Klokt å ten­ke nytt

MIDTØSTEN: Fem til­tak for be­skyt­tel­se av flykt­nin­ger i Li­ba­non.

Rogalands Avis - - Kronikk -

ROBERT WOOD

Konsulent Clin­gen­dael Insti­tute

ANA UZELAC

Se­nior­fors­ker, Clin­gen­dael Insti­tute

JOS MEESTER

Fors­ker, Clin­gen­dael Insti­tute Med den nye stra­te­gi­en for norsk hu­ma­ni­ta­er politikk øns­ker uten­riks­mi­nis­ter Ine Erik­sen Sørei­de og ut­vik­lings­mi­nis­ter Ni­ko­lai Astrup ny­tenk­ning rundt norsk hu­ma­ni­ta­er inn­sats. En ho­ved­prio­ri­tet i stra­te­gi­en er be­skyt­tel­se av men­nes­ker i kri­se og kon­flikt – og på flukt. Li­ba­non mot­tar mest norsk hu­ma­ni­ta­er bi­stand av de re­gio­na­le verts­lan­de­ne, men li­ke­vel har kva­li­te­ten av be­skyt­tel­se i Li­ba­non va­ert sterkt nedad­gå­en­de de sis­te åre­ne. Det er der­med klokt å ten­ke nytt rundt norsk hu­ma­ni­ta­er bi­stand. For norsk hu­ma­ni­ta­er politikk i Li­ba­non bør det­te in­ne­ba­ere en brei­ere po­li­tisk til­na­er­ming til si­tua­sjo­nen, som rom­mer mer enn tek­nis­ke dis­ku­sjo­ner med Erik­sen Sørei­de og Astrups kol­le­ga­er.

For flykt­nin­ger er be­skyt­tel­se vik­tig for­di det gir mu­lig­het til å kun­ne for­sør­ge seg selv og leve ver­di­ge liv. Nor­ge har va­ert en ak­tiv på­dri­ver for den nye glo­ba­le platt­for­men for flykt­nin­ger som skal leg­ges frem for FNS ge­ne­ral­for­sam­ling i høst. I tråd med det­te har re­gje­rin­gen et ut­talt øns­ke om å styr­ke en bi­stands- og ut­vik­lings­po­li­tikk som lar flykt­nin­ger ta grep om egne liv, i på­ven­te av va­ri­ge løs­nin­ger. I en ny­lig pub­li­sert forsk­nings­rap­port spør vi hvor­for flykt­nin­gers be­skyt­tel­se i Li­ba­non re­du­se­res, sam­ti­dig som de euro­pe­is­ke bi­stands­mid­le­ne øker. Euro­pe­isk di­plo­ma­tisk inn­sats og fi­nan­si­ell støt­te har ikke ført til økt grad av be­skyt­tel­se, selv om det­te er et ut­talt mål. Si­tua­sjo­nen er så al­vor­lig at en rek­ke or­ga­ni­sa­sjo­ner, blant dem Flykt­ning­hjel­pen, vars­ler at sy­ris­ke flykt­nin­ger ri­si­ke­rer å bli tvun­get til­ba­ke til et hjem­land som er langt fra trygt.

Euro­pe­is­ke do­no­rer møter to ut­ford­rin­ger i ar­bei­det for be­skyt­tel­se av flykt­nin­ger i Li­ba­non. For det førs­te kom­mer de fles­te sy­rer­ne fra om­rå­der do­mi­nert av sun­ni­is­lam. Til­stede­va­er­el­sen av mer enn én mil­lion sy­ris­ke flykt­nin­ger er der­for sva­ert be­tent i både po­li­tisk og demo­gra­fisk for­stand, all den tid grunn­la­get i den li­ba­ne­sis­ke grunn­lo­ven er makt­for­de­ling mel­lom krist­ne, sun­ni- og sjia­mus­li­mer, ba­sert på grup­pe­nes re­la­ti­ve stør­rel­ser. Det­te for­kla­rer hvor­for man­ge li­ba­ne­sis­ke po­li­ti­ke­re av­vi­ser in­te­gre­ring av flykt­nin­ger som en va­rig løs­ning. For det and­re ek­sis­te­rer det to li­ba­ne­sis­ke nar­ra­tiv som for­hind­rer be­skyt­tel­se. Først fore­stil­les Li­ba­non som et of­fer, både po­li­tisk og øko­no­misk, for flykt­ning­kri­sen. Vår forsk­ning vi­ser imid­ler­tid at Li­ba­non had­de sto­re øko­no­mis­ke ut­ford­rin­ger også før flykt­ning­kri­sen og at det er vans­ke­lig å etab­le­re år­saks­sam­men­hen­ger mel­lom flykt­nin­ger og nedad­gå­en­de øko­no­mi. Nar­ra­tiv num­mer to re­flek­te­rer li­ba­ne­sisk for­stå­el­se av euro­pe­isk flykt­ning­po­li­tikk – hvor­for skal Li­ba­non ta imot flykt­nin­ger når Euro­pa ikke gjør det?

Når den nors­ke re­gje­rin­gen nå sig­na­li­se­rer at de vil ten­ke nytt for å styr­ke be­skyt­tel­se av flykt­nin­ger i land som Li­ba­non, har vi fem for­slag til hvor­dan

det­te kan gjø­res:

For det førs­te bør nors­ke myn­dig­he­ter ak­sep­te­re at i Li­ba­non er flykt­nings­pørs­må­let – ufra­vi­ke­lig – et po­li­tisk spørs­mål. Flykt­nin­ge­nes si­tua­sjon av­gjø­res i stor grad av po­li­tis­ke drag­kam­per i Li­ba­non. Det fin­nes der­for in­gen «nøy­tral» stra­te­gi for å opp­nå ef­fek­tiv be­skyt­tel­se. En hu­ma­ni­ta­er stra­te­gi må også va­ere en po­li­tisk stra­te­gi. Det­te in­ne­ba­erer kon­takt med uli­ke lag av den li­ba­ne­sis­ke be­folk­nin­gen, og de­res re­pre­sen­tan­ter. Nors­ke myn­dig­he­ter, og and­re do­no­rer, kan ikke be­gren­se sin ak­ti­vi­tet til for­mel­le ka­na­ler ale­ne, men må gå i møte med de na­sjo­na­le, po­li­tis­ke for­hol­de­ne. Det­te vil va­ere en kon­flikt­sen­si­tiv til­na­er­ming for å opp­nå be­skyt­tel­se av flykt­nin­ger. For det and­re kan do­no­rer iden­ti­fi­se­re prag­ma­tis­ke ak­tø­rer som er in­ter­es­sert i kryss-sek­te­ris­ke sam­ar­beids­løs­nin­ger. Fram­gangs­må­ten bør va­ere å ana­ly­se­re po­li­tis­ke og øko­no­mis­ke in­ter­es­ser til sen­tra­le ak­tø­rer, he­r­under nøk­kel­per­soner i pri­vat na­e­rings­liv, po­li­tis­ke mel­lom­menn og inn­fly­tel­ses­rike by­rå­kra­ter. Sli­ke ak­tø­rer må inn­lem­mes i en po­li­tisk stra­te­gi for be­skyt­tel­se av flykt­nin­ger.

For det tred­je er det vik­tig å kart­leg­ge ak­tø­rer som har, og kan ha, ne­ga­tiv inn­fly­tel­se på kva­li­te­ten av be­skyt­tel­se i Li­ba­non. Det­te er sa­er­lig vik­tig siden den nye glo­ba­le platt­for­men for flykt­nin­ger sø­ker å knyt­te be­skyt­tel­se sammen med øko­no­misk re­form i verts­lan­det. Po­si­ti­ve syner­gi­ef­fek­ter er mu­li­ge, men nøk­kel­ak­tø­rer, for ek­sem­pel po­li­ti­ke­re, kan se øko­no­misk re­form som en trus­sel mot egen po­si­sjon og inn­fly­tel­se i spe­si­fik­ke øko­no­mis­ke sek­to­rer. I så til­fel­le blir vil­jen til å be­skyt­te flykt­nin­ger re­du­sert pa­ral­lelt.

For det fjer­de er det nød­ven­dig å gjene­tab­le­re no­en røde lin­jer i be­skyt­tel­sen av flykt­nin­ger i Li­ba­non og re­gio­nen: over­for Li­ba­non bør nors­ke myn­dig­he­ter be­gyn­ne med å 1) slå fast at non-re­foul­ment – å ikke re­tur­ne­re flykt­nin­ger til fare, er et ufra­vi­ke­lig prin­sipp, 2) in­sis­te­re på en be­trak­te­lig øk­ning i flykt­nin­gers til­gang til lov­lig opp­hold, iden­ti­fi­ka­sjons­pa­pi­rer og skole­gang ut­over barne­sko­le, og 3) for­lan­ge en slutt på tra­kas­se­ring og vil­kår­lig ar­resta­sjon av flykt­nin­ger. Dis­se prin­sip­pe­ne er sen­tra­le, og godt for­ank­ret i både de in­ter­na­sjo­na­le men­neske­ret­tig­he­te­ne og i flykt­nin­g­ret­ten.

Sist, men ikke minst, bør Nor­ge re­vur­de­re an­tall kvote­flykt­nin­ger som blir til­budt gjen­bo­set­ting. Det­te gjen­spei­ler ån­den i den nye glo­ba­le platt­for­men for flykt­nin­ger, men vil også re­du­se­re le­gi­ti­mi­te­ten til li­ba­ne­sis­ke ak­tø­rer som vi­ser til euro­pe­isk mot­vil­je mot flykt­nin­ger for å for­sva­re egen politikk.

Sist, men ikke minst, bør Nor­ge re­vur­de­re an­tall kvote­flykt­nin­ger som blir til­budt gjen­bo­set­ting.

Når re­gje­rin­gen nå skal ta med seg den nye stra­te­gi­en for norsk hu­ma­ni­ta­er politikk i ar­bei­det for mer be­skyt­tel­se av folk på flukt i Li­ba­non, bør de ta hen­syn til den po­li­tis­ke rea­li­te­ten som er år­sak til flykt­nin­ge­nes vans­ke­li­ge si­tua­sjon. Å ut­for­me en po­li­tisk og hu­ma­ni­ta­er stra­te­gi som tar høy­de for det­te bør va­ere en del av en hel­het­lig og kon­flikt­sen­si­tiv re­spons. Sam­ti­dig må røde lin­jer som non-re­foul­ment heg­nes om. Hvis økt be­skyt­tel­se i Li­ba­non kan opp­nås ved også å ta imot fle­re kvote­flykt­nin­ger i Nor­ge, bør det­te vur­de­res.

FOTO: TO­RE MEEK/NTB SCANPIX

BEIRUT: Nor­ges stats­mi­nis­ter Er­na Sol­berg be­søk­te i 2015 en sko­le i Li­ba­non hvor sy­ris­ke flykt­ning­barn blant an­net la­erer en­gelsk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.