Ytre høy­re inn i var­men igjen

Po­pu­list-pio­ne­rer kan få re­gje­rings­makt

Rogalands Avis - - Verden - TONE MAGNI FINSTAD VESTHEIM Tone.magni.finstad.vestheim@ dags­avi­sen.no

Se­bas­ti­en Kurz (31) ble uten­riks­mi­nis­ter i en al­der av 27 år. I mor­gen kan han bli Øs­ter­rike nye kans­ler – og øns­ke det ytre høy­re vel­kom­men inn i re­gje­rings­koa­li­sjon igjen.

I re­gje­ring?

Får den sis­te må­lin­gen før val­get rett, vil det kon­ser­va­ti­ve sen­trums­par­ti­et i re­gje­ring, Det øster­riks­ke folke­par­ti­et (ÖVP), få 33 pro­sent av stem­me­ne. Par­ti­et har kris­ten­de­mo­kra­tis­ke røt­ter, og sam­men­lig­nes med tys­ke Ange­la Mer­kels CDU.

Høyre­po­pu­lis­te­ne i Fri­hets­par­ti­et (FPÖ) kan kom­me på andre­plass, med 27 pro­sent, foran so­sial­de­mo­kra­te­ne i SPÖ, som sit­ter i re­gje­ring og kan ende opp med 23 pro­sent.

Men det er langt fra førs­te gang at ett av Euro­pas elds­te høyre­po­pu­lis­tis­ke par­ti­er er ak­tu­el­le for re­gje­rings­makt.

Sli­ta­sje

Kurz, som har flyt­tet eget par­ti til høy­re, ser ut til å vel­ge ytre høy­re fram for so­sial­de­mo­kra­te­ne. Det bry­ter med åre­lang tra­di­sjon med en stor­koa­li­sjon mel­lom kon­ser­va­ti­ve ÖVP og so­sial­de­mo­kra­te­ne, sier Wol­fan­go Picco­li, pre­si­dent for by­rå­et for ri­siko­ana­ly­se, Te­neo In­tel­li­gen­ce, iføl­ge NBC. Koa­li­sjo­nen mel­lom ÖVP og so­sial­de­mo­kra­te­ne er pre­get av sterk koa­li­sjons­sli­ta­sje og in­ter­ne stri­dig­he­ter. Det går så dår­lig at det må hol­des valg i na­sjo­nal­for­sam­lin­gen – ett år tid­li­ge­re enn ven­tet, sier Elin-so­fie Ne­sje Vest­li, Øs­ter­rike-eks­pert og pro­fes­sor ved Høg­sko­len i Øst- fold. Det er ikke len­ge si­den det var pre­si­dent­valg, med fle­re valg­om­gan­ger. I 2016 tap­te nem­lig FPÖS kan­di­dat Nor­bert Ho­fer med åtte pro­sent mot den uav­hen­gi­ge kan­di­da­ten, og tid­li­ge­re le­de­ren av det grøn­ne par­ti­et, Alex­an­der Van der Bel­len.

– De fles­te øster­ri­ke­re har stemt fle­re gan­ger i lø­pet av to år enn de har gjort i lø­pet av sitt voks­ne liv. Nå øns­ker folk en re­gje­ring som kan sam­ar­bei­de, ikke bare krang­le, sier Vest­li.

Pio­ne­rer

Fri­hets­par­ti­et om­ta­les som pio­ne­rer for det ytre høy­re i Euro­pa. Det er Vest­li enig i.

– De opp­sto tid­lig som par­ti, og har en ut­bygd politikk på man­ge om­rå­der. De er ikke et ens­aks­par­ti som AFD i Tysk­land, og det blir for en­kelt å si at de er et rent pro­test­par­ti. De fav­ner bre­de­re enn AFD, sier Vest­li.

Nå kan par­ti­et ende opp med lan­dets vise­kans­ler. Fri­hets­par­ti­et var opp­rin­ne­lig et li­be­ra­lis­tisk par­ti, men un­der den nå av­døde Jörg Hai­der tok det en mer po­pu­lis­tisk og inn­vand­rings­kri­tisk ret­ning – og hav­net i re­gje­ring. Hai­ders for­eld­re var med­lem av na­zist­par­ti­et, og selv ble han kri­ti­sert for å ta nazi­po­li­tikk og anti­sem­mi­tis­me i for­svar.

Al­le­re­de un­der val­get i 1999 fikk det 26.9 pro­sent, og slo da de kon­ser­va­ti­ve. Par­ti­et hav­net i re­gje­ring med ÖVP 2000tal­let, tak­ket va­ere den om­strid­te po­li­ti­ke­ren Hai­der, som gjor­de par­ti­et til et fol­ke­lig, yt­ter­lig­gå­en­de po­pu­list­par­ti.

Men re­gje­rings­del­ta­kel­sen ble in­gen suk­sess, og par­ti­et slet med å be­va­re sin sta­tus som an­ti-eli­te-par­ti i re­gje­rings­pe­rio­den 2002–2006. Øs­ter­rike ble også sank­sjo­nert av EU for å ha slup­pet po­pu­lis­te­ne inn i re­gje­ring, sier Vest­li. Men par­ti­et mis­tet stem­pel­et som pa­ria­kas­te i øster­riksk politikk, skri­ver De­ut­sche Wel­le.

ØS­TER­RIKE: Fri­hets­par­ti­et har va­ert pio­ne­rer for po­pu­lis­te­ne i Euro­pa, me­ner eks­pert. I mor­gen kan inn­vand­rings­skep­ti­ker­ne igjen hav­ne i re­gje­ring.

Po­pu­lis­men er ikke død, men nes­te trinn for po­pu­lis­men er ak­sep­ta­bel po­pu­lis­me.

Car­s­ten Brze­ski, sjef­øko­nom

Gjen­nom­slag

Par­ti­et har langt på vei fått gjen­nom­slag for sin islam­kri­tis­ke politikk. For­bu­det mot an­sikts­dek­ken­de plagg er nå gjel­den­de lov i Øs­ter­rike. Parti­le­de­ren Heinz-chris­ti­an Stra­che har bedt om inn­vand­rings­stopp til lan­det etter flykt­ning­kri­sen, noe som får støt­te blant man­ge vel­ge­re. Han har i til­legg sam­men­lig­net det mis­lyk­ke­de kup­pet i Tyr­kia med bren­nin­gen av den tys­ke riks­da­gen i NaziTysk­land.

Kans­ler­fa­vo­rit­ten Kurz har gitt par­ti­et be­skjed om at det må leg­ge fra seg tan­ken om noe «Öxit» (øster­riksk ut­gang fra EU), der­som de skal sit­te i re­gje­ring med ham. Stra­che har nå også åpent av­vist noe «Öxit».

Det kan by på pro­ble­mer for Macron og Mer­kels Eu-re­form.

– De er kri­tis­ke til Mer­kel. FPÖ øns­ker også end­rin­ger i EU. Men de vil ikke gå ut av unio­nen, tror Vest­li.

Kom­mer det inn­vand­rings­kri­tis­ke og islam­fiendt­li­ge par­ti­et i re­gje­ring, vil det pres­se på for en tøf­fe­re lin­je for in­te­gre­ring av inn­vand­re­re og kon­troll med EUS eks­ter­ne gren­ser. Sam­ti­dig er par­ti­et enig med so­sial­de­mo­kra­te­ne i vel­ferds­spørs­mål.

– Men de vil at so­sia­le ytel­ser skal de­les inn i uli­ke ka­te­go­ri­er, der mest skal gå til øster­ri­ke­re og Eu-bor­ge­re, og i mind­re grad til tredje­lands­bor­ge­re, sier Vest­li.

I lik­het med de tys­ke so­sial­de­mo­kra­te­ne, må øster­ri­ker­ne tro­lig vel­ge en ny ret­ning.

– De må re­ori­en­te­re seg og stil­le spørs­må­let: hvor er plas­sen for so­sial­de­mo­kra­ti­et i dag? sier Vest­li.

Øs­ter­rike er et av lan­de­ne i Euro­pa der mot­stan­den mot å ta imot flykt­nin­ger har va­ert ster­kest. Lan­det ba Europa­kom­mi­sjo­ne­ne om å bli unn­tatt fra EUS pla­ner om å re­lo­ka­li­se­re 160.000 flykt­nin­ger etter å ha tatt imot 90.000 i 2015. De har pro­ble­mer med å in­te­gre­re flykt­nin­ge­ne de har tatt imot til nå, sier Vest­li. Inn­vand­rings­mot­stand har flyt­tet ÖVP mot høy­re, men ver­ken so­sial­de­mo­kra­te­ne i SPÖ, de grøn­ne i Grü­ne el­ler par­ti­et Ne­os har flyt­tet seg til høy­re.

Imens me­ner fle­re ana­ly­ti­ke­re me­ner EU so­ver i ti­men: Igjen kan Øs­ter­rike bli det lan­det i kjer­nen av euro­sone­lan­de­ne som har et po­pu­list­par­ti i re­gje­ring, ad­va­rer Car­s­ten Brze­ski, en tysk sjef­øko­nom.

– På tam­pen av et år der po­pu­list­par­ti­er har tru­et hele euro­so­nens over­le­vel­se, kan det øster­riks­ke val­get bli en in­ter­es­sant peke­pinn for hele euro­so­nen: po­pu­lis­men er ikke død, men nes­te trinn for po­pu­lis­men er ak­sep­ta­bel po­pu­lis­me, sier øko­no­men.

SER TIL YTRE HØY­RE – IGJEN: Det kon­ser­va­ti­ve po­li­tis­ke stjerne­skud­det Se­bas­ti­an Kurz (31, i midt­en) kan igjen vel­ge det ytre høy­re i re­gje­ring, her med parti­le­der Heinz-chris­ti­an Stra­che(t.h.), fram­for so­sial­de­mo­kra­te­ne i SPO og Chris­ti­an Kern (t.v.).

FOTO: LEONHARD FOEGER/NTB SCANPIX

FOTO: NTB SCANPIX

OM­STRIDT: Den nå av­døde parti­le­de­ren Jörg Hai­der, som had­de nazi-sym­pa­ti­er, sik­ret po­pu­lis­te­ne re­gje­rings­makt.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.