Hel­ler en lang enn en sis­te rei­se

Kjell Erik Kil­li-olsen er i ferd med å flyt­te hjem, fra Frank­ri­ke til Nor­ge. Ut­stil­lin­gen i Gal­le­ri Brandstrup er førs­te steg på den lan­ge rei­sen.

Rogalands Avis - - Helg - LARS ELTON Kunst­kri­ti­ker KUNST lars@elton.no

KUNST Kjell Erik Kil­li-olsen: «The Long Jour­ney» Gal­le­ri Brandstrup, Oslo, 12/10 – 5/11

«The Long Jour­ney» er hans førs­te se­pa­rat­ut­stil­ling i Nor­ge på syv år, og tit­te­len pe­ker (selv­føl­ge­lig) også mot noe stør­re enn flytte­las­set han har med seg fra slot­tet i Frank­ri­ke. Det opp­le­ves ikke som han har va­ert len­ge borte, for Kjell Erik Kil­li-olsen (født 1952) er en så ru­ven­de skik­kel­se i norsk kunst­liv at han ald­ri for­svin­ner helt ut av syns­fel­tet. Han har satt sitt preg på norsk og in­ter­na­sjo­nalt kunst­liv si­den 1980tal­let. Den sto­re in­stal­la­sjo­nen «Sala­man­der­nat­ten», som ble la­get til Sao Pau­lo-bien­na­len i 1989 (som også ble vist på He­nie On­stad kunst­sen­ter i 2005), er et uom­tvis­te­lig høyde­punkt, både i hans kar­rie­re og i ny­ere norsk kunst­his­to­rie.

Det har ikke ak­ku­rat va­ert stil­le rundt Kjell Erik Kil­li-olsen si­den hel­ler. Men, gitt den syv år lan­ge pau­sen, trod­de jeg at gal­le­ri­et også vil­le ta i bruk sitt and­re lo­ka­le rett over ga­ten. Det gjør de ikke, og der­for er ut­stil­lin­gen på Gal­le­ri Brandstrup na­er­mest «be­skje­den». An­før­sels­teg­ne­ne er der for­di en kunst­ner som stil­ler med over 20 sto­re olje­ma­le­ri­er og en hånd­full skulp­tu­rer utvil­somt blir vel­dig syn­lig. Og syn­lig- he­ten er det ab­so­lutt ikke noe i vei­en med. Blant an­net har Af­ten­pos­ten sendt psy­kia­ter-pro­fes­sor-for­fat­ter-jour­na­list Finn Skår­de­rud til Frank­ri­ke for å skri­ve et fle­re si­der langt in­ter­vju.

Bil­de­ne har en an­nen type dyb­de enn in­ter­vju­et. Kjell Erik Kil­li-olsen er en kunst­ner som tar all ver­dens li­del­se inn over seg. Ut­stil­lin­gen rom­mer mye en­som­het og ska­der på kropp og sinn. Blott­lag­te kjønns­or­gan er ikke fullt så frem­tre­den­de i den­ne ut­stil­lin­gen som de til ti­der har va­ert tid­li­ge­re. Men det er fort­satt mye syk hud. I ma­le­ri­et «Hun som be­skyt­ter sko­gen» un­der­sø­ker en rød fugl et kra­ter på en kvin­nes kinn. Sam­ti­dig er fle­re av fi­gu­re­ne (del­vis) på­kledd, for ek­sem­pel kvin­nen i det sen­tra­le bil­det «Den lan­ge rei­sen II». Hun hol­der en li­ten kof­fert, na­er­mest en le­ke­tøys­kof­fert, i hån­den, og på den er det malt et lite hus i sko­gen. Fa­mi­lie­idyl­len som den­ne ty­pen barne­teg­nin­ger van­lig­vis gjen­gir, er her byt­tet ut med ere­mitt(kunst­ner)ens be­hov for en­som­het og kon­temp­la­sjon.

Til tross for alt det­te opp­le­ver jeg «The Long Jour­ney» som en po­si­tiv ut­stil­ling. Jeg kan ikke vite hvor­dan du vil rea­ge­re, men jeg ser et in­ter­esse­vek­ken­de og kom­pli­sert billed­uni­vers med et mang­fold av his­to­ri­er og skjebner. Ut­trykk, de­tal­je­ring og te­ma­tikk til­hø­rer – uten tvil – Kjell Erik Kil­liolsen, sam­ti­dig som det er en ny frisk­het over en stor del av ma­le­ri­ene. Jeg opp­le­ver at det er et nytt og stør­re spenn i den­ne ut­stil­lin­gen, fra det ly­se og farge­in­ten­se til det vel­dig mør­ke.

Med litt av­stand i tid er det de ly­se si­de­ne som sit­ter fremst i min­net. Men mør­ket er de­fi­ni­tivt ikke lett å glem­me, det hel­ler. Ut­pens­lin­ge­ne av klaus­trofo-

bis­ke land­skap som er tett be­fol­ket av an­sik­ter («Bak spei­let i den lil­le hal­len» og «Kja­er­lig hil­sen»), pluss skrem­men­de bil­der med skri­ken­de mas­ker («Skue­spil­ler­in­nen som ikke vil­le trek­ke seg til­ba­ke») – alt det­te er ikke ak­ku­rat eg­net til å heve hu­mø­ret. Det er hel­ler ikke mye moro når fi­gu­re­ne i «Jeg els­ker deg» ven­der ryg­gen til hån­den som de­spe­rat stik­ker opp av van­net i et sis­te for­søk på å bli red­det fra druk­nings­dø­den.

Men jeg nek­ter å la meg trek­ke ned. Spen­net i den­ne ut­stil­lin­gen gjør det mu­lig å leve med de mør­ke ele­men­te­ne. For meg blir det­te ald­ri en de­pri­me­ren­de ut­stil­ling. Til tross for en grunn­leg­gen­de, dys­ter te­ma­tikk er det mye po­si­tivt å si om bil­de­ne. De er både farge­gla­de og farge­ster­ke, noe som står i stil til den ster­ke ut­trykk­s­vil­jen. Og bil­de­ne er form­full­end­te i den for­stand at det saer­pre­ge­de hånd­ver­ket gir bil­de­ne en auto­ri­tet som he­ver dem over spørs­må­let om godt og vondt, vak­kert og stygt. Det ut­trykk­s­mes­si­ge mang­fol­det i den­ne ut­stil­lin­gen opp­le­ves som en opp­sum­me­ring av fle­re ti­års his­to­rie. Kjell Erik Kil­li-olsen har va­ert ute på man­ge rei­ser, og den­ne ut­stil­lin­gen vi­ser at han har en stor rygg­sekk av er­fa­rin­ger som han grei­er å om­set­te i bil­der som be­rø­rer gjen­nom sin all­menn­men­nes­ke­li­ge for­tel­lin­ger. Der­for er det å håpe at han ikke slut­ter å rei­se, selv om han nå har kjøpt en gam­mel stor­gård i Vågå. Hel­dig­vis skal han også byg­ge opp et kunst­sen­ter i føde­byen Trond­heim, så noen pen­de­l­rei­ser må det nød­ven­dig­vis bli.

Kjell Erik Kil­li-olsen er til­ba­ke med se­pa­rat­ut­stil­ling i Nor­ge etter syv års pau­se. Ut­stil­lin­gen i Gal­le­ri Brandstrup tel­ler både ma­le­ri­er og skulp­tu­rer, og Dags­avi­sens an­mel­der er be­geist­ret av spen­net kunst­ne­ren trek­ker opp mel­lom det ly­se og det mør­ke

«Den lan­ge rei­sen II» er et sen­tralt bil­de i ut­stil­lin­gen. Det rom­mer en spe­si­ell farge­ska­la i kom­bi­na­sjon med Kjell Erik Kil­li-ol­sens saer­pre­ge­de ut­trykk.

FOTO: TROND A. ISAK­SEN/GAL­LE­RI BRANDSTRUP

Det er man­ge po­si­ti­ve ele­men­ter i ut­stil­lin­gen. «Hun som be­skyt­ter» er en av fle­re tit­ler som pe­ker i en po­si­tiv ret­ning.

FOTO: TROND A. ISAK­SEN/GAL­LE­RI BRANDSTRUP

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.