SLIK VIR­KER ATOM­VÅ­PEN

Rogalands Avis - - Helg -

med dem som i sin tid ble brukt mot Hiro­shi­ma og Na­ga­sa­ki, og som Nord-ko­rea også tro­lig har. Rap­por­ten kon­klu­der­te med at an­tall drep­te vil­le bli som un­der hele and­re ver­dens­krig to­talt, 55–70 mil­lio­ner men­nes­ker. Bom­bing vil­le føre til enor­me brann­stor­mer i by­ene som vil­le sen­de 5 mil­lio­ner tonn røyk opp i atmos­fa­eren og sten­ge sol­ly­set ute fra jor­das over­fla­te. Det­te vil igjen brått gjø­re jor­da kal­de­re. De to fors­ker­ne sier iføl­ge nett­ste­det at selv en så­kalt «be­gren­set» atom­krig vil bli ka­ta­stro­fal. Den ene av de to fors­ker­ne, Toon, sier et ame­ri­kansk atom­an­grep på et an­net, mind­re land vil va­ere som et selv­mord. Ro­bock sier at en krig med det om­fan­get som In­dia-pa­kis­tan­sce­na­rio­et an­ty­der, vil øde­leg­ge sto­re de­ler av land­bru­ket og mu­lig­he­te­ne for å dyr­ke mat i de vik­tigs­te mat­pro­du­se­ren­de om­rå­de­ne i USA og Ki­na i over ti år etter. En kjerne­fy­sisk krig mel­lom USA og Nord-ko­rea vil tro­lig bli mind­re i om­fang enn en mel­lom In­dia og Pa­kis­tan. Der­for kan også de glo­ba­le klima­end­rin­ge­ne bli mind­re. Men det for­ut­set­ter at Russ­land og Ki­na, som beg­ge gren­ser til Nord-ko­rea, hol­des uten­for. Trek­kes de to inn, kan in­gen len­ger gjet­te hvil­ke ka­ta­stro­fer ver­den står over­for. Og man skul­le anta at et land med så øde­leg­gen­de vå­pen vil­le va­ere in­ter­es­sert i å kart­leg­ge kon­se­kven­se­ne hvis våp­ne­ne bru­kes. Men Robrock og Toon har bare møtt en kald skul­der. For­svars­de­par­te­men­tet (Pen­ta­gon), Energi­de­par­te­men­tet og De­par­te­men­tet for ind­re sik­ker­het (Home­land Security) har alle sagt nei til å støt­te ar­bei­det de­res fi­nan­si­elt. De to fors­ker­ne sva­rer at det er skrem­men­de at det sit­ter folk med an­svar for å ta i bruk atom­vå­pen som ikke vet hva de vil slip­pe løs. ■ Mo­der­ne kjerne­fy­sis­ke vå­pen bru­ker de enor­me kref­te­ne som ut­lø­ses når kjer­nen i et atom splin­tres el­ler kjer­ne­ne i to ato­mer smel­tes sam­men. Pro­ses­sen kal­les hen­holds­vis fi­sjon og fu­sjon. Et atom­vå­pen bru­ker dis­se kref­te­ne til å ska­pe en vold­som eks­plo­sjon. Ett mo­der­ne atom­strids­hode kan ut­lø­se mer eks­plo­siv ener­gi i lø­pet av en brøk­del av et se­kund enn alle vå­pen sam­let som ble brukt un­der And­re ver­dens­krig, in­klu­dert de to atom­bom­be­ne som ble slup­pet over Hiro­shi­ma og Na­ga­sa­ki, iføl­ge den ame­ri­kans­ke Union of Con­cerned Scien­tists.

■ Tem­pe­ra­tu­ren som opp­står der en atom­bom­be spren­ges, kom­mer opp i fle­re ti­talls mil­lio­ner gra­der cel­si­us. Det er sam­me tem­pe­ra­tur som i sola. (En kon­ven­sjo­nell bom­be ska­per en tem­pe­ra­tur på noen tu­sen gra­der.). Alt som be­fin­ner seg der den kjerne­fy­sis­ke eks­plo­sjo­nen skjer, for­dam­per el­ler for­vand­les til støv. Om­rå­det der det­te skjer, vil med en bom­be med spreng­kraft til­sva­ren­de 15 kilo­tonn TNT (15.000 tonn TNT), ha en ra­di­us på noen hund­re me­ter. For stør­re bom­ber skjer det in­nen­for en ra­di­us på over en kilo­me­ter. En 15 kilo­tonns bom­be var det som ble slup­pet over Hiro­shi­ma og Na­ga­sa­ki. Det er også hva land som In­dia, Pa­kis­tan og Nord-ko­rea har.

■ Etter en atom­bombe­eks­plo­sjon dan­nes en ild­kule av gjen­va­eren­de gas­ser, luft og res­ter av an­net ma­te­ria­le. Den vokser raskt og sti­ger til va­ers. Når den kjø­les ned, dan­nes den kjen­te «sopp»sky­en. Den inne­hol­der sto­re meng­der livs­far­lig, ra­dio­ak­tivt ma­te­ria­le som fal­ler ned over sto­re om­rå­der etter hvert som tem­pe­ra­tu­ren i sky­en syn­ker. Ned­fal­let kan skje hundre­vis av kilo­me­ter fra eks­plo­sjons­ste­det. På bak­ken vil ned­fal­let va­ere far­lig i åre­vis.

■ Ild­ku­lens over­fla­te sen­der i de førs­te se­kun­de­ne den er dan­net ut sto­re meng­der in­fra­rød og ul­tra­fio­lett strå­ling og var­me. Strå­lin­gen sprer seg med ly­sets has­tig­het og vil star­te brann­stor­mer. En bom­be i 15 kilo­tonns­klas­sen vil kun­ne gi tredje­grads­for­bren­ning til alle i en ra­di­us på 2 kilo­me­ter fra eks­plo­sjons­ste­det. Bom­ber på 550 kilo­tonn vil gi tredje­grads for­bren­ning til alle i en ra­di­us på 9 kilo­me­ter. Nes­ten in­gen vil over­le­ve for­di det ikke vil va­ere medi­sinsk hjelp å få. (I hele USA fin­nes det to­talt

1.500 plas­ser til be­hand­ling av brann­skad­de, i freds­tid.)

■ Bom­ber i mega­tonn­klas­sen kan star­te bran­ner langt uten­for om­rå­det der man kan mer­ke spreng­nin­gen. Det an­tas at den in­ten­se strå­lin­gen er den størs­te trus­se­len mot men­nes­ke­ne i re­gio­nen.

■ Den vold­som­me eks­plo­sjo­nen ska­per en trykk­bøl­ge som sprer seg med fle­re gan­ger ly­dens has­tig­het (som er 340 me­ter i se­kun­det, 1.238 km/t). Vin­dens has­tig­het kom­mer opp i over 800 km/t in­nen­for de na­er­mes­te 1.2 kilo­me­ter­ne fra eks­plo­sjons­ste­det. De fles­te byg­nin­ger fal­ler el­ler knu­ses. Nes­ten in­gen over­le­ver. Ut mot en ra­di­us på 2,5 kilo­me­ter syn­ker tryk­ket, mens vind­has­tig­he­ten kom­mer ned mot 150 km/t, som i en kraf­tig storm.

■ Elek­tro­mag­ne­tisk puls (EMP) er be­teg­nel­sen på ef­fek­ten som en atom­bom­be sprengt i høy­ere luft­lag vil ha på strøm­nett og mo­der­ne data­ba­sert kom­mu­ni­ka­sjons­ut­styr. Beg­ge de­ler vil bli slått ut av de in­ten­se strøm­nin­ger og elek­tro­mag­ne­tis­ke felt som ild­ku­len pro­du­se­rer. Virk­nin­gen mer­kes over sto­re av­stan­der, og en stor atom­bom­be kan ale­ne gi øde­leg­gen­de virk­ning over hundre­tu­se­ner av kvad­rat­kilo­me­ter. Alt elek­tro­nisk ut­styr vil bli slått ut og bren­ne opp av den vold­som­me spen­nings­øk­nin­gen EMP for­år­sa­ker. Kom­mu­ni­ka­sjon til and­re de­ler av ver­den blir lam­met.

Kil­der: In­di­an Scien­tists Against Nucle­ar We­apons, Union of Con­cerned

Scien­tists

Hydro­gen­bombe­test som fra myn­dig­he­tens side be­skri­ves som vel­lyk­ket. Spørs­må­let FOTO: KIM WON-JIN/NTB SCANPIX

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.