pa, pap­pa, det er «langt å gå på ra­dio­en»!

Re­vo­lu­sjo­nen i hjem­met har be­gynt. Den er gjen­nom­ført. Og fars ra­dio­va­ner er slak­tet med et taste­trykk. 30 års mor­gen­ri­tua­ler er smad­ret i fil­ler av til­gjen­ge­lig­het. For alle.

Jeg er mot alt. Alt nytt mø­ter jeg med be­ty­de­lig skep­sis. Oppus­sing av Bis­lett? Var det vir­ke­lig nød­ven­dig? Ny bak­ke i Kol­len? Barco­de? Rød­kål på jul­af­ten? Mitt grunn­syn er at det er best om vi lar ting va­ere som de er. Men når end­rin­ga først er der, er jeg en like stor en­tu­si­ast for det nye som jeg var mot­stan­der. Ta DAB. for ek­sem­pel.

De siste uke­ne har vi brukt mye spalte­plass og opp­merk­som­het på DAB, det­te siste in­nen ra­dio­tek­no­lo­gi. Det har jeg va­ert vel­dig var for. Selv om det vel var førs­te ut­vik­ling på fel­tet si­den kort­bøl­ger. Jeg har ar­gu­men­tert med at FM fun­ger­te helt ut­mer­ket som det var. Jeg har mot­satt meg bå­de den pri­va­te in­ves­te­rin­ga og den of­fent­li­ge DAB kre­ver, ba­sert på et el­ler an­net litt halv­prin­si­pi­elt grunn­lag og med mer el­ler mind­re uopp­lyst kamp for at in­ter­nett kun­ne gjort sam­me jobb. For meg har FM fun­gert helt ut­mer­ket i 30+ år. Tu­ning­hju­let (kun for voks­ne!) har va­ert fes­tet på rundt 100 blank, og bak knap­pen kun­ne jeg ha sne­ket inn litt su­per­lim. P2 har va­ert så fast en borg. (Jeg har rik­tig­nok tatt med­lån­ta­kers­ken i flørt med en og an­nen 80-talls­mu­sikka­nal.)

Etter noen da­gers still­het og for­vir­ring da Fm-sig­na­le­ne for­svant, tok far i hu­set myn­dig grep og hand­let inn nytt hard­wa­re. En test­vin­ner fra 2010. Alt­så ikke det mest raf­fi­ner­te på mar­ke­det, men bil­lig. Vi tar ikke hele ste­get ut i det ukjen­te med en gang. Stolt kun­ne far vise fram inn­kjø­pet, som til og med kun­ne fin­ne podkas­ter via net­tet. Tromme­vir­vel! Han snak­ket for døve ører. Med­lån­ta­kers­ken skrek til da hun så den på ben­ken. Ikke bare var den stør­re enn den fine Ti­vo­li-ra­dio­en i varm bøk, den var svart, og den var blank. Shi­ny. Et hint om fram­skrit­tet. Mu­lig­he­te­ne. Og med mas­se uhar­mo­nis­ke knap­per. Jeg had­de be­gått en in­te­ri­ør­mes­sig tab­be, det svim­let for hen­ne og hun måt­te set­te seg ned ved kjøk­ken­bor­det og ta tel­ling. Den pas­set slett ikke inn. Ja visst gjør det vondt når knap­per bris­ter.

Og i går brast det for fullt. Un­ge­ne opp­da­get at man kun­ne skru på rat­tet på det nye, svar­te mons­te­ret uten at det skur­ret og far rakk ikke knur­re. Det var en lang, in­struk­tiv lis­te i blokk­bok­sta­ver som duk­ket opp på dis­play­et. Ah! NRK Su­per! Ut spru­tet mor­gen­ra­dio for de mins­te. «Po­li­tisk kvar­ter» ble kroppstak­la ut av kjøk­ke­net til ly­den av Jahn Tei­gens «Mil etter mil», KLMS «Se tors­ken» og «Gjøk og si­sik, trost og sta­er syn­ger alle dage». Un­ga krev­de sin rett, far tap­te sin. Nå blir det all­sang rundt kjøk­ken­bor­det hver mor­gen. Tre av fire i en ry­ken­de fersk fa­mi­lie­un­der­sø­kel­se sier at det­te er ut­vik­ling de set­ter stor pris på. Fars for­hat­te P2 er styr­tet.

Jeg kun­ne ha sne­ket inn litt su­per­lim.

Også far er ri­me­lig for­nøyd med Dab-li­vet, og må til­brin­ge res­ten av li­vets mor­ge­ner med DAB på do. Det er nes­ten som Barco­de i Bjør­vi­ka. Jeg inn­røm­mer at det har blitt ok. Bis­lett ble ok, Kol­len ble ok. Ver­den gikk vi­de­re, også med DAB. Kan­skje til og med litt bed­re. Un­ge­ne kan bli ra­dio­lyt­te­re, det er ab­so­lutt en ut­vik­ling i rik­tig ret­ning. Men hva pok­ker vi skal med P6 Rock, P7 Klem, P8 Pop, P9 Re­tro, P10 Coun­try, Ra­dio Rock, Ra­dio Soft, Kiss, Ra­dio Norsk Pop, Ra­dio Vi­nyl og Ra­dio Topp 40, det for­be­hol­der jeg meg fort­satt ret­ten til å va­ere sva­ert skeptisk til.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.