Når fø­lel­se­ne skri­ker

Rogalands Avis - - Kommentar - EIRIK HOFF LYSHOLM Sjef­re­dak­tør og adm. di­rek­tør Twit­ter: @eirik­lys­holm eirik.hoff.lysholm@dagsavisen.no

Jeg var nep­pe den enes­te som ble for­ban­na på over­gri­per­ne da jeg les­te VGS pe­do­fi­li­av­slø­ring sist helg.

Det var en ver­dens­ny­het fra VG­re­dak­sjo­nen. Ame­ri­kans­ke Pat­rick Fal­te og ca­na­dis­ke Ben­ja­min Faulk­ner la ut på en rei­se sam­ti­dig. De møt­tes i Vir­gi­nia i USA. Se­ne­re kun­ne etter­fors­ker­ne se vi­deo­er på in­ter­nett av hva de had­de fore­tatt seg. Men­ne­ne had­de vold­tatt en for­svars­løs, fire­årig jen­te. I til­legg had­de de sam­men va­ert ho­ved­men­ne­ne bak det størs­te over­g­reps­fo­ru­met på in­ter­nett.

Fredag 15. sep­tem­ber sto de to 27 år gam­le men­ne­ne foran dom­me­ren i retts­sa­len i Rich­mond, Vir­gi­nia. De ble dømt til livs­va­rig feng­sel. «In­gen av dem kom­mer noen gang til å slip­pe ut. Ikke for­di de som Crazy­monk og War­head had­de dre­vet net­tets størs­te over­g­reps­fo­rum, men for­di de som Ben­ja­min og Pat­rick had­de vold­tatt en fire­åring», skri­ver VG. Jeg må inn­røm­me at jeg li­ker tan­ken på at de ald­ri kom­mer ut igjen.

I 2009 ble en fyr som jeg hus­ker vagt fra min barn­dom og skole­mil­jø i Bodø, ar­res­tert i det som ble be­skre­vet som en av nor­ges­his­to­ri­ens størs­te over­g­reps­sa­ker. Po­li­ti­et fryk­tet hundre­vis av ofre etter kart­leg­ging av man­nens in­ter­nett­ak­ti­vi­te­ter. Etter å ha lest sist helgs Vg-av­slø­ring, fant jeg fram den gam­le dom­men. Min jevn­gam­le sam­byg­ding ble dømt for over­grep mot el­le­ve mindre­åri­ge gut­ter. De al­vor­ligs­te for­hol­de­ne i sa­ken gjaldt vold­tekt av fle­re barn. Det ble fun­net 15–20 ti­mers vi­deo­opp­tak av over­grep mot tre gut­ter. Gjer­nings­man­nen ble dømt til sju års for­va­ring. Han kan va­ere en fri mann nå. Den tan­ken li­ker jeg ikke.

I USA vekt­leg­ger man nok sam­fun­nets øns­ke om rett­fer­dig­het (el­ler hevn, om man vil) ved dom­fel­lel­se mer enn man gjør her hjem­me. I til­legg er døds­straff til­latt. Beg­ge de­ler er høyst pro­ble­ma­tisk. I Nor­ge døm­mer vi for å be­skyt­te sam­fun­net fra de kri­mi­nel­le og av­skrek­ke and­re fra kri­mi­nel­le hand­lin­ger, men vi øns­ker også å til­bake­føre dem til et van­lig liv, hvis det er mu­lig. Hoved­vink­lin­gen i VGS av­slø­ring var imid­ler­tid ikke straffe­ut­må­lin­gen mot de to ho­ved­men­ne­ne, men hva ar­resta­sjo­nen had­de ført til. Aust­ralsk po­li­ti, i et land der sånt er lov, fikk ad­gang til å bru­ke men­ne­nes bru­ker­kon­to­er på nett­ste­de­ne der over­gri­pe­re og vold­tekts­menn plan­la og skrøt av sine ufat­te­li­ge hand­lin­ger. I et år drif­tet po­liti­fol­ke­ne fo­ru­me­ne. Un­der­cover satt de og spred­de over­g­reps­vi­deo­er mens de jak­tet på fle­re over­gri­pe­re.

Når fø­lel­se­ne skri­ker inni oss om at kast­re­ring er rik­ti­ge­re enn livs­tid, blir sju års feng­sel vel­dig smått. Men når man ten­ker på po­liti­folk som valg­te å jak­te på fle­re for­bry­te­re, «hevn» og straff i ste­det for å stop­pe plan­lag­te vold­tek­ter av barn, er det tross alt lett å ar­gu­men­te­re for den nors­ke retts­sta­tens prin­sip­per og etikk.

tre, ikke de­res aere!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.